A-magasinet

Følelser og bedrag

Kona sa at hun ikke følte noe for ham lenger. Men da han var utro, ble hun knust.

JEG GIKK UT av mitt ekteskap for fem år siden, etter at jeg hadde truffet en ny kvinne et år tidligere. Da hadde ikke samlivet vårt fungert på mange år.

Min ekskone hadde blant annet ved flere anledninger fortalt at hun ikke lenger følte noe for meg. Når hun ikke selv hadde gjort det slutt, var det på grunn av barna, som på det tidspunktet var fem og syv år. At det bare var barna som holdt henne tilbake, hadde hun sagt rett ut.

Jeg var innstilt på at vi skulle prøve å finne tilbake til hverandre. Men når ikke hun ville det, syntes ikke jeg det var god nok grunn til å bli værende i ekteskapet bare av hensyn til barna. Så da jeg traff henne som etter hvert ble min nye kjæreste, følte jeg det ville være galt å gi slipp på henne bare fordi jeg levde i et platonisk ekteskap. Selv om det var «dårlig timing» å innlede et forhold før det andre var avsluttet, følte jeg ikke at det var så galt, det jeg gjorde. Jeg regnet rett og slett ikke med at min ekskone ville bry seg så veldig mye om det.

Men til min store overraskelse reagerte hun utrolig sterkt da hun fikk vite om det. Da hadde det nye forholdet pågått i litt over et halvt år. Hun ble helt knust, gråt og skrek på en gang, og tryglet meg om å bli, før hun like etterpå skjelte meg ut etter noter.

De første dagene og ukene var det omtrent umulig å forholde seg til henne, og jeg måtte bare flytte ut. Det eneste stedet jeg kunne flytte til på så kort varsel, var inn til kjæresten min. Det var hele tiden meningen at det bare skulle være en høyst midlertidig løsning, til jeg fant meg et sted for meg selv. Eller at jeg eventuelt kunne flytte hjem igjen. Men jeg fortsatte å bo hos kjæresten min, samtidig som jeg etter hvert begynte å gå til familierådgivning med min kone. En ganske bisarr situasjon, følte jeg.

Vi fikk til noen bra samtaler i denne perioden. Men jeg kjente at viljen manglet, og klarte nok ikke å engasjere meg så mye som jeg sikkert burde. Også hun kom til samtalene med blandede følelser. Hun var blitt mye mer samlet, men vekslet fortsatt mellom å ville ha meg hjem igjen og å fordømme meg på det sterkeste. Alt i alt var hun likevel litt mer ivrig etter å prøve enn det jeg var. Til slutt valgte jeg å kaste inn håndkleet, og si at dette ikke nyttet, og at jeg ville ha separasjon.

Igjen reagerte hun mye sterkere enn jeg hadde ventet, og gikk vel inn i en depresjon. Kanskje er hun inne i den fortsatt. I alle fall er det nesten umulig å få til en skikkelig dialog med henne. Hun er så sint og bitter og uforsonlig at jeg nesten ikke orker å prøve å tilnærme meg henne. Denne situasjonen går ut over oss alle, ikke minst barna, som bærer preg av at foreldrene ikke klarer å snakke sammen. Det jeg lurer på, er hvorfor hun reagerer så sterkt. Hun var jo egentlig helt ferdig med meg – hvorfor er det da så vanskelig å avfinne seg med at det er slutt? Er det noe jeg kan gjøre for å skape bedre dialog og samarbeid mellom oss?

Et samliv handler jo om så mye mer enn bare kjærlighet – som kan gå tapt.

SVAR: Å bli bedratt av ektefellen er noe av det verste man kan oppleve. Men å bli forlatt til fordel for en annen er enda verre. Derfor er det ikke så vanskelig å forstå din ekskones sterke reaksjoner, tenker jeg. Selv om hun angivelig var «helt ferdig» med deg.

Kanskje var hun ikke så ferdig med deg som hun ga uttrykk for. I alle fall er det ikke uvanlig at sterke følelser dukker opp i forbindelse med samlivsbrudd – også når man tror at alle følelsene for partneren har forsvunnet. For et samliv handler jo om så mye mer enn bare kjærlighet – som kan gå tapt. For svært mange innebærer det også felles barn, et felles hjem, felles venner og slektninger, og en felles historie. Alt dette fellesskapet blir naturligvis også berørt av et brudd, og kan gi opphav til sorg og fortvilelse – uavhengig av hva man føler for sin partner. Slik har det kanskje også vært for din ekskone.

Bedratt og sveket.

I tillegg kommer alle følelsene knyttet til din utroskap. Igjen uavhengig av hva hun faktisk har hatt av følelser for deg, har hun ganske sikkert opplevd at du har bedratt og sveket henne – over et halvt år. Og husk at det ikke var hvem som helst som gjorde det, men du, som inntil da var hennes aller nærmeste, den hun kanskje aller mest stolte på i verden.

Og ikke bare bedro du henne, du flyttet dessuten direkte inn til den kvinnen du hadde bedratt henne med. Slike erfaringer setter sine spor. Kanskje har det rokket ved hennes grunnleggende tiltro til andre mennesker at de er til å stole på. Og kanskje har det skadet selvbildet hennes, ved at hun har tenkt som så: Hva er jeg verd hvis min aller nærmeste kan behandle meg slik? Og ikke minst kan det ha skapt en utrygghet og usikkerhet på om hun i fremtiden vil oppleve noe lignende igjen. Dette er typiske konsekvenser av å bli bedratt, og beskrivelsen din kan tyde på at de har gjort seg sterkt gjeldende for din ekskone.

Vis forståelse.

For å få til en forsoning og tilnærming er det avgjørende at du klarer å formidle at du faktisk innser hva utroskapen og bruddet har gjort med henne. At du virkelig utviser empati og forståelse for hennes reaksjoner. Og det har du vel ikke gjort i tilstrekkelig grad til nå, tenker jeg.

Du skriver i hvert fall at du «nesten ikke orker å prøve å tilnærme deg henne». Selv om jeg godt kan forså det – for det er ikke lett å ta imot, og stå i, det sinnet og den bitterheten hun tydeligvis føler overfor deg – er det nettopp her nøkkelen til forsoning ligger.

Jeg vil anbefale at du skriver et brev eller en mail, eller eventuelt inviterer til en samtale, hvor du klart og tydelig tilkjennegir at du forstår at hun føler seg krenket og såret, og at du ikke overskuet konsekvensene av utroskapen og måten bruddet skjedde på. Samtidig bør du gi uttrykk for at du håper at hun etter hvert vil kunne ha en dialog og et samarbeid med deg – spesielt for barnas del.

Klarer du å formidle dette budskapet uten å være anklagende, og uten å forsvare deg eller pynte på det du gjorde, legger du grunnlaget for en forsonende prosess. Jo mer forståelsesfull og empatisk du fremstår, både i denne første runden og i fortsettelsen, jo bedre vil det være. Men du må være forberedt på at dette kan ta tid.

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Han vil snakke ut etter bruddet. Det vil ikke hun. Må han godta det?

  2. A-MAGASINET

    Frode Thuen: Hun føler hun svikter svigerinnen hvis hun møter sin brors nye kjæreste. Hva bør hun gjøre?

  3. A-MAGASINET

    Hun er engstelig for bonusfamilie-problemene, men kjæresten vil ikke snakke om det

  4. A-MAGASINET

    Hun er forelsket i kollegaen. Bør hun forlate mannen sin?

  5. A-MAGASINET

    Frode Thuen: Er det OK å finne en elsker når man lever i et kjærlighetsløst samliv?

  6. A-MAGASINET

    Kjære Frode Thuen. Min mann har vært utro, hva skal jeg gjøre?