Én av ti pasienter er bekymret for økonomien
Lovverket må endres for å hjelpe folk ut av økonomisk uføre, mener flere hjelpeorganisasjoner.
– Å slite med økonomien er det vanskeligste for folk å snakke om, fordi det er så skambelagt, sier nestleder i Mental Helse, Øystein Høiby.
Tidligere ordførere i Kragerø, Jone Blikra, forteller i A-magasinet sin sterke historie, om det ingen visste. Da han ble valgt som ordfører, tok namsmannen kontroll over økonomien hans. Nå har han tatt mot til seg og vil fortelle. Om alkoholmisbruk og trøblete privatøkonomi. Han vil ta et oppgjør med skammen og hemmeligheten han har forsøkt å holde skjult hele livet.
Høiby viser til at økonomiske problemer er en av de største risikofaktorene når det gjelder selvmord. Skammen kan bidra til at folk ikke oppsøker hjelp, frykter han.
– De fleste ønsker jo å være gode borgere som gjør opp for seg. Når man ikke klarer det, gjør det noe med selvfølelsen og selvbildet.
- Her kan du lese saken om ordføreren: Da Jone Blikra ble valgt til ordfører tok namsmannen kontroll over privatøkonomien hans.
Én av ti sliter
Da forskere ved Sintef nylig skulle undersøke om det er noen sammenheng mellom folks privatøkonomi og helse, ble de overrasket. Åtte fastleger på Røros ble bedt om å spørre pasientene sine om de hadde økonomiske problemer.
Et uvanlig spørsmål på et legekontor, innrømmet de. 565 pasienter ble spurt.
Konklusjonen? For én av ti pasienter var helseplagene tett knyttet til økonomiske bekymringer. Enten ved at trøblete økonomi førte til dårlig helse, eller at helseproblemene i seg selv medførte bekymringer for egen økonomi.
Menn i 30-årene er spesielt utsatt.
Studien ble publisert i februar.
– Vi spurte legene i etterkant om hvordan det var å stille spørsmålet. De mente de hadde fått et helt nytt verktøy i verktøykassen, sier seniorforsker Solveig Osborg Ose.
Enda viktigere nå
Bakgrunnen for studien var et ønske om å se på muligheter for å hjelpe folk ut av et økonomisk uføre på et tidligere tidspunkt.
– Forskningen viser at fastlegen kan være en person som kan oppdage problemene tidlig og dermed henvise til riktige instanser, sier Ose.
Hun mener koronapandemien gjør dette enda mer aktuelt.
– Mange flere har havnet i økonomiske problemer. Da er det særlig viktig at fastleger kan bidra med å gi folk riktig bistand, sier hun.
Det er en klar sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager, har flere nasjonale og internasjonale forskningsrapporter vist.
Så mange som 270.000 personer er registrert med betalingsanmerkninger i Norge. En undersøkelse fra Oslo Met i fjor viste at 6 prosent av befolkningen «klarer seg akkurat» økonomisk:
Etterlyser sterkere vern
Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, har ett håp:
– At vi får et revidert lovverk som kan hjelpe folk med å gjenreise livet. Dette må løftes opp i samfunnsdebatten. Det er urimelig og kritikkverdig at mennesker blir plassert i båser og fratatt den grunnleggende verdien av likeverd og rettferdig behandling, sier hun.
Gundersen etterlyser mer veiledning til folk som sliter økonomisk, og foreslår blant annet gjeldssanering etter lengre sykdomsperioder.
Høiby i Mental Helse etterlyser også sterkere vern og flere muligheter for dem som har havnet i økonomisk uføre.
– Har man ikke betalt strømregningen, er det umulig å bytte til en rimeligere strømleverandør. Har man en betalingsanmerkning, er det vanskelig å få tegne internettabonnement. Det bidrar til en følelse av utenforskap, som er et ganske dekkende begrep for hvordan det oppleves.
Høiby foreslår også å se på alternativer når det gjelder rentene som løper på lån, for folk uten betalingsevne. Man bør også se på satsene for inkassosalærer (inkassoprosessens purregebyr), mener han.
– Det som begynner som små krav, kan fort ende opp som en livslang gjeld, påpeker han.
