A-magasinet

Michael Caine: - Det er bedre å spille en aldrende mann enn en død mann

Skuespillerveteranen innser at karrièren hans går mot slutten. Men først skal 82-åringen vise frem sin virile side i premièreklare "Youth".

  • Sigmund Haugedal

ZULU, 1964 Foto: Scanpix / ARAMOUNT PICTURES

Filmplakaten taler sitt tydelige språk: To skrukk­ete, eldre herrer, henholdsvis Michael Caine (82) og Harvey Keitel (76), sitter urørlige i bass­enget med halvåpen munn. Det er ikke et spøkelse de har sett, men derimot en splitter naken Miss Universe som har steget ut i vannet foran dem.

— Før vi skulle skyte scenen, ble vi fortalt at det skulle komme en ung kvinne ned i bassenget. Men ingen sa noe om at hun var naken. Der har du svaret på hvorfor vi ser så lamslåtte ut. Det er ekte, spøker Michael Caine.

Han lener seg tilbake og får et mer alvorlig drag over ansiktet.

Youth_plakat_doc6nz40ck1k0p11nrg5bpk-zd4NchNrpH.jpg Foto: Norsk Filmdistribusjon

— Det er egentlig en veldig trist plakat. Den minner meg om en tid som er forbi og som vi aldri kommer til å få tilbake. Den får meg til å gråte, sier han og ler igjen.

Tilbake i Cannes

Den elegante britiske skuespilleren, iført tweed-jakke og sine karakteristiske firkantede briller, var i fjor sommer til stede på filmfestivalen i Cannes for første gang på 49 år. Forrige gang var 1966, da han var der for å promotere filmen Alfie hvor han spilte tittelrollen som en livsglad og notorisk skjørtejeger. Denne gangen handler det om en pensjonert komponist med prostataproblemer.

— Denne filmen handler om livet. Og i likhet med livet, er den også både morsom og trist. Det er ikke en komedie, det er ikke et drama, det er ikke en satire, det er ikke en musikal. Det er alt. Det er Paolo Sorrentino, og jeg elsker det, sa Michael Caine etter at han har blitt geleidet­ opp på et lite podium og satt seg ned i stolen på takterrassen til det fasjonable Hotel Carlton.

Det var altså den italienske filmskaperen Paolo Sorrentino som skulle lokke engelskmannen tilbake til den franske filmbyen. Sorrentino var i Cannes senest i 2013 med den kritikerroste Den store skjønnheten , som vant både Oscar, Golden Globe — og Amanda.

Anmelderne hyllet Sorrentinos forrige film:

Les også

«Et moderne mesterverk»

Til sin nye film, Youth , som har Norges-première denne uken, har han altså hanket inn en gammel traver til å bekle hovedrollen.

Denne filmen handler om livet. Og i likhet med livet, er den også både morsom og trist.

Michael Caine spiller den pensjonerte dirigenten Fred Ballinger som ferierer på et luksuriøst, sveitsisk alpehotell sammen med kompisen, den fallerte filmregissøren Mick Boyle (Keitel). Sammen filosoferer de over de store temaene, klager over de små detaljene i hverdagen og ser tilbake på livet, mens døden stadig rykker nærmere.

I andre roller møter vi Paul Dano som Hollywood-skuespilleren som ønsker mer seriøse roller, samt Rachel Weisz som Caines datter. I tillegg gjør Jane Fonda (77) en forfriskende birolle som en aldrende skuespillerinne som gjør alt hun kan for å holde seg ung. En rollekarakter som ligner mistenkelig mye på en ekstrem utgave av henne selv.

Michael Caine (bak) og Harvey Keitel spiller hovedrollene i filmen Youth. Foto: Norsk Filmdistribusjon

Skinnet bedrar

Ved første øyekast kan den gamle filmnestoren, som entrer takterrassen med hatt, stokk og briller, virke noe skjør, men da han begynner å snakke, forsvinner dette førsteinntrykket som dugg for solen. Michael Caine har alle egenskapene og personlighetstrekkene til en ekte gentleman. Kvikk. Poengtert. Dannet.

Men slett ikke uten snert.

På pressekonferansen dagen i forveien svarte briten som en mitraljøse på spørsmål om det å bli eldre. «Det er bedre å spille en aldrende mann enn å spille en død mann.» «Dette er den eneste kroppen jeg har. Unge folk må bare innse det: dette kommer til å skje med dem også.»

Han fortsetter i samme stil da vi setter oss ned med ham dagen etter. Han bryter alle reglene — og ikke minst den strengt tilmålte tiden - PR-folkene har satt i forbindelse med filmen, og snakker seg bort om alt fra sin tid som soldat i Korea-krigen, den fattige oppveksten, ekteskapet, om livet som har vært, venner han har mistet, dronningen av England, Humphrey Bogart - og litt om filmen han er aktuell med.

Filmen har allerede gjort seg bemerket:

— I filmen snakker dere om minner og opplevelser fra deres­ yngre dager som er i ferd med å viskes bort og bli glemt. Har du samme erfaring fra ditt eget liv?

— Å nei! Jeg har en hukommelse som en jævla computer. Jeg husker alt. Det er forferdelig. Jeg kunne ønske at noen kunne rydde ut alt søppelet som befinner seg der inne, sier Michael Caine og trommer pekefingeren mot tinningen.

Michael Caine spiller pensjonert dirigent i Paolo Sorrentinos Youth, som har norgespremiere 29. juni. Foto: Norsk Filmdistribusjon

Han innrømmer likevel at han bruker lengre tid på å lære seg dialoger og tekst, men når han har lært det, så sitter det.

— Før kunne en regissør gi meg en side med tekst og en beskjed om at vi skyter scenen om 20 minutter. Nå gir de meg en side og sier at vi skyter den i neste uke.

Livslang karrière

Michael Caine begynte sin skuespillerkarrière på 1950-tallet og har vært aktiv mer eller mindre sammenhengende frem til i dag. På filmnettstedet IMDB står han oppført med 160 film- og TV-roller i løpet av sin 60 år lange karrière. Kanskje litt for mange, vil noen hevde («Jeg tok alle jobber jeg kunne i begynnelsen. Måtte jo ha penger til husleien»). Uansett, få andre skuespillere kan vise til en slik merittliste.

Michael Caines kanskje mest berømte rolle er som kvinnebedåreren Alfie i filmen med samme navn fra 1966. Foto: UKJENT/AP/NTB SCANPIX

Det var likevel langt fra en selvfølge at han skulle bli skuespiller. Oppveksten i en arbeiderklassefamilie i et fattig strøk i Sør-London la på ingen måte opp til det. Han sluttet på skolen da han var 15 år og begynte å jobbe på fabrikk. Da han var 19 år dro han til Korea for å kjempe i krigen for den britiske hæren. Da han kom hjem igjen, var det tilbake på fabrikken. Noen drama— eller teaterskole var aldri aktuelt.

Men drømmen var der hele tiden.

— Jeg forelsket meg i film da jeg var liten gutt. Jeg brukte de hardt oppsparte matpengene på å gå på kino. Etter hvert ble jeg kjent med hun ene vakten som sto i døren. Et kyss og jeg var inne, sier Caine på tykk cockney-dialekt.

Han smiler.

Portrett fra 1967. Michael Caine var en av de første med bakgrunn fra engelsk arbeiderklasse som gjorde suksess som filmskuespiller. Foto: UKJENT/AP/NTB SCANPIX

Mot alle odds, og som en av de første med arbeiderklassebakgrunn i England, lyktes han i å bli skuespiller. Gjennom en jobb som sceneassistent på et lokalt teater, via noen replikkfattige statistroller («Jeg var han fyren som politiet arresterte og førte bort»), fikk han etter hvert flere og bedre roller på TV og film.

Gjennombruddet kom i 1964 med krigsfilmen Zulu , tett fulgt av Alfie (1967), hvor han for første gang ble Oscar-nominert for beste hovedrolle. Siden har Caine blitt nominert i denne kategorien ytterligere tre ganger. Han har riktignok fått to Oscar-statuetter for beste birolle, men den gjeveste mangler.

Selv liker han best Humphrey Bogart.

— Humphrey Bogart kunne snakke som en normal person. Det fantes en realisme i ham som få av oss andre har, sier Caine og lener seg frem for å understreke poenget.

Familiemann

I filmen har Michael Caines rollekarakter et problematisk forhold til datteren sin og en syk kone som ikke lenger kjenner ham igjen. I virkeligheten er han en kjær familiemann. Han har aldri blitt fristet til å leve ut filmstjernelivet etter at han traff Shakira, som han har vært gift med i 46 år.

Familiemann. Michael Caine ble født Maurice Joseph Micklewhite og vokste opp i en typisk arbeiderklasse-familie i Øst-London. Her er han sammen med moren og sin avdøde bror Stanley hjemme i sin egen stue i 1964. Foto: Scanpix / Hulton-Deutsch Colle

— Jeg giftet meg med den vakreste kvinnen jeg noen gang hadde sett, og det gjelder fortsatt. Hun pleier å være med meg på filmsettet. De er det ikke så mange andre skuespillere som har.

Michael Caine betrakter seg selv som en lojal person. Lojal mot filmpublikumet. Lojal mot kona. Og lojal mot vennene sine.

— Jeg har elleve nære venner. Det vet jeg, fordi jeg telte dem en gang jeg satt ensom på et filmsett i Afrika. Vel, tre er av dem er døde, så jeg har åtte igjen. Jeg har aldri hatt en ordentlig krangel med noen av dem.

Jeg giftet meg med den vakreste kvinnen jeg noen gang hadde sett, og det gjelder fortsatt.

Han bruker også mye tid sammen med de tre barnebarna, som fortsatt er ganske små. Han husker godt øye­blikket da det gikk opp for sønnesønnen, som da var fire år, at bestefaren var en kjent person. De satt sammen og så på TV, da programmet ble avbrutt av en reklame for Batman , hvor Caine spiller butleren.

— Han snudde seg mot meg med store øyne, og sa: «Kjenner du Batman? »

— Og jeg sa «Ja, det en god venn av meg.» Caine ler så hele kroppen rister:

— Neste dag fortalte han det til alle i barnehagen.

Det skjer også mye i norsk film for tiden:

Nye tider:

Les også

Kun seks uker etter kinopremieren kan «Hevn» strømmes i TV-stua

Jakob Oftebros filmeventyr i Danmark:

Les også

- Kanskje er jeg bedre på dansk enn på norsk

Samboeren fikk hjerneslag:

Les også

Regissør Margreth Olin var nesten ferdig med filmen om Snåsamannen, da livet hennes brått ble snudd på hodet.

Forhøyet status:

Les også

Beste film på kortfilmfestivalen i Grimstad blir nå automatisk Oscar-vurdert

Stor produksjon:

Les også

Dette er de 30 norske filmene som får premiere på kino i 2016

Han har hanket inn snart to millioner på kino:

  1. Les også

    Norges mest populære filmregissør er helt ukjent for de fleste

Les mer om

  1. Film

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Filmanmeldelse: Er det mulig å lage en film om «Casablanca» uten Bergman og Bogart?

  2. A-MAGASINET

    Eneste norske håp i Cannes

  3. KULTUR

    Kristoffer Joner har rolle i «Mission: Impossible 6»

  4. KULTUR

    Filmkritiker om Oscar-utdelingen: – Det er fremdeles latterlig dårlig mangfold i nominasjonene

  5. KULTUR

    «Bohemian Rhapsody» til topps i Golden Globe

  6. KULTUR

    Thorbjørn Harr om innspillingen av «Tunnelen». – Det er første gang jeg er blitt ordentlig forbanna på et filmsett