For ni måneder siden gjorde trebarnsfaren Nils Arne Morka lett 50 armhevinger. Så begynte kroppen hans å dø.

  • Torgeir Strandberg
    Journalist
  • Torstein Ringnes
    Redaksjonell utvikler

 
ALS er et beist av en sykdom. Den er sjelden, men ikke sjeldnere enn at den hvert år sniker seg inn i kroppen til 150 nordmenn. Den er gjerne forkledd: Et sted i landet blir en stemme utydelig. Et annet sted forsvinner finmotorikken som skal til for å knappe igjen en skjorte. Et tredje oppstår uforklarlige smerter i en albue.

 

Så sent som i fjor vår var Nils Arne Morka i toppform. Hard trening var en del av hverdagen hans.
Plutselig begynte han å snuble på løpeturer og mens han lekte med barna. På jobb sa kollegene at han måtte snakke tydeligere.
Det var først da han skulle stå på vannski i sommerferien at han tenkte «noe er skikkelig galt». Styrken i hendene sviktet.

Han dro til legen i august. Teori: Senebetennelse i begge hendene. Nils Arne fikk tabletter, men helsen ble ikke bedre. Nytt legebesøk, flere tester. Da han ble bedt om å gå på hælene, men ikke klarte det, ble han henvist til spesialister.

Uro avler mer uro. Hjemme begynte han å google. Var det Parkinsons? Nei, symptomene stemte ikke. Multippel sklerose (MS), da? Nei, ikke det heller.

Så leste han om ALS. Check, check, check, check... Slik falt det som skal bli resten av Nils Arne Morkas liv på plass den varme sommerhelgen i august i fjor.

Hvordan skal en mann med så lite tid leve videre mens kroppen dør?
 

Les hele saken med abonnement