A-magasinet

- Det er ikke alle som klarer rock ’n' roll-livet. Sånn er det bare.

Amy Winehouse, Kurt Cobain, Jimi Hendrix, Janis Joplin og Jim Morrison. Alle er medlemmer i en nitrist klubb.

  • Asbjørn Bakke
  • Jan Gunnar Furuly
    Journalist

Seattle, april 1994: Den 27 år gamle mannen blir funnet liggende på gulvet, med skuddsår i hodet og en hagle ved siden av seg. Rundt venstre håndledd har han fortsatt armbåndet fra rehabiliteringsklinikken han forlot noen dager tidligere.

Kurt Cobain er død.

Da Nirvana-frontfigurens mor, Wendy O’Connor, får bekreftet sine verste antagelser, utbryter hun:

— Nå har han dratt og blitt medlem av den idiotiske klubben. Jeg sa han ikke måtte gjøre det.

Nye filmer om Cobain og Winehouse

Klubben hun snakket om, er myteomspunnet.

LES CECILIE ASKER:

Les også

"Det blir ikke varige rockemyter ut av slitne stemmebånd og kroniske senebetennelser"

Det er den såkalte «27-klubben», bestående av artister som døde 27 år gamle. Da musikkelskere verden over opplevde at Jimi Hendrix, Janis Joplin og Jim Morrison alle gikk bort innen en tidsperiode på ni måneder, 27 år gamle, fikk den grobunn.

Det er flere på listen. Mange av artistene var på toppen eller på vei mot toppen av karrièren da de døde. En gjenganger blant dødsårsakene: Rus.Kurt Cobains historie er gjenfortalt i Brett Morgens ferske og kritikerroste dokumentarfilm Cobain: Montage of Heck , og under Cannes-festivalen tidligere denne uken viste regissøren Asif Kapadia frem sin nye film Amy , om britiske Amy Winehouse som ble funnet død i sitt hjem i Nord-London 23. juli 2011. Alder: 27 år. I en av sine mest kjente sanger, «Rehab», synger hun:

They tried to make me go to rehab/

I said, «no, no, no»

I don't ever want to drink again/

I just, oh, I just need a friend

Winehouse døde av alkoholforgiftning. Alene.

— Alle er medskyldigeAftenposten møtte energiske, hurtigsnakkende og dresskledde Kapadia i den franske filmbyen søndag.

— Vi er alle medskyldige i denne tragedien. Vi delte paparazzi-bildene og videoene der hun var så ruset at hun ikke klarte å synge, sier regissøren. I dokumentarfilmen får han frem utviklingen Winehouse gikk gjennom; fra å være ung, uhyre talentfull, håpefull og smart til å bli bulemisk, rusherjet, narkotikamisbrukende og fotfulgt av paparazzifotografer som gjerne dultet borti henne for å fremprovosere en reaksjon.

— Jeg vil at denne filmen skal være en oppreisning av mennesket Amy Winehouse. Jeg er selv fra Nord-London. Hun kunne like gjerne ha vært en nabojente.

I Amy viser Asif Kapadia at obdusentene bærer båren med Winehouses lik ut av hjemmet hennes. Utenfor har det samlet seg fans som roper: «Rest in peace. We love you».

Gift, svømmebasseng, oppkast

«27 Club» har fått og får fortsatt mye oppmerksomhet. På nettsiden forever27.co.uk kan man kåre «de fem beste 27-erne gjennom historien» eller kjøpe T-skjorte og kaffekopp med 27-motiv på. I 2008 laget regissøren Erica Dunton spillefilmen The 27 Club, der Joe Anderson spiller en rockestjerne hvis bandkollega dør av en overdose. Hvor gammel han var? Ja, nettopp.

Men virkeligheten er ille nok.

Oktober 1970: Jimi Hendrix er død. Venner bærer kisten hans ut fra kirken i Seattle.

På de aller fleste «27-listene» er den brasilianske komponisten Alexandre Levy (død 1892) nevnt først. Hva mannen som var tidlig ute med å fusjonere klassisk musikk med brasilianske rytmer døde av, er uklart, men han skal ikke ha hatt en kjent sykdomshistorie. Så er det bluesartisten Robert Johnson, død i 1938. Han skal ha blitt forgiftet. Av en sjalu ektemann.Rolling Stones-gitaristen Brian Jones ble dratt opp fra bunnen av et svømmebasseng i 1969. Jimi Hendrix fant de kvalt av sitt eget oppkast i 1970. Noen måneder senere var det Janis Joplins tur, død av en overdose heroin på et motell i Los Angeles. Året etter: Jim Morrison, funnet død i et badekar i Paris.

Alder? 27, 27, 27, 27, 27 og 27.

— Gi litt faen

Onsdag denne uken: På Popsenteret i Oslo står kunstnerisk leder Paal Ritter Schjerven foran et enormt flipperspill. Installasjonen er laget av Christopher Nielsen, broen til Joachim «Jokke» Nielsen. I kunsten dukker to tall opp:

Paal Ritter Schjerven foran Christopher Nielsens flipper-kunstverk på popsenteret i Oslo. Over Schjervens hode kan man se tallene 27 og 36.

Det ene er 27, en direkte referanse til døde legender i musikkverdenen. På den andre står det 36. Så gammel ble Christopher Nielsens bror.

Musikkstjerner kan lide under et høyt stressnivå i miljøer hvor alkohol og narkotika er svært tilgjengelig

«Jeg pleier å si at krisealderen for popstjerner er 27 og 36 år», sa Nielsen til Aftenposten da spillet ble lansert for fire år siden.

I en vitenskapelig artikkel fra 2007, som omhandler prisen for berømmelse og for tidlig død, konkluderer forfatter Mark A. Bellis:

«Musikkstjerner kan lide under et høyt stressnivå i miljøer hvor alkohol og narkotika er svært tilgjengelig. Det kan lede til helseskapende, risikabel oppførsel. Deres oppførsel kan også influere folk som ønsker å bli stjerner, eller dedikerte fans. Et samarbeid mellom helse— og musikkindustrien bør fokusere på å bedre artistenes helse og hvordan de fremstår som rollemodeller for befolkningen.»

— Mange artister når kanskje et naturlig maksnivå i karrièren et sted mellom 25 og 35 år, sier Paal Ritter Schjerven mens han studerer flipperspillet.

— I en hard og personlig fokusert industri som musikkbransjen, faller noen fra i kaoset de tidvis lever i, sier han.

- Hvorfor er rus og «tidlig død» en del av greia til rockmusikerne?

— Det er vanskelig å si om det er fordi det er et yrke som til en viss grad tiltrekker seg en type mennesker, eller om det er noe selve rockelivet fremkaller hos noen. Det kan nok være en kombinasjon, i og med at en god del artister går veldig inn i å leve livet som artist – på godt og vondt. Noen vil forsterke det kicket de får ved å stå på en scene, andre vil kanskje døyve det litt.

Jim Morrison, død 1971. En av rockens mest ikoniske frontfigurer, sexy og salgbar i mange tiår etter sin død. Den vakre rikmannssønnen, poeten, sangeren og rockerabulisten fikk aldri grep om livet.

— Hvordan er livsstilen generelt blant norske musikere?- De fleste er seriøse og fine mennesker som brenner for det de driver med. Noen ganger er de nesten for profesjonelle til at du kan tro de driver med rock. På en måte blir jeg litt glad for at noen klarer å kombinere dette med å gi litt faen også. Deler av spesielt rocken og hiphopen skal og bør fremdeles være litt farlig og ukontrollert – uten at jeg på noen måte går og håper det skal gå rett utfor med våre sterkeste artister. Vi kan jo ikke bare ha velutdannede rockere og dannede hiphopere på kunstnerstipend om det skal bli noe opprør i og spark fra musikklivet, sier Ritter Schjerven.

Melder pass, har ikke anledning

Lev fort, dø ung, bli et vakkert lik. Musikkbransjen er full av hedonistiske myter. Også i Norge.

Kjartan Kristiansen fra DumDum Boys fortalte i NRK-programmet Lydverket i 2004 at han hadde vært heroinist i mange år. Turboneger-frontfiguren Hank von Helvete røpet i en bok i 2012 at han hadde tatt artium på Bjørknes – i heroinrus. Samme år ble Rune Rudberg fersket på et hotellrom i Skien med et mindre parti kokain og en relativt stor mengde GHB. I 2008 skrev Quart-festivalens tidligere pressesjef at festivalen drev med «en systematisk leveranse av alle former for dop til gjester, artister, journalister og de som måtte ønske det».

Men: Det er ikke sånt man snakker om i tide og utide.

— Jeg melder pass, sier den tidligere Madrugada-bassisten Frode Jacobsen da Aftenposten ringer og spør.

— Har dessverre ikke anledning, melder artisten Ida Maria Børli Sivertsen, som i et NRK-intervju i fjor fortalte at hun hadde hatt alkoholproblemer og «vært døden nær flere ganger».

Hva med de suksessrike Oslo Ess-medlemmene? De er ikke kjent for gå først hjem fra fest.

— Med tanke på «27 Club» har heldigvis har alle i bandet passert 27 år, fleiper Mads Martinsen fra Amber Booking, som har bookingansvaret for bandet. Han ber om å få henvendelsen på mail. Deretter blir det stille i flere dager før det kommer på e-post:

«Gutta har bunkra seg inn i studio denne uka, er veldig offline, og de får ikke tid til dette på kort varsel denne gangen, dessverre.»

- Ut av «Nowhereville»

Men noen kan prate.

Trommeslageren Jon Lauvland Pettersen (39) var med på oppstarten av Madrugada i Stokmarknes tidlig på 1990-tallet, ble med da bandet flyttet til Oslo i 1995, opplevde et gjennombrudd av en annen verden med debutalbumet Industrial Silence i 1999 (49 uker på VG-lista), men hoppet av hele sirkuset på grunn av «intern materialtretthet» etter bandets andre album i 2002.

I dag er han kulturhussjef i Hadsel og står opp klokken syv hver morgen.

Romantiseringen om rockemyten fikk noen skarpe skudd for baugen da jeg fikk nærkontakt med rockelivet og fikk oppleve det livet på veien selv

Trommeslageren har opplevd både press og altfor tidlige dødsfall. Bandkameraten hans Robert Burås døde i 2007, bare 31 år gammel. Hva tenkte Lauvland Pettersen om «27 Club», Joplin, Morrison, Hendrix og de andre da han vokste opp?

1999: «Kvelden da Madrugada tok av», skrev Aftenposten. Jon Lauvland Pettersen (t.v.) sammen med bandmedlemmene Robert Burås (død 2007), Sivert Høyem og Frode Jacobsen på Gamla i Oslo.

— De var jo først og fremst musikalske forbilder, men typisk for oss unge rockere som kom fra det vi den gang definerte som kjedelige småbyer, kjente på denne udefinerte dragningen mot det mystiske, mørke og farlige i rocken, som var alt som Stokmarknes ikke var. Jeg levde på en liten plass, og mytene og drømmen om rockelivet var jo drivstoffet for å holde ut time inn og ut i øvingslokalet fra et tidlig stadium. Når du er 16, vil du jo bare vekk fra den søvnige utgaven av «Nowhereville», og drømmen vekslet mellom The Doors’ Venice Beach på 60-70-tallet og The Hacienda i Manchester under Manchester-bølgen og etter hvert Seattle med Nirvana og Pearl Jam. At det i tillegg var en slags mystisk dødskult som bandt de musikalske forbildene sammen, ga bare bensin til bålet til det mystiske rockelivet som vi higet etter. - Og nå?

— Romantiseringen om rockemyten fikk noen skarpe skudd for baugen da jeg fikk nærkontakt med rockelivet og fikk oppleve det livet på veien selv. Selv om det var sykt flotte opplevelser, var det hele tiden mye kaos og uro – og etter hvert et liv som jeg fant ut ikke passet for meg, i alle fall da. Og da Frode (Jacobsen, Madrugada) ringte meg den der uforglemmelige solfylte dagen i Bornholm og sa at Robert var død, da forsvant i alle fall rockeromantikken med «27 Club» og hele kostebinderiet som dugg for solen helt og holdent for en lang tid.

I ryggmargen lå følelsen om at «alle» forventet at vi skulle komme tilbake med et mesterverk

- Disse mennene og kvinnene som døde tidlig – tenker du på alt de kunne ha skapt?

— Jeg har tenkt mye på hva Robert kunne ha utrettet.

- Opplever en musiker med suksess en annen type stress og forventning enn det «vi vanlige» A4-folkene gjør?

— Jeg kan bare snakke for min del, men jeg husker at det var knyttet et stort press til annenskivenden andre platen vår ( The Nightly Disease ), som var til å ta og føle på for eget vedkommende. Plutselig satt vi på et fly til New York. Vi hadde hyrt et velrenommert studio i New Jersey med innspillingsrom på størrelse med en gymsal, og med utsikt til Empire State Building og resten av Manhattan. Man kan vel si at det dukket opp en imaginær klokke med et taksameter på veggen etter hvert. Og i ryggmargen lå følelsen om at «alle» forventet at vi skulle komme tilbake med et mesterverk. Akkurat den tiden var preget av et press jeg sjelden har opplevd før. For mitt vedkommende ble det et mørkt kapittel og starten på tanken om å finne på noe annet. Ikke det at jeg tenkte å hoppe fra Brooklyn Bridge eller oppsøke første og beste heroinlanger. Men for å si det med ordlyden fra offentlig sektor: Man kan vel si det slik at midlertidige tiltak innen selvdestruksjon og ransakelse av sjelens til da uoppdagede, mørke områder ble iverksatt.

Les hele det ærlige intervjuet med Madrugada-trommeslageren Jon Lauvland Pettersen:

Les også

- Jeg tenker på kassene med øl og flaskene med vin og sprit som møtte oss på hvert spillested i Europa

— Hun reddet livet mitt

Mens Lauvland Pettersen rett og slett sluttet, har Petter Baarli bare fortsatt. Mannen er en av de mest seiglivede rockemusikerne i Norge. Han bodde tre år på en sofa hjemme hos Joachim «Jokke» Nielsen og så bestekameraten knekke sammen av heroin. Men i fjor kunne Baarlis band Backstreet Girls feire 30-årsjubileum i bransjen.

49-åringen har ikke levd noe vanlig liv, noe han heller ikke har lagt skjul på. I den ferske filmen om Backstreet Girls, Tilbake til Muotathal kan du se eksempler på det. Men han har hele tiden hatt musikken som altoppslukende drivkraft.

Petter Baarli drikker Jim Beam whisky rett fra flasken backstage under Tons of Rock i halden. Bildet er hentet fra filmen om Backstreet Girls, Tilbake til Muotathal.

I et intervju med Aftenposten i fjor utdypet Baarli sin «overlevelsesmekanisme» slik:— Jeg har hatt noe å gjøre hele tiden, hatt bra folk rundt meg. Og det har alltid vært en pub der du kan få mat og en øl og sånn, det har ordnet seg. Og så traff jeg verdens beste dame. Hun reddet livet mitt. Hun har støttet meg i alt. I dag har vi vært gift i 15 år.

Les det elleville portrettintervjuet med Baarli her: - Jeg låner ikke ut gitaren min til folk som spiller ballader

Baarli tenkte ikke spesielt over livet sitt da han var 27 år, at det er en farlig alder for en rockemusiker.

— Det er altfor ungt, selvsagt, men jeg tror det skyldes tilfeldigheter. Det er ikke alle som klarer rock ’n' roll-livet. Sånn er det bare, sier han nå.

Myteknuseren i Sydney

«27 Club» hadde ikke vært den samme om man også dvelte ved artister som døde altfor tidlig og gjerne dramatisk, men ikke da de var 27. Som Buddy Holly (22 år, flystyrt), Tupac Shakur (25 år, skutt), Nick Drake (26 år, overdose antidepressiver), Gram Parsons (26 år, overdose), Otis Redding (26 år, flyulykke), Hank Williams (29 år, hjertet) og Jeff Buckley (30 år, druknet fullt påkledd i Mississippi).

Også her hjemme er det eksempler: Sangeren Jan Werner Danielsen døde av hjertesvikt da han var 30. Like gammel ble jazzmusikeren Radka Toneff. Joachim «Jokke» Nielsen ble 36, mens Robert Burås var 31 da han ble funnet død i leiligheten sin i Oslo i juli 2007.Dianna Theadora Kenny, professor i psykologi og musikk ved Universitetet i Sydney, har gjort en jobb for å komme til bunns i hvor farlig det er å være musiker. Kenny studerte dødsfallene til 12.665 musikere og presenterte funnene sine i tre artikler tidligere i vår.

I den andre artikkelen slo hun fast at 27-klubben er en myte og at 56 er den farligste alderen for en musiker.

Professoren skriver at hip hop-artister har størst sannsynlighet for å bli myrdet, at blues-, jazz— og countryartister er gruppen som hyppigst dør av hjerteproblemer eller kreft.

Til slutt – trommesolo: På Kennys dødsliste er det flere 28-åringer enn 27-åringer.

Kilder: Newsweek, The Guardian, Dagbladet, Aftenposten, University of Sydney, Wikipedia, 27forever.com

LES OM MADRUGADAS VILLE LIV:

Les også

  1. Han maktet ikke rockelivet mer

  2. Sterk film om Amy Winehouse

  3. Faren til Amy Winehouse ber fansen boikotte dokumentaren

  4. Kurt Cobain: Montage of Heck: rå, sår og ærlig

  5. Stjerne mot sin vilje

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!