A-magasinet

Mann i minus

Den norske mannen mister testosteronet. Nå tar han grep. Er det bare sunt?

  • Per Magnus Riseng

En dag i fjor høst zappet lege Ken Purvis seg gjennom TV-kanalene hjemme; da kom han over en episode av programmet Pinlige sykdommer . Gjennom sine 30 år i Oslo har Purvis reddet et utall norske potenser, han har inspisert prostatakjertler, analysert sædprøver og målt hormoner fra nors­ke menn med trøbbel både i og under tårnet. Historien som rullet over skjermen, hadde han hørt før.

Der luntet britiske Derek bortover gaten, 66 år gammel, med rund mage og energinivå som en saccosekk. Problemene begynte for seks år siden, forklarte han til TV-legen. Han hadde fått kortere lunte, hjernen føltes sløvere, han hadde hetetokter og var ofte trett.

- Jeg vet at min kone har lidd, sa en dyster Derek.

I ukene som fulgte, fikk Purvis en strøm av menn til kontoret som alle hadde to ting til felles: De hadde sett Pinlige sykdommer , og de kjente seg igjen i Dereks symptomer. Nå mistenkte de at de også led av det samme, en tilstand det snakkes og rapporteres stadig mer om: Lavt testosteronnivå.

Sex på lørdager

- Du kan overleve, du kan fungere. Men du kjenner en forskjell. Den intensiteten du hadde før, da du var 20 og 30 år — vi menn tenker hele tiden tilbake på den tiden.

Bak kontorpulten på Andrologisk senter i Pilestredet sitter Purvis, kanskje testosteronets yppersteprest fremfor noen i Norge, midt i en engasjert preken om de dystre hverdagene han ser hos mange middelaldrende menn.

- Vi tenker at nå er livet kjedelig, kona og jeg har sex en gang i uken, på lørdager, hvis det ikke er noe på TV. Alle på jobben tar meg som en selvfølge, min kone forteller meg ikke lenger at jeg er deilig. Vi mister den bekreftelsen, sier han.

Ifølge Purvis kan en slik hverdag være et tegn på et fall i testosteronnivå, noe menn gjerne opplever i 40-, 50- og 60-årene. Og det blir vanligere. En studie publisert i 2012, utført av Kreftregisteret og Oslo universitetssykehus, viste at norske menn hadde nærmere 20 prosent høyere testosteronnivå i 1979 enn i 2008. Dermed kan det virke som de har rett, de som lenge har ropt om at den staute, maskuline mannen forsvinner, myknet til det ugjenkjennelige av bleieskift og likestilling. Nå er riktignok årsakene mer kompliserte enn som så. Noen peker på vektøkning, som ofte kan føre til mindre testosteron.

Uansett årsak ser fallet ut til å være reelt. Noen mener utviklingen er problematisk, andre mener grepene vi tar mot den, er verre. Og om det sies mye usikkert og omdiskutert om det mannlige kjønnshormonet, så er de aller fleste enige om én ting: Mangelen merkes.

Det er en selvutslet­­t­el­sesknapp;

naturen kast­rerer mannen

på en pen måte. Ken Purvis lege

I 2010 snakket A-magasinet med «Simen», som var med i et prøveprosjekt der sedelighetsdømte frivillig fikk senket sitt testosteronnivå. Han sa behandlingen var «effektiv som bare det»:

- Man kan se på et kvinnfolk og tenke «Oi, hu var fin», men så er det ikke noe mer enn det. Den seksuelle biten faller bort når man ser en dame.

Sex og lyst er likevel bare halve historien. «Simen» fikk også svettetokter, og han la på seg. Andre blir slitne, mister drivkraft, motivasjon og blir deprimerte.

- Det er en selvutslettelses-knapp; naturen kastrerer mannen på en pen måte, sier Ken Purvis.

Testosteron brakte ham fra hjemlandet England til Norge, da han på 1980-tallet ble invitert hit for å snakke om hormonet. Han møtte en norsk jente, og dermed var det gjort. Siden da har han møtt mange testosteronfattige nordmenn. Av dem som fant veien til ham etter episoden av Pinlige sykdommer , hadde mange kjent seg igjen i hvor ille Derek hadde det. Samtidig hadde de nok også lagt merke til hvor glad han ble da han oppdaget at det finnes en kur.

Forvandlingen

- Jeg har aldri vært i så god form som jeg er nå. Og jeg har vel ikke vært så lett siden jeg ble konfirmert, sier Roy Wachek.

Han var 53 år da smellen kom. Han hadde jobbet lenge som leder i tele- og IT-bransjen, veide 150 kilo, men følte seg i fin form. Så kom nedturen. Energinivået stupte. Tidligere klarte han alltid å gire om, dra på litt ekstra når motbakkene kom. Nå kunne han føle seg pigg om morgenen, men ved lunsjtider var batteriet flatt. Wachek ble deprimert, sykmeldt og endte på arbeidsavklaringspenger.

Etter prøving og feiling og noen utvidede blodprøver fant legen ut at testosteronnivået var på bånn. Wachek gikk i gang med behandlingen: Han fikk tilført ekstra tes­tosteron - først daglig gjennom en krem på skulderen, så gjennom en sprøyte hver tredje måned. Flere og flere gjør som ham. Tall fra Reseptregisteret viser at antallet brukerdoser testosteron siden 2004 har doblet seg for nors­ke menn mellom 40 og 54 år.

- Jeg kjente at det begynte å skje noe med kroppen, sier Wachek.

Energien kom tilbake, humør og lyst steg. Det ble lettere å være med på sosiale aktiviteter, og for første gang i livet ble han flink til å trene. I dag er Wachek flere titalls kilo lettere og tilbake i full jobb.

Etter at han tidligere i år fortalte om forvandlingen i bladet Mann , er han blitt oppringt av flere menn i femtiårene med lignende symptomer. De spør om bivirkninger, hvordan sprøyten tas, og hvor man går for å få hjelp. Selv kjenner han fire-fem stykker som går på lignende behandling.

Men for mange går dette på manndommen løs, sier han.

- Jeg skjønner jo at mange har en sperre for å gå igjennom noe slikt.

Hans egen testosteron-produksjon kommer ikke til å stige igjen, og han må gå på behandlingen livet ut, eller så lenge han ønsker.

- På et eller annet tidspunkt skal en vel bli gammel og slapp, så da kan det være greit å trappe ned.

A mag-Testosteron illustrasjon.ai

T-feber

Og her er vi havnet i et av dilemmaene den moderne legevitenskapen iblant serverer oss: Vi har et middel som sparker i gang lyst, energi, humør og motivasjon hos menn. Samtidig er lavere testosteronnivå en naturlig del av det å bli eldre. For å bruke Wacheks ord: Når skal vi menn akseptere at vi er i ferd med å bli gamle og slappe? Når vi blir 60 år? 70? Aldri?

Spørsmålet hadde vært mindre komplisert om det ikke hadde vært for alt vi ikke vet om testosteron. I USA er «Low T» blitt legemiddelindustriens nye melkeku, med nesten Viagra-lignende tilstander og en tredobling av omsetningen det siste tiåret.

Salget av testosteron-økende medisiner i USA i 2012 ble anslått til 12 milliarder kroner, et tall som er ventet å doble seg og vel så det de neste tre årene. I kjølvannet av hypen har flere amerikanske leger slått alarm om de mulige bivirkningene.

- Det vi er mest redd for ved for mye tilførsel av testosteron, er leversykdommer. Og så er det hjerte— og karsykdommer. Blodet levrer seg lettere når man får høyere testosteronnivå, sier Per Medbøe Thorsby. Han er medisinskfaglig ansvarlig ved Hormonlaboratoriet ved Oslo universitetssykehus. Der har de sett en voldsom økning i testosteron-bruk.

En studie av mer enn 55.000 menn avdekket nylig at risikoen for hjerteinfarkt ble doblet hos eldre menn som brukte testosteron. Og på samme måte som hormonet kan gire opp energinivå og muskelvekst hos brukeren, kan det også akselerere svulstveksten hos dem som har en uoppdaget kreftsykdom. Thorsby minner om at man i mange år behandlet middelaldrende kvinner med østrogen, før man oppdaget at dette økte risikoen for slag, kreft og hjertesykdommer.

- Det sier litt om at det å forrykke disse hormonbalansene er uheldig, sier han.

Samtidig er han helt klar på at testosteron absolutt har sine fordeler for dem som har for lite av det. Og, sier han, det er et veldig spennende hormon:

- Testosteron er jo det som gjør den store forskjellen på det å være kvinne og mann. Jeg lurer nå på om testosteron er den viktigste forskjellen.

T-end

I likhet med Thorsby er Purvis i stand til å se begge sidene av testosteron-medaljen. Ja, det finnes en risiko der, sier han. Ja, det betyr at du må få en sprøyte i rumpa hver tredje måned resten av livet. Nei, det hjelper ikke alle. (Han prøvde selv for noen år siden - uten effekt.) Dessuten finnes det flere andre og mindre drastiske veier å gå om man ønsker mer testosteron, som slanking, trening og rett kosthold.

- Den mest skuffede gruppen er de mennene som har prøvd tilskudd av testosteron uten at det har hatt effekt, der vi har funnet ut at grunnen til at de har det dårlig, er at livet deres suger, sier Purvis, som likevel er mest glad i å snakke om mulighetene. Om solskinnshistoriene, om blomstene han får fra koner som har «fått tilbake mannen sin».

Men snart er det slutt, også for ham. Han er i ferd med å gjøre ferdig en bok - hans «livsverk», som han kaller den.

- Det er min siste bok. Jeg skal bli begravet med den, fordi det er slutten på kapittelet som var Ken Purvis. Den skal inneholde alt jeg har lært om testosteron, sier han.

- Det er et fascinerende hormon.

Kilder: NPR, Reseptregisteret, New York Times

Relevante artikler

  1. SPREK

    Tusenvis av nordmenn risikerer helsen i jakten på drømmekroppen: – Jeg er kanskje ikke den typiske boleren

  2. A-MAGASINET

    Moren døde da hun var 13 år. Siden har lege Anita Kåss jaktet på en ny behandling for sykdommen som preget oppveksten.

  3. A-MAGASINET

    Aldri har flere unge menn gått til legen for å få potenspiller

  4. SPORT

    Stesønnen begikk selvmord etter dopingbruk

  5. FORELDRELIV

    Derfor vil ikke helsemyndighetene at barnløse bruker antibiotika for å få barn

  6. NORGE

    Tidligere kjemisk kastrert overgrepsmann siktet for voldtekt av gutt