A-magasinet

Bli med på bjørnesafari i svenske skoger

  • Turister som kommer fra andre steder i verden, synes ofte skog i seg selv er eksotisk, forteller safarileder Bert Mårtensson.
  • Veronika Søum

Langt inne i de svenske skogene, 15 mil nordøst for Östersund, ligger Sunnansjögården. I 15 år har Bert og Margareta Mårtensson tatt imot jaktlag fra inn— og utland for å jakte på elg, storfugl, hare og bever. Etter at reglene for å legge ut åte ble endret i Sverige for noen år siden, har de ønsket å satse på en annen form for naturturisme, nemlig bjørnesafari. I Finland er bjørnesafari «big business», og i Sverige er det flere som har satt opp fotoskjul der man kan observere vill bjørn.

Fotoskjulene ligger nydelig til ved Vackermyran i Jämtland. Ingen steder i verden er det like mye bjørn som her. Rundt 3000 brunbjørner holder til i Sverige. Opp mot 1000 av dem befinner seg i Jämtland, selv om ingen kan vite det nøyaktige antallet. I løpet av året skal man forsøke å kartlegge omtrent hvor mange bjørner det er. Til sammenligning ble det i 2014 registrert 136 bjørner i Norge, basert på DNA-analyser.

Ensom vandrer. Brunbjørnen er mest aktiv i grålysningen og skumringen, og lever stort sett alene.

Ønsker ikke tiltrekke seg rovdyr i NorgeI Finland er rovdyrturisme, inkludert bjørnesafari, estimert til en omsetning på 60 millioner kroner. Mens man i Sverige har begynt å satse på denne type turisme, er det fortsatt et kontroversielt tema i Norge. Sau går på utmarksbeite i områder over hele landet. Ved å legge ut åte kan man tiltrekke seg flere rovdyr, og det er ikke alltid ønskelig.

- Man bør være veldig varsom med den type turisme, sier fagdirektør Morten Kjørstad i avdelingen for artsforvaltning i Miljødirektoratet.I Sverige derimot er det forbudt å ha sau på utmarksbeite, der beiter de bak rovdyrsikre gjerder. Det er først i år Bert og Margareta for alvor har begynt å satse på bjørnesafari, selv om sambygdingene rister på hodet. Bjørneturisme? Det kan da ikke være noe stort.

- Man kan bli «hemmablind», som vi sier. Turister som kommer fra andre steder i verden, synes ofte skog i seg selv er eksotisk, forteller Bert Mårtensson.

Han har egenhendig laftet og satt opp de to bjørneskjulene. Herfra har fotografer og andre interesserte mulighet til å få en unik naturopplevelse. Bare 50 meter unna legges det ut kjøtt og slakteavfall som tiltrekker seg bjørn. Sesongen varer fra slutten av mai til 1. august. Da er bjørnen uansett mest interessert i søte blåbær.

— Det dyret jeg har mest respekt for

Man trenger ikke være profesjonell fotograf for å nyte en bjørnesafari. Å se villbjørn i sitt rette element, er noe man aldri glemmer eller blir lei av. Hverken Bert eller sønnen Christian, som tar stor del i Sunnansjögårdens aktiviteter, blir det.-  Man slutter aldri å la seg imponere av bjørnens intelligens, fart og styrke. Den er ikke et dyr jeg er redd for, men den er det dyret jeg har mest respekt for, sier Christian.

Fire hannbjørner vandrer i området. Likevel får vi ingen garanti for at vi faktisk får se bjørn. Derfor anbefaler Bert og Margareta minst to netter i fotoskjulet.

- Noe av sjarmen er at man ikke vet hvordan det blir, sier Bert før han viser vei.

Dritt. Fersk bjørneskitt forteller at bjørnen er på ferde. Ifølge Christian (t.v.) og Bert Mårtensson er denne fra sist natt.

Et dyr med dårlig syn og utmerket luktesansEn knapt synlig sti leder fra grusveien og i retning bjørneskjulet, omgitt av bjørnemose, blomstrende molteplanter og blåbærlyng. Klokken nærmer seg syv på kvelden. Ingen sier et ord. For egen sikkerhets skyld får vi ikke lov å forlate skjulet før vi blir hentet tidlig morgenen etter. Bjørnen ser dårlig, men har en utmerket luktesans. Kommer bjørnen, skal man sitte i ro og ikke gjøre noen brå bevegelser. Man bør heller ikke snakke, men lav hvisking går greit.

Å sitte i fotoskjul krever tålmodighet. Gjennom vinduet har vi oversikt over hele myra og skogkanten på andre siden. Konsentrert stirring blir avløst av kaffepauser og løsing av kryssord. Likevel er det vanvittig spennende å sitte sånn og speide etter skogens mektigste dyr. Stadig skanner vi skogkanten med kikkerten for å se etter tegn til bevegelse. Bert har snekret to sengeplasser, slik at man kan sove om ventetiden blir for lang. Skjulet er også utrustet med toalett.

Plutselig dukker en bjørn opp. Helt stille står han i profil tvers over myra. Den brune pelsen går nesten i ett med furuskogen. Forsiktig nærmer han seg elgkadaveret vi har lagt ut, mens han stadig kikker seg tilbake inn i skogen. Det er en kraftig type, med stort, lysebrunt hode.

Etter at han har forsynt seg, springer han kjapt inn i skogen. Stemningen i fotoskjulet er ekstatisk, synet har gitt alle adrenalinkick. Like etterpå dukker det opp nok en bjørn. Også det en hannbjørn, men denne er mørkere i pelsen og tilsynelatende mer selvsikker. Ikke bare prøver den å spise av elgen, den forsøker å dra med seg kadaveret inn i skogen. Prosjektet blir for omfattende, derfor sliter den i stedet noen biter løs som den tar med seg til skogkanten for å jafse i seg. Snart bykser han inn i skogen og forsvinner mellom trærne.

Lever mye alene

En time senere, klokken har passert elleve, kommer den første bjørnen tilbake. Han setter seg bums ned i skogholtet, og klør seg bak øret. Stadig kikker han inn i skogen, som om han hører noe, før han går mot åtet. Med ett står også den andre bjørnen i skogholtet.

Bjørner lever det meste av livet alene, med unntak av parringstiden og når binna har unger. Under brunsten omgås ikke hannene. De har store revir, og flere hunner de passer på. Dør hannen, vil det komme en ny og overta reviret.

- Da tar den nye hannen livet av avkommet, og hunnene går i ny brunst. Før brunsten kan alle være sammen, under brunsten går det ikke, forklarer Bert.

I over en halvtime krangler bjørnene om åtet. Til slutt kommer de frem til en slags avtale. I all riving og sliting har elgkadavaret blitt delt i to. Med bare noen meters mellomrom blir bjørnene stående og spise på hver sin del. Godt fornøyde alle sammen — både bjørnene og oss i skjulet.

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!