Mannen hennes har inngått et forhold utenfor ekteskapet. Er et fortsatt samliv med ham verdt prisen?

Psykolog Frode Thuen: Han vil også ha en annen

Jeg sitter i sofaen i stuen, og mannen min, som jeg er glad i, går forbi. På vei ut for å treffe sin venninne. De har vært nære venner i et helt år.

Det at mannen min valgte å gå inn i et forhold, snudde opp ned på livet mitt. De første månedene var jeg fra meg av sjalusi, angst, bitterhet og sinne, men så klarte jeg å bestemme meg for at jeg ikke ville kjøre meg fast i disse vanskelige følelsene. Men hvordan kan man mildne slike følelser? Jeg kjente ikke til noen teknikk som ville hjelpe meg. I min nød påkalte jeg min indre styrke, mitt høyere selv, min indre stemme, Verdensaltet, Atman, Brahman, Jesus, Den hellige ånd, Gud (stryk det som ikke gir mening for deg).

Jeg har ført lange, gråtkvalte samtaler med meg selv. Jeg har gitt klart uttrykk for at jeg ikke ville ha disse smertene, jeg trengte ikke denne fortvilelsen, kunne gitt hjertesorgen min bort gratis, osv.

Jeg har g(r)ått mange runder, men det som til min lettelse har skjedd og fortsetter å skje, er at såret blir mindre og mindre ømt. I dag har jeg det ikke vondt, men jeg har ikke kommet meg helt etter sjokket.

Etter et langvarig ekteskap var sjokket så stort at jeg ikke visste hvor min grense gikk det første halvåret. Jeg lot meg presse til at venninnen hans kunne komme hit til vårt hus. Til slutt forsto jeg at hvis jeg tillot det, ville jeg ødelegge det lille jeg følte jeg hadde igjen.

Flere ganger har jeg måttet understreke og forklare hvorfor det ikke er akseptabelt for meg at hun kommer hit. Dette er mitt og hans hjem. Jeg blander meg ikke opp i hans forhold til venninnen, og jeg forventer at han ikke blander henne inn i mitt liv her hjemme.

Fant meg samtalepartnere

Til vanlig er jeg en jordnær person, og smått om senn klarte jeg å åpne meg om situasjonen for gode venner og voksne familiemedlemmer. Jeg synes det har vært givende og klargjørende å snakke med flere om dette. Alle har bidratt med sine synspunkter ut fra ulike livserfaringer. Uten at jeg har gått i detalj om hvordan jeg har taklet situasjonen, har flere av dem kalt meg «sterk» og «raus».

Det vet jeg ikke om jeg er, men jeg forsto at hvis jeg ikke ønsket å stagnere i bitterhet, måtte jeg velge kjærlighet. Samtidig med den indre jobben har jeg begynt å revidere hele meg og livet mitt. Jeg prøver å forstå livet og se ting fra flere sider. Den jobben kommer nok til å fortsette i årevis.

Han har ikke bedt om skilsmisse

Jeg trodde han skulle be om skilsmisse, men det har ikke skjedd. Det kan ha med økonomi å gjøre, venninnens livssituasjon, eller at han ønsker å få i pose og sekk? Kanskje han har savnet noe i livet sitt? Kanskje vi to ikke har passet så godt sammen for å oppleve et dypere personlig forhold? Jeg vil ikke dømme eller fordømme noen, livet skjer.

Ikke alle lever et standard familieliv, men jeg har aldri tenkt at jeg skulle leve i et halvåpent ekteskap. Om det er noe jeg ønsker å bli vant til, vet jeg ikke.

Jeg har hatt et langt og godt forhold og familieliv med en snill mann. De gode dagene er langt flere enn de dårlige. Livet dytter deg videre, jeg er ikke et offer og er ikke redd for fremtiden. Ingen vet hva som venter. Hva ønsker jeg?

Vet ikke!

Foreløpig bor jeg i vårt felles hjem. Jeg jobber med å finne min frihet på nytt og føler at jeg blir sterkere for hver måned som går.

Psykolog Frode Thuen svarer: