Vinskolen: Handling som faktisk hjelper

Elsker du vin samtidig som du vil bidra positivt til miljøet? Her er enkle grep som virkelig monner i klimaregnskapet.

For mange begynner inntrykket å feste seg allerede i det de holder en tung glassflaske i hånden. Følelsen av luksus. Kvalitet. Tyngde. Kjenner du deg igjen? Hjernen spiller deg et puss. For å si det sånn: Mye ræl kan tappes på tunge flasker. Men forestillingen om at tyngde er uløselig knyttet til kvalitet, bremser den sårt tiltrengte emballasje-revolusjonen. Så hvis jeg bare skal gi deg ett eneste konkret tips til miljøtiltak som faktisk monner, er det dette: bli venn med lette flasker. Kjapt.

Vin er unntaket.

Vi hadde ikke tolerert en sånn vanvittig sløsing med emballasje på andre produkter, hadde vi vel? Tenk om du kjøpte deg en sofa, og emballasjen veide mer enn møbelet. Men akkurat det er realiteten når det kommer til vin. Innholdet veier oftest 750 gram. De tyngste panser-flaskene veier 1,5 kilo. Emballasjen skal transporteres over store strekninger, med alt hva det innebærer av utslipp. Men det er returen som etterlater størst avtrykk. Hadde vi kunnet pante flasken, vaske den i Norge og returnere den til markedet, hadde problemet vært noe redusert. Situasjonen er denne: Flasken knuses og smeltes om på 1250 grader. Smelteverkene bruker energi, og den er sjelden ren. Som regel kommer varmen fra kull eller olje. Jo lenger unna flasken er produsert, desto verre er det. Så hvorfor går overgangen til lettere emballasje langsommere enn forventet?

• Se Ingvild Tennfjords vinanbefalinger lenger nede i saken.