Foto: bestemødrenes arkiv
A-magasinet

Et stjålet barnebarn finner tilbake

Gleden var stor da Argentinas mest ettersøkte barnebarn, Ignacio Montoya, fikk kontakt med sin bestemor, Estela de Carlotto, i fjor sommer.

  • Bodil Fuhr

. Hva gjør du når sannheten om din familie endrer seg fra landlig idyll til politisk mareritt?

. Når du får vite at din biologiske mor ble brutalt myrdet, mens du selv ble gitt bort til fremmede?

. Når du forstår at sjefen for Bestemødrene på Maiplassen, som du har beundret hele ditt liv, faktisk er din bestemor?

Presidenten for Bestemødrene på Maiplassen, Estela de Carlotto, har vært aktiv demonstrant i Buenos Aires i 38 år. Foto: bestemødrenes arkiv

Pianisten Ignacio Guido Montoya Carlotto, en innadvendt og sky mann fra den argentinske landsbygda, flyktet inn i musikken. Slik han alltid hadde gjort for å spille seg langt vekk fra barndommens umerkelige følelse av ikke å høre til.

Ignacio kunne knapt tro at han var en av de 500 barna som ble født i fangenskap av de opposisjonelle kvinnene som ble arrestert i Argentina under militærregimet på 70-og 80-tallet, at han ble kidnappet og satt bort til familier som var tilknyttet styresmaktene.

Men bare ett år etter den dramatiske avsløringen av opphavet, sitter det berømte barnebarnet avslappet på en sennepsgul fløyelssofa hjemme hos den argentinske ambassadøren i Oslo.

— Mine foreldre var heldigvis uskyldige i kidnapping, de ble fortalt av sin arbeidsgiver i arbeidskollektivet at en kvinne hadde født et barn hun ikke selv kunne oppdra. Så de oppdro meg som sin egen, og jeg hadde en god barndom, forteller 37-åringen.

Smertefull glede

Ignacio Montoya, som fikk et ekstra mellomnavn og etternavn etter at han ble funnet, er nå på turne med sin utrettelige bestemor for å bidra til blest omkring det tidligere militærdiktaturets forbrytelser – et bekmørkt kapittel i Argentinas nyere historie. Men også for å bli kjent med Estela de Carlotto, den karismatiske lederskikkelsen som har savnet ham så sterkt at hun har satt en hel nasjon i beredskap for å finne ham.

Estelas datter, Laura Estela Carlotto, ble arrestert 26. november 1977 og sendt til den beryktede fangeleiren «La Cacha». Hun var nesten tre måneder på vei. En måned etter at hun fødte sin sønn, Guido, ble Laura drept.

Laura Estela Carlotto var drøyt to måneder på vei da hun ble arrestert i 1977. En måned etter at hun fødte sin Guido, ble hun drept. Foto: privat

Siden har moren kjempet for å finne det kidnappede barnebarnet. For ett år siden lyktes hun. Sønnen til den elskede Laura hadde, litt sånn for ordens skyld, levert inn en DNA-prøve som matchet akkurat henne.

— Det å ha funnet Ignacio er en glede så stor at den vanskelig kan rommes. Også fordi den er så smertefull, så full av savn og raseri overfor mennesker som har begått slike grusomheter. De lever ennå, vi er nødt til å stille dem til ansvar, sier 84 år gamle Carlotto, fortsatt brennende klar i sitt engasjement.

Dette er også grunnen til at hun ikke orker å ha kontakt med Ignacios adoptivforeldre. Selv om akkurat de er uskyldige, i den forstand at de ble ført bak lyset og fortalt at barnet var uønsket av sin mor.

Takknemlig for to familier

Ignacio visste ikke engang at han var adoptert, før en venn av hans kone antydet at han var veldig forskjellig fra sitt opphav og kanskje kunne være en av de savnede barnebarna til Bestemødrene på Maiplassen.

En avklarende samtale med adoptivforeldrene, et besøk på senteret til mødrene på Maiplassen og en DNA-prøve senere, var saken klar:

Argentinas mest ettersøkte barnebarn var kommet til rette.

— I dag føler jeg bare takknemlighet for den nye familien jeg har vært så heldig å få. Mine adoptivforeldre har jo ikke gjort noe galt, jeg kan fortsette å elske dem som før, sier det berømte "hittebarnet".

Mine adoptivforeldre har jo ikke gjort noe galt, jeg kan fortsette å elske dem som før

Men de færreste av de skjebnetunge adoptivhistoriene fra 70- og 80-tallet er så harmoniske. Noen av barna har tatt livet av seg, andre har havnet på narkokjøret når mistanken om at deres adoptivforeldre har kidnappet dem som nyfødte, blir bekreftet.

Noen vil ikke vite

— Mange kommer til meg og lurer på hva de skal gjøre. Det første er selvfølgelig å snakke med foreldrene. Hvis du merker at de ikke vil snakke, må du bestemme deg for om du vil åpne døren, eller lukke den. Det er ikke noen mellomting, sier Ignacio.

Men de aller fleste vil ikke vite, i alle fall ikke før foreldrene deres er døde. De elsker foreldrene sine og vil ikke at de skal bli straffet.

— Jeg forstår dem og respekterer dem. Vi søker ikke opp disse barna for å ødelegge dem.

Vi søker ikke opp disse barnebarna for å ødelegge dem. Noen av mødrene har jo også bokstavelig talt fått barna i fanget uten noen forklaring, og de er også ofre for diktaturet. Men det kan ikke stoppe oss fra å kjempe for rettferdighet, sier Carlotto.

Før hun fant Ignacio sa den verdensberømte bestemoren at hun ikke ville dø før hun kunne omfavne sitt barnebarn.

Nå er det rettferdigheten for alle de andre, som fortsatt lever en løgn der ute, som driver henne fremover. Og gleden over å bli kjent med sitt barnebarn.

— Dette er en historie som aldri slutter. Og den skriver ikke seg selv. Det er det vi som gjør, ved å søke sannheten.

Les også

  1. Argentinsk militærtopp døde i fengsel før ny rettssak

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!