Det eneste håpet var nye organer
Etter 16 måneder kom telefonen hun hadde ventet på. Et lykketreff kalte legene det.
Nye A-magasinet fyller 15 år og har hentet frem noen av de mest leste sakene fra arkivet. Vi fulgte Katrine i ett år. Nederst i saken kan du lese hvordan det går med Katrine i dag, tre år etter at saken sto på trykk.
Døgnet rundt hadde Katrine Håkstad våket over mobiltelefonen og reservetelefonen som alltid lå i vesken. Kom de til å ringe om natten? I sommerferien? En hverdag? På julaften?
Det kunne ingen svare på. Heller ikke på om de i det hele tatt kom til å ringe.
Telefonen lå til lading på gulvet ved siden av hotellsengen da den ringte. Klokken var 8.14 en søndag morgen, ved siden av henne lå kjæresten og sov. Fortumlet grep hun den.
– Vi tror vi har funnet noen lunger til deg, sa mannen i den andre enden.
Katrine Håkstad satte seg godt til rette i hotellsengen. Så ringte hun døtrene på Facetime:
– Jeg har fått Telefonen!
– Mamma, tuller du?!
– Er det ikke fantastisk?
Pusten gikk i raske, korte åndedrag, hele tiden gjennom en slange som var festet i neseborene. Det var som om hun knapt fikk puste.
Met ett ble hun alvorlig. Flere pasienter har opplevd bomturer. Hun holdt telefonen med begge hendene.
– Men nå må vi huske på at det kan hende at lungene ikke kan brukes, ikke sant – sånn at dere ikke blir altfor skuffet hvis det ikke går. Men de har i alle fall funnet noen lunger.
Les hele saken med abonnement