A-magasinet

Psykolog Hanne Brorson lærer unge å knipse vekk tunge tanker

Alle snakker om våre stakkars, psyke unge. Hanne H. Brorson kurerer deres infiserte tanker.

  • Terje Tønnessen
    Illustratør

«Hei, i dag skal vi snakke om negativ selvattribusjon».

Slik kunne replikken falle da Hanne H. Brorson startet som praktiserende psykolog i 2008.

Det var ikke så lett å gjøre seg forstått, hverken overfor klienter eller i mer uformelle fora. Psykologiens verden av tanker, følelser og reaksjoner var så frustrerende abstrakt. Det gikk ikke inn hos folk.

Brorson var misunnelig på leger og sykepleiere hun jobbet med. En arm er en arm. Et ledd er et ledd. Brudd og strekk. Konkret og effektiv kommunikasjon. Kunne hun låne deres språk?

Brorson begynte å sysle med en modell. Hun knakk ut hverdagslige metaforer for kompliserte tankeprosesser. Negativ selvattribusjon ble til tankeleservirus . Tilgjengelighetsheuristikk ble til farevirus . Virusene skulle bekjempes med psykologiske vitaminer .

Hun så at det lekne, nye universet fungerte i terapien. Klientene skjønte hva hun snakket om.

I 2012 ga Brorson ut Tankevirus – en 59 siders lettlest, populærvitenskaplig psykologibok, basert på grunnprinsipper i normalpsykologi (se faktaboks).

Brorsons mål var å dekode kompliserte begreper, alminneliggjøre problemene vi alle sliter med og gi folk noen knagger å henge uro og bekymringer på.

For det er hverken psykt eller sykt å tenke fæle tanker. Nøkkelen er å avkle dem.

Bokens målgruppe var ungdom. Hun skulle treffe bredere enn som så.

En psyk generasjon?

Status for unge folk i Norge: De gjør det så bra, men ser det ikke selv.

De er flinke på skolen, ruser seg mindre, kommer godt overens med foreldrene. Nesten alle piler peker oppover sammenlignet med generasjonene før dem. Bortsett fra den psykiske helsen, synes det som.

Den store Ungdata-undersøkelsen tidligere i år, viste at flere enn før rapporterer om psykiske plager. De sa at «alt er et slit». At de «bekymrer seg mye». Tre av ti hadde symptomer på angst og depresjoner.

De siste ti årene har antall konsultasjoner hos psykolog blant unge under 18 år tredoblet seg, viser tall A-magasinet har hentet inn, og hold deg fast – vi oppsøkte psykolog 2,8 millioner ganger i 2013. Det reelle tallet er langt høyere. Statistikken inkluderer nemlig ikke de psykologtimene vi betalte for selv.

På toppen av dette brukte 6500 personer under 19 år anti-depressiva i 2013 – en økning på 30 prosent siden 2008.

Det er noe som ikke er sunt. Men ingen kan peke på den konkrete årsaken.

Grubling og gru.

Han er kvikk, reflektert, ser godt ut, er revysjef og får 5-ere og 6-ere i nesten alle fag på en av byens populære prestisjeskoler.

Det er mange som ser opp til Oskar Jakobsen (18).

Men 18-åringen har kjent en klump i magen i flere uker. Den gjør fysisk vondt. Den skyldes ikke en enkelthendelse, ingen store krangler eller relasjoner som er gått i knus.

Det er bare en nagende følelse av meningsløshet. At det ikke er noen høydepunkt å snakke om, at han ikke kan komme på én skoleprestasjon han har vært stolt over de siste tre årene.

— Jeg er redd for at jeg skal velge feil. Tenk om jeg ikke finner ut hva jeg vil studere, tenk om jeg ikke får jobbe med det jeg vil, tenk om jeg ikke finner den rette. Tenk om jeg ikke blir lykkelig, sier han.

Han grubler og gruer. Det gjør vondt. Og det er helt typisk.

Alle tenker negativt.

70.000 tanker. Det er tallet for hva Oskars stakkars hode, og alle andres, utsettes for hver dag. Dessverre har vi en tendens til å gi det vonde uforholdsmessig stor plass.

Tidligere trodde man at folk med psykiske vansker skilte seg fra «normale folk». Men det er bred faglig enighet om at de samme tankene og prosessene går igjen i oss alle.

— Alle tenker negativt, sier Roger Hagen, førsteamanuensis ved psykologisk Institutt ved NTNU.

— Problemet er ikke innholdet i tankene, men hvordan vi forholder oss til dem. Tanken er altså uviktig, det er reaksjonene som er viktige. Noen gir f ..., andre gir dem plass, og begynner å gruble og bekymre seg som reaksjon når disse dukker opp, sier Hagen, og legger til:

— Dagens unge er veldig fornuftige og rasjonelle, og det er ikke bestandig like bra.

- De tenker for mye?

— Henger man fast i grubling, blir man mer stresset, bekymret og engstelig enn nødvendig.

Lett å si, vanskelig å gjøre noe med i hverdagen. Finnes det en kur for Oskar og vennene hans?

I Hanne Brorsons verden har han blitt fanget inn i en overdrevent pessimistisk syn på seg selv og omgivelsene, fordi han gir dårlige tanker for stor oppmerksomhet.

Tankene er infisert av Tenk-hvis-viruset , trolig med islett av vær perfekt-viruset. Han forveksler mulighet med sannsynlighet. Han tenker det verste. Virusene bare sniker seg inn i systemet, og det ene tar det andre. Det blir en ond sirkel. Hva skyldes det?

Tenker for negativt.

En dag i et liv: Vi står opp. Dusjer. Spiser frokost. Går på jobb eller skole. Spiser lunsj. Jobber litt til. Kommer hjem. Spiser middag. Ser på TV eller trener. Sover.

De fleste situasjonene vi opplever hver dag er helt nøytrale.

Men noen kan tenke på fuktskader på badet når de dusjer. Eller at man aldri får en jobb med en 4-er på en viktig prøve. Eller at de to som står og ler borte ved kaffeautomaten i realiteten hånler av klærne, frisyren eller gangen din.

Så føler man seg som en mislykket, verdiløs, liten. Men da sier Brorson: Stopp!

— De mekanismene som jeg kaller tankevirus, vil få deg til å forstå de nøytrale situasjonene, kanskje også de fine tingene som skjer deg, som negative. Tankeviruset angriper måten du tenker på. "Infiserte" tanker kan virke troverdige, og er gjerne basert på virkelige hendelser, men de er for negative, hevder psykologen.

Poenget er å avsløre tanker som er "for negative", før de blir destruktive.

Kureres med psyko-vitaminer.

Gode nyheter: Det finnes helt naturlige botemidler mot viruset. Brorson kaller det psykologiske vitaminer (se fakta) – eller mentale øvelser for å knekke viruset.

Begrepene kan høres banale ut, men tankevirus-modellen er basert på grunnprinsipper i metakognitiv og kognitiv adferdsterapi. Begge behandlingsformene er regnet som svært effektive ved en rekke psykiske plager. Brorson har bare gjort begrepene litt mer håndfaste.

Også i fagmiljøene nikkes det når hun ruller ut sin konsept. Kan vi virkelig si det så enkelt? Lovisenberg distriktspsykiatriske senter har hyret inn den unge psykologen til å holde kurs for personer som har angst- og depresjonsdiagnoser. I vinter skal de forske på om hennes kurs har gitt konkrete resultater. Psykologilærere i Oslo-skolen vil ha henne til å snakke i klassene, og nå har hun fått støtte til å lage en programserie til bruk i undervisningen på skoler i Oslo og Akershus.

Hensikten er å gi elevene innsikt i psykologiske prosesser, og hjelpe "generasjon prestasjon" å oppnå mer hverdagsglede.

— Jeg var bekymret for at mange skulle reagere og mislike at man putter psykologi inn i en medisinsk modell. Men tankevirus er jo metaforer på alminnelige tankemønstre. Jeg ønsket å bruke gjenkjennelse som virkemiddel og bringe psykologiske mekanismer tettere på hverdagen – gi folk noen strategier for å håndtere tankene sine, sier Brorson.

For skoleelevene A-magasinet har snakket med, er det kjærkomment med noen knagger.

— Det er veldig lett å trekke negative konklusjoner i de fleste sammenhenger: Du føler at andre ler av deg, at du driter deg ut, at du presterer dårlig i forhold til andre, sier Sara Ebling Nordbø, elev ved Elvebakken skole.

— Jeg føler på alle de ulike virusene i løpet av en dag, legger hun til.

Normalisering er sunt.

Roger Hagen ved NTNU mener alt som kan bidra til normalisering av helt vanlige menneskelige reaksjoner, er til det gode.

Han er ikke overbevist om at ungdom er «psykede» nå enn før, og mener undersøkelser som gir et øyeblikksbilde er lite verdt. Han er likevel ikke i tvil om at vårt glansbildesamfunn, som fremelsker individualisme, ikke bare er sunt for sinnet.

— Alle kan ikke bli det de vil. Det stemmer bare ikke. Noen har flere ferdigheter og talenter enn andre, men alle har sine begrensninger. Jeg tror idealet om det perfekte stresser ungdom. Alle kan ikke bli astronauter.

- Men hvorfor er det så vanskelig å overbevise dem?

— Hadde jeg hatt oppskriften, ville jeg blitt rik. Problemet er at vi ikke 100 prosent sikkert vet hva psykiske vansker skyldes, men trolig er det en blanding av genetikk, sosiale forhold og psykologiske variabler. Men det er lurt å gi unge mer kunnskap og tips om hva som er en god måte å være sammen med tankene sine på. Ikke alle tanker må tas like alvorlig, sier Hagen, og legger til:

— De fleste bekymringer blir det jo ikke noe av.

hanne.png

haakon.png

linn.png

oscar.png

sara.png

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Hun "snikkinfører" mer psykisk helse i skolen

  2. SID
    Publisert:

    Kan man bli helt «frisk» fra psykiske lidelser?

  3. A-MAGASINET
    Publisert:

    Hva gjør det med generasjon prestasjon at alt vi snakker om, er psyken deres?

  4. KULTUR
    Publisert:

    Koronaviruset kan føre til isolasjon og frykt. Slik takler du det, ifølge psykologene.

  5. A-MAGASINET
    Publisert:

    «Nina» fryktet at hun kom til å skade barna sine

  6. SID
    Publisert:

    Jeg bekymrer meg mye og får ikke sove. Hva kan jeg gjøre?