Derfor blir du nedtrykt i mørketiden

En av ti blir deprimert i mørket. Det skyldes genene.

Det skjer så plutselig. I oktober stilles klokken tilbake én time, og hvert år blir vi like overrasket over hvor mørke kveldene blir. Deretter går det bare nedover. Både i antall timer dagslys – og for mange – med psyken. Hvert år rammes mellom 5 og 10 prosent i befolkningen av vinterdepresjon.

Symptomene er mangel på energi, økt søvnbehov og nedsatt stemningsleie. Vinterdepresjon er ennå ingen offisiell diagnose, og forskere er uenige i om man skal bruke den medisinske betegnelsen depresjon eller bare vintertrøtthet. Uansett, hvorfor blir vi nedstemt?

Svaret ligger i vår indre, biologiske klokke. Så godt som alle flercellete organismer har en biologisk klokke, og den er stilt inn etter både års— og døgnrytmer. Trekkfuglenes indre klokke gjør at de vet når de skal fly sørover, og det er vår indre klokke som bestemmer at vi føler oss våkne om dagen og trøtte om natten.

Den indre døgnrytmen

Johan Moan er seniorforsker ved Radiumhospitalet og professor emeritus ved UiO. Han er en av dem i Norge som vet mest om hvordan vi påvirkes av lyset.

Moerketid-brye6D7rV_.jpg

Moan forklarer at vår indre klokke ligger i cellene våre, og at det er her døgnrytmen vår oppstår. Han forklarer prosessen stegvis:

  • Genene i cellene våre produserer proteiner på et bestemt tidspunkt av døgnet. De kalles klokkeproteiner.
  • Klokkeproteinene går etter hvert ut av cellekjernene og binder seg til hverandre i et komplisert mønster. Når det blir flere av dem, vil noen gå inn i cellekjernen igjen. Der henger de seg på DNA og bremser produksjonen av seg selv.
  • Så brytes klokkeproteinene ned, løsner fra DNA, og genene starter igjen produksjonen.
    Den biologiske døgnrytmen kalles derfor for cirkadiansk; cellenes døgnrytme er nemlig litt lenger enn døgnets 24 timer.

Vil du vite mer om vår indre klokke? Denne kronikken skrev forsker Johan Moan i Aftenposten i fjor:

Les også

Mørketiden går på helsen løs

Mørketiden kan også være vakker. Her lyser Reine i Lofoten opp i mørket.

Vinterdepresjon av ujevn klokke

Når det finnes døgnrytmer i alle cellene våre, hvordan klarer de å gå helt på likt? Heldigvis finnes det en hovedklokke i kroppen. Den kalles de suprachiasmatiske kjernene og ligger omtrent tre centimeter bak øynene, i hjernen. Den får signaler gjennom egne nervebunter fra øynene, og lys er den viktigste tidsangiveren for å styre døgnrytmen vår. Hovedklokken spiller altså på lag med sollyset, og dermed tvinges rytmen i cellene våre til å følge døgnets 24 timer. Hvis man mister de supraschiasmatiske kjernene, for eksempel gjennom å fjerne en svulst i hjernen, mister man også døgnrytmen.

– Siden genene for klokkeproteinene ligger i arvematerialet, er det forskjell på folks døgnrytme. Noen er A-mennesker, mens andre er B-mennesker. Av samme grunn vil vi reagere ulikt på å forflytte oss fra en tidssone til en annen. Noen har lett for å omstille kroppens indre urverk til en ny rytme av lys og mørke, mens andre finner det mye vanskeligere. De får jetlag, forklarer Johan Moan og fortsetter:

– Det samme gjelder med mørketid og vinterdepresjon. Når det oppstår forstyrrelser i cellenes indre, biologiske klokker slik at de kommer i ubalanse med lyset og mørket i omgivelsene, kommer noen helt ut av lage.

Trenger du ny energi i julstria?

Les også

Her er 16 spa-steder du kan rømme til.

Sola står opp over fjellene i Tromsø. Byen har mørketid fra 25. november til 17. januar.

Vi blir altså vinterdeprimerte fordi vår indre, biologiske klokke er i utakt. Er du veldig plaget, finnes det heldigvis behandlingsmåter, som lysbehandling. For å få den biologiske klokken på rett spor igjen brukes en lyslampe med en intensitet på 10.000 lux, som er nær lysstyrken vi har midt på dagen om sommeren. En halvtimes tid foran lampen hver morgen gjør at mange opplever rask bedring, både i mindre følelse av nedstemthet og mindre trøtthet. Lysbehandling må imidlertid ikke forveksles med UV-stråling, så en runde i solarium har liten effekt.

Ikke ta igjen søvn

Selv om mange av oss ikke er vinterdeprimerte, opplever vi likevel at det kan være ekstra tungt å stå opp om morgenen i de mørkeste månedene. Og paradoksalt nok sover mange av oss dårligere selv om vi er trøtte. Oddgeir Friborg, professor ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø, har forsket på søvn og døgnrytmer over årstider. Han forklarer hvorfor mange forskyver søvnmønsteret om vinteren.

— For noen kan mangel på lys om morgenen gjøre at de står opp senere og dermed føre til at det er vanskeligere å sovne om kvelden. Men her er det store individuelle forskjeller, mange er ikke plaget i det hele tatt, sier han.

Hvis man er plaget med lite søvn på vinterstid, er det i hvert fall ingen god idé å ta igjen søvnen i helgene. Dette vil bare forverre problemet, fordi man utsetter døgnrytmen enda mer. For ikke å la søvnen påvirkes for mye av mindre dagslys, råder Friborg til å følge generelle, søvnhygieniske tips.

— Hold en stabil døgnrytme gjennom uken, ha et temperert soverom, og unngå for mye aktivitet eller koffeinholdige drikker sent på kvelden. Dette er råd som gjelder året rundt, som kanskje er enda viktigere å følge på vinterstid.

Svaret på hvorfor vi blir dystre og trøtte når mørket senker seg over landet, ligger altså i biologien vår. Vi er ikke skapt for å leve i mørket. Heldigvis vet vi dette: Fra neste uke blir det bare lysere.

Kilder: Fysikkprofessor Johan Moan, Psykolog Oddgeir Friborg, Kjemiker og fysiker Peter Ruoff, Juzeniene et. al (2011): Solar radiation and human health, Norsk Helseinformatikk, Tidsskrift for Den norske legeforening, forskning.no.

Les også:

Den norske vinteren er mørk og kald:

Les også

Sånn overlever planter og dyr i en fryser

  • Flere dyr lever i stummende mørke hele året: