A-magasinet

Faten: - Jeg blir utstøtt av mine egne

Faten Mahdi Al-Hussaini tror vi står foran en bølge av radikalisering blant muslimer. Selv betaler hun en høy pris for å stikke seg fram og tale mot ekstremismen.

  • Kirsti Ellefsen

— Jeg er blitt slått og spyttet på og blitt kalt «jævla hore» mange ganger. Jeg er også blitt drapstruet og har flere ganger fått beskjed om at «jenter som deg bør drepes». Jeg lever med politibeskyttelse, forteller Faten Mahdi Al-Hussaini.

- Det er politifolk som følger med på oss nå?

— Jeg vet ikke, men de er i beredskap, sier Faten og kikker ut av kafévinduet der folk haster forbi.

- Er du ikke redd?

— Nei. Jeg er innstilt på å dø når jeg dør. Frykt stopper ikke døden, frykt stopper oss fra å leve.

Tok oppgjør med ekstremismen

August 2014: Foran Stortinget tar en 19 år gammel jente mikrofonen. I hånden knuger hun arket med talen hun har skrevet. Hun rakk akkurat å printe den ut i en sjappe på Grønland. Jenta, som egentlig har sceneskrekk, retter på hijaben og prøver ikke å tenke på at det står flere tusen mennesker med blikket vendt mot henne. De har møtt opp for å demonstrere mot ekstremisme, terror og radikalisering.

Da tenåringsjenta fra Tveita så Facebook-eventet om demonstrasjonen mot IS, tenkte hun at dette ville hun være med på. At det føltes viktig. Så hun meldte seg som en av organisatorene, og nå står hun her. Ordet er hennes. Hun begynner å snakke. Det hun sier, får forsamlingen til å holde pusten.

Den unge jenta som griper mikrofonen denne augustdagen i 2014, er engasjert, sterk og sint. Som norsk muslim aksepterer hun ikke de barbariske handlingene til IS. Drap på uskyldige er ikke en del av den religionen hun tror på, og det ønsker hun å formidle. Den siste tidens volds— og terrorhandlinger utført av IS, får henne til å se rødt: «Dere følger ikke islam. Dere følger djevelen!», roper Faten Mahdi Al-Hussaini.

Fra det øyeblikket skal livet hennes bli totalt forandret.

  • Etter terroren i Belgia rettes søkelyset mot såkalte parallellsamfunn. Noen mener slike samfunn allerede finnes her i Norge.

Anonyme hatmeldinger

Halvannet år er gått siden Faten Mahdi Al-Hussaini ble en offentlig person og opprettet organisasjonen JustUnity der hun i dag jobber full tid med å motarbeide radikalisering og ekstremisme.

Faten Mahdi Al- Hussaini har opprettet organisasjonen JustUnity, der hun i dag jobber full tid med å motarbeide og ekstremisme gjennom foredrag og dialog. Foto: Stig B. Hansen

Gjennom foredrag, informasjon og dialog ønsker hun å hindre at ungdom skal la seg lokke inn i radikale og voldelige muslimske miljøer. Ifølge PST dro 60 norske statsborgere til Syria for å kjempe for IS i 2014. Men det er ikke lett å få full oversikt. Kanskje er det flere. For Faten Mahdi Al-Hussaini gjør det organisasjonsarbeidet enda viktigere.

— Vi har fått et skikkelig bra styre, og etter ett års gratis jobbing får jeg endelig lønn, sier hun og smiler, mens hun sjekker telefonen.

Faten Mahdi Al-Hussaini ble født i Karbala i Irak, men kom til Norge som toåring. Hun vokste opp på Oslos østkant, med fem yngre søstre. Eldstejenta har alltid vært tøff og engasjert. Hun har vært medlem i Sosialistisk Ungdom, vært engasjert i Palestina-saken og hatt meninger om mye. Foreldrene hennes likte det ikke og hadde foretrukket at hun lå litt lavere i terrenget. De så med en blanding av frykt, forundring og stolthet hvordan datteren diskuterte og argumenterte. De så et mot og en opprørsvilje som de fryktet kunne gjøre henne upopulær. Men de kjente datteren sin og visste at hun var sta. At hun var annerledes.

Etter talen som gjorde henne kjent, kom kritikken, rosen, hatmeldingene og de offentlige kommentarene. Faten Mahdi Al-Hussaini var blitt en person folk hadde sterke meninger om, og anonyme meldinger tikket inn: «Måtte Gud forbanne deg, skitne sjia-svin.» «Jeg gleder meg til ISIS har deg som et offer og å se deg på dommedagen sammen med de vantro.» «Dama er en Islamist! Hun ønsker å styre Norge med Koranen!»

En skam for foreldrene

Mens forfatter Walid al-Kubaisi i sin tale under tildelingen av Bergesenprisen 2014 sa: «Vi kan ikke diktere Faten og den nye generasjon, men vi kan gi dem moralsk støtte, stole på dem og gi dem muligheten til å skape sin egen fremtid», var Human Rigths Watch og Hege Storhaugs syn på 19-åringen fra Veitvet et helt annet:

«Når hun ikler seg kvinneundertrykkende hijab og sier det er selvsagt at hun som muslim vil leve i en islamsk stat, da mener jeg hun er hjernevasket», uttalte Storhaug i et intervju med avisen Vårt Land.

- Jeg bryr meg ikke om kritikken. Hege Storhaug må få mene hva hun vil. Jeg tar meg mer nær av å bli utstøtt av mine egne, sier Faten.

- Hvem tenker du på?

- De vanlige, ikke-ekstreme muslimene, både folk jeg kjenner, og folk jeg ikke kjenner. De mente jeg oppførte meg upassende. At jeg var en skam for foreldrene mine.

- Overrasket det deg?

— Nei. Det er ikke uvanlig at tøffe og selvstendige jenter blir utstøtt. Det som sjokkerer meg, er at det ikke først og fremst er meningene mine, men måten jeg kledde meg på, sminket meg på og at jeg håndhilste, som provoserte.

Ber i kirken

I sin nye tilværelse reiser Faten alene rundt, bor på hotell, kommer sent hjem, har mannlige kolleger og håndhilser på folk hun møter. Og hun sier det hun mener. Høyt.

Faten Mehdi Al-Hussaini var en av dem som organiserte demonstrasjonen # No 2 Isis i 2014. Her sammen med generalsekretær i Islamsk Råd Mehtab Afsar. Foto: Torstein Bø / NTB Scanpix

Det hun er mest bekymret for, er hvordan hennes engasjement går utover foreldrene og de fem småsøstrene hennes.

— Mamma og pappa må sitte og høre på at ryktet mitt blir ødelagt. For eksempel at folk sier at jeg har gjort noe forferdelig mot islam. En stund gikk det rykter om at jeg hadde et barn utenfor ekteskap, som jeg gjemmer. Det er overhodet ikke sant.

- Hvem er det du får trusler fra?

— Faktisk ikke så mye fra ekstreme miljøer. Det er det som er trist; det er mest fra mine egne.

Faten går ikke så ofte i moskeen lenger. Hun føler seg ikke trygg i miljøet hun vokste opp i.

— Når jeg skal be, stikker jeg heller i kirken. Der er det ingen som spytter på meg, og jeg føler meg faktisk velkommen, selv om jeg er muslim.

En periode tok hun ofte turen innom Oslo Domkirke, bøyde seg ned og ba, før hun hastet videre til neste post på en fullstappet kalender.

Forstår ekstreme ungdommer

Hva får norske ungdommer til å ville reise til Syria og krige? Faten Mahdi Al-Hussaini mener det ofte handler om utenforskap, om å føle seg annerledes og alene.

— Mange unge, norske muslimer føler at de lever under sterk sosial kontroll, i skvis mellom to kulturer, der de ikke kjenner seg hjemme noe sted. De føler seg ikke fri i et fritt land.

- Kan du forstå dem?

— Jeg kan forstå at de lett kan føle seg tiltrukket av Profetens Ummah (sunnimuslimsk gruppe i Norge, som oppfattes som islamistisk og ekstremistisk, red.anm.) som plukker opp de svakeste: rusmisbrukere, mobbeofre og andre som har falt utenfor. De tilbyr dem et fellesskap og noe å kjempe for. Kanskje er de uglesett og dømt, har oppført seg dårlig og opplever at det ikke er rom for tilgivelse i moskeen. Der får de ingen ny sjanse. Da kan det virke forlokkende å finne et nytt fellesskap, så de lar seg forføre av radikale krefter.

I sitt arbeid har Faten truffet mange, også høyt utdannede ungdommer, som ønsker å krige for IS. 21-åringen tror vi bare har sett starten på en radikaliseringsbølge, og at hun ikke blir arbeidsløs med det første – selv om hun skulle ønske det.

Faten Mahdi Al-Hussaini tror det kommer til å eksplodere.

- Jeg er redd for at flyktningsituasjonen i Norge vil kunne føre til økt rekruttering til IS. Flyktninger er sårbare og kan la seg lokke av tanken på et fellesskap og en ideologi. Mange av dem har ikke så mye å tape.

Faten Mahdi Al-Hussaini er vokst opp på Tveita. Bildet med de velkjente blokkene i bakgrunnen ble tatt da hun var nominert i Aftenpostens kåring Årets Osloborger i 2014.

Gjemmer vonde følelser

Hun er fremdeles glad i religionen sin.

— Jeg tenker at alt det gode jeg gjør, gjør jeg for Guds skyld. Det er mye av min motivasjon. Men jeg går ikke rundt og tenker på at jeg er muslim. Jeg er menneske, først og fremst.

Faten Mahdi Al-Hussaini har drømmer for fremtiden. Hun vil reise, studere, kanskje utdanne seg til sykepleier. Hun har også lyst til å opprette et barnehjem i Ghana. Men mest av alt drømmer hun om bare å være seg selv.

— Jeg har lyst til å leve et normalt liv igjen. Da jeg holdt den talen, visste jeg jo ikke at jeg skulle bli en person alle kunne dømme og mene noe om. Det har kostet meg friheten min og helsen min. Å se at dine egne vender deg ryggen, er ganske tøft, sier 20-åringen.

Jeg har vært deprimert. Jeg virker nok sterk, men er egentlig veldig følsom og sårbar.

- Hvordan har det påvirket helsen din?

— Jeg har vært deprimert. Jeg virker nok sterk, men er egentlig veldig følsom og sårbar. Jeg kaller meg selv en klovn. Som liksom tar på meg klovnemasken og gjemmer mye mer smerte enn det jeg viser, sier Faten, før hun retter på hijaben.

— Men noen må betale for at andre skal få det bedre. Hvis det er meg, så må jeg tåle den kampen.

a-magasinet@aftenposten.no

Opptatt av ekstremisme? Her er flere saker du bør få med deg:

Derfor ødelegger IS kulturarven.

Les også

«Sjelden har kultur blitt brukt så aggressivt i krigføring»

Ekstremismeeksperten skulle tas av nynazister.

Les også

Hovedmannen bak attentatplanen ble en av Tore Bjørgos beste venner

Han var på ferie da store deler av redaksjonen hans ble drept av terrorister. Her er Charlie Hebdo-redaktørens sterke historie:

  1. Les også

    - Er jeg i fare? Folk sier så

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Slik svarer Listhaug om Fatens bruk av hijab

  2. KOMMENTAR

    «Hege Storhaug publiserer konspirasjonsnoia og ønsker seg en nyansert hijabdebatt»

  3. A-MAGASINET

    – Jeg står i konstant spagat mellom to svært ulike kulturer

  4. KULTUR

    Utafor: En vakker og viktig forestilling mot radikalisering

  5. DEBATT

    Profilerte Skamløse jenter får ros og pris.

  6. KULTUR

    Hijab-klagestorm mot NRK får kringkastingssjefen til å reagere kraftig: – Jeg blir opprørt og lei meg.