En mann kommer ut i novemberkvelden fra en dør midt i Oslos koronastille utelivsmekka, Grünerløkka. Han har ikke vært på bar. Han har vært hos tannlegen.

Et moderat steinkast nedover Løkkas paradegate, Thorvald Meyers gate, ligger frisørsalongen Cutters.

Og vegg i vegg: legekontoret Dr. Dropin.

Rusler du videre, passerer du Digg, pizzastedet med «rykende fersk pizza på fem minutter».

I nabobygget ligger Kopp, den nyåpnede kaffe- og vinbaren der du bestiller via app og aldri skal oppleve kø.

Bak store vinduer litt lenger ned finner du Squeeze, massasjeinstituttet med abonnementsordning.

Og i nabogaten har skjønnhetssalongen Olio overtatt lagerlokalene til skobutikken Ramona.

Askeladden som ville vinne de norske byene

De har snudd opp ned på alt fra tannlege- til begravelsesbransjen. Og de har ingen planer om å stoppe der. Men hva går tapt når alt blir kjapt og billig?

De siste årene har de nye logoene poppet opp i høyt tempo i landets største byer. Det er ikke tilfeldig at stadig flere butikklokaler fylles opp av bedrifter med ettordsnavn, ensartede fasader og kjappe, digitale løsninger.

Og det har ikke skjedd ubemerket. Slett ikke alle er glade for de nye innslagene i bybildet. Vi kommer tilbake til kritikken.

Bak alle står en gruppe unge gründere som kaller seg Askeladden & Co. Utstyrt med regneark og markedsundersøkelser skanner de hvert år flere titalls bransjer på jakt etter neste lukrative marked å snu opp ned på. Bare ett er fredet. Inntil videre.