A-magasinet

SOS Kiesetelefonen

Behov for øyeblikkelig hjelp? PR-bransjen vet råd.

  • Bjørn Egil Halvorsen
    Bjørn Egil Halvorsen
    Journalist
Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen.

Nødetatene har det. Kirkens SOS har det. Mental Helse har det. En 24-timers alarmsentral for øyeblikkelig hjelp.

Men hvor ringer du hvis du eller bedriften blir katastrofeoffer, skandalerammet eller akutt omdømmesyk — altså når det virkelig er KRISEEEEEEE ?

Det viser seg at PR-bransjen sitter klare døgnet rundt. Vi ville teste.

NATT TIL TIRSDAG 11. MARS, KL. 00.12:

(Ring, ring ...)

— « Velkommen til Geelmuyden.Kiese krisetelefon. Vennligst vent, mens vi finner en ledig rådgiver i vårt kriseteam.»

(Sprak-sprak ...)

— Ja, hallo?

Ja, jeg ringer fra A-magasinet. Vi sjekker beredskapen. På krisetelefonen. Dere er på?

— Ja, vi er jo det.

Mange henvendelser?

— Det er noe innkommende, men det varierer litt.

SOS

Hvem ringer krisetelefonen?

— Det er noen feilringinger, men utover det - personer eller bedrifter med umiddelbare behov. Stort sett private selskaper.

Kan dere løse noe i det hele tatt sånn midt på natten?

- Vi har endel standardprosedyrer vi går igjennom, vi sjekker endel ting. Er det en større sak, samler vi hele teamet uavhengig av tid på døgnet. Vi har en beredskap som tilsier en responstid på 90 minutter. Vi kan sette inn full krisestab.

- Da møter en skokk PR- og kommunikasjonsfolk ?

— Vi har et nettverk med kompetanse om krisehåndtering innen ulike faggrener som helse, revisjon, advokater, krise- og katastrofeledelse.

Kriseteam

PR- og kommunikasjonsbransjen er en mystisk gjeng. Vi vet at de er eksperter på å selge inn budskap. Vi vet de sitter bak teppet og trekker i trådene når kjendiser, politikere, byråkrater og bedriftsledere står på scenen. Men når ble de en døgnåpen «nødetat»?

Stemmen i natten er Helge Lunde, en av fem durkdrevne seniorrådgivere med ulik fagekspertise som utgjør GK Respons, et kriseteam som roterer på telefonvakt for byrået.

Han understreker at krisetelefonen er bare en liten del av byråets såkalte krisekommunikasjonstilbud, og den er stort sett for ny-akutte kunder.

Dagen derpå sier han:

Han er godt unnskyldt. Det finnes egne nummer for pressehenvendelser - krisetelefonen var ikke myntet på sånne som oss. Og kanskje er det vi som skal unnskylde slik en lettbent inngang på denne artikkelen.

Blar opp.

For det første: Krise er alvorlig, eller «akutt vanskelighet, dramatisk situasjon», som ordboken foreslår. For det andre: Krise er big business.

- «Alle» PR-byråene satser på dette nå, sier Elin Ørjasæter, førstelektor ved Markedshøyskolen, tidligere headhunter og rådgiver.

Hun understreker at det alltid har vært krisespesialister. Men Ørjasæter tror etterspørselen har økt etter 22.7.: Flere bedrifter vil ha hjelp til å styrke beredskapen. Og de er villige til å bla opp penger.

  • Jeg vet ikke om du fikk informasjonen du trengte. Jeg var kanskje litt trøtt i natt.
Elin Ørjasæter, førstelektor ved Markedshøyskolen

PR-bransjen står klar med skreddersydde pakker.

Innholdet varierer. Men det inkluderer gjerne krise— og beredskapsplaner, dyrking av kriseforståelse og -kultur i bedriften, trening på krisescenariorer - fra skrivebordsoppgaver til fullskala øvelser med rådgivere i rollen som journalister og pårørende, mediehåndtering - kort sagt alt som har med før, underveis og etter en eventuell krise å gjøre.

Opp 20 mill.

First House er et annet selskap som spesialiserer seg på feltet. Også de har en døgnbemannet krisetelefon som en del av tilbudet. I fjor omsatte selskapet totalt for 87,6 millioner kroner - en økning på 20 mill. fra året før.

Seniorrådgiver og fagleder for krisekommunikasjon, Steinar Flaa, anslår at én av fire inntektskroner skrev seg fra krisefeltet. Men han understreker:

— Dette er et anslag. Vi har ingen finansiell kategorisering for kriseoppdrag.

- Når Norges Skiforbund får en henvendelse fra Uppdrag granskning og tar kontakt med dere for bistand: Yter dere da krisekommunikasjonshjelp?

— Jeg kan ikke kommentere den saken. Men generelt kan jeg si at det er glidende overganger mellom kriserådgivning og vanlig PR-rådgivning, sier Flaa, og utdyper:

— Men når det viser seg at en sak kan eskalere til å bli omfattende og belastende, vil den kunne bli definert som en potensiell omdømmekrise. Sånn sett kan slike henvendelser ende opp som hjelp til krisehåndtering.

Uthult?

Tillitskrise, kunnskapskrise, inntektskrise, omdømmekrise. Samfunns-, nærings-, kultur- og idrettsliv er infisert av kriser, og undertegnede sliter allerede tungt med å finne synonymer for K-ordet - han er vel i en slags krisekrise.

Ifølge landets avisarkiver ble varianter av krise nevnt 104.000 ganger i norske medier i fjor.

Filosof og forfatter Einar Øverengetmener krisebegrepet er uthult og utnyttet.

- Helt alminnelige opplevelser kan i dag betraktes som kriser. På dette området har det selvsagt også foregått en historisk utvikling. I gamle dager var det normalt at man fikk ti barn og bare fem overlevde. I dag er selvsagt det den ytterste krise, sier Øverenget.

Einar Øverenget, filosof.

Hvis noe annet enn det vi forventer skal skje, oppstår, er det da automatisk en krise? Det er Øverenget som spør. Og svarer selv.

— I så fall er vi i kontinuerlig krise. Det er en tendens i dag til at vi outsourcer alminnelige livsutfordringer.

Krisen er blitt kommersialisert, det er blitt en vare

— Er temaet for denne artikkelen et eksempel på det?

— Grunnen til at det finnes et slikt tilbud, er jo at de vil tjene penger på det. Underteksten er: Du er ikke den beste til å håndtere dine utfordringer. I noen tilfeller er det korrekt. Men det kan innebære at du mister grepet om noe du burde hatt grep om, stoler mindre på deg selv og blir avhengig av andre, sier Øverenget.

«Økende og relevant»

Men rent konsulentfaglig - hva er en krise nå til dags?

Helge Lunde i Geelmuyden.Kiese formulerer det slik: «Noe som rokker ved virksomheten i alvorlig grad».

Steinar Flaa i First House: «En situasjon med stort potensial til å forringe virksomhetens leveringsevne og omdømme slik at fremtidig fortjeneste, vekst eller handlingsrom trues. Situasjonen avviker fra normal drift i kraft av sine alvorlige konsekvenser eller store kompleksitet.

Begge selskapene kan altså mobilisere et omfattende kriseapparat på alt fra brann og eksplosjoner til tillits- og omdømmekriser.

— Krise kan høres stort ut. Man tenker kanskje på Stat­oil og In Amenas eller et hurtigruteskip som går på grunn. Men for en liten bedrift kan det å miste kontrakten fra en stor kunde, eller få en henvendelse fra en avis eller myndighetene, være en stor krise. Et produkt som må trekkes tilbake fra markedet, kan være en krise for en annen, sier Lunde, som karakteriserer etterspørselen slik:

— Behovet er økende og relevant.

— Kriser får gjerne større konsekvenser enn før. De kan oppleves langt mer inngripende, medietrykket er større, og hastigheten for hvordan kriser utvikler seg, har gått dramatisk opp.

Kriseblemme.

«Pytonkrise» sier sunnmøringen og gliser. Det lyder som et tegneseriebegrep, men er en fagterm som førsteamanuensis og kriseekspert Magne Aarset ved Høgskolen i Ålesund har på tungen.

Pytonkrise oppstår når du har observert en risiko i lang tid uten å gjøre noe med det. Det er det vanskelig å få tilgivelse for.

Aarset har nettopp avsluttet siste forelesning for 3. klasse ved bachelorutdanningen i PR- og kommunikasjonsledelse på BI i Nydalen. Han har blant annet lært studentene et tegn på når en krise er over: Når journalistene på TV begynner å intervjue hverandre.

På lerretet bak Aarset lyser fortsatt ordene: RISIKO - PROBLEM - KRISE.

I sin pensumbok bruker Aarset syv kapitler på det første, og ett på hver av de to neste. For å unngå krise må du vite hva som kan gå skeis.

— Svært få bedrifter gjør en god risikoanalyse. Det kan jo være ubehagelig og ekkelt å tenke på alt som kan gå galt, sier Aarset. Og da ringer man kanskje krisetelefonen? Aarset nikker.

Magne Aarset, krisekommunikasjonsekspert

— Problemet med konsulentbransjen er at de som regel kommer inn her , sier Aarset, og peker på «krise».

Aarset har selv fått utallige oppringninger fra personer og bedrifter som har googlet seg frem til hans navn, ringt og tryglet om krisehjelp.

— Jeg sier som regel nei. Og det er deres eget problem. Jeg vil gjerne hjelpe, men helst med å forebygge. Ikke hvordan man skal snike seg unna etter at man har gjort noe dumt.

Repakettering?

Førstelektor ved Markedshøyskolen Elin Ørjasæter er kritisk til endel av «krisepakkene». Hun mistenker at de dels er gamle produkter pakket inn på nytt, dels er for oppblåste.

- Dette er et generelt problem i PR-bransjen: Man selger inn for store prosjekter. Er noen tørste og trenger et glass vann, kommer de med et helt fat med alle mulige drikkevarer. Så ender du med å kjøpe hele fatet, sier Ørjasæter.

Øyvind Kvalnes er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved BI. Han er også filosof. Og tidligere PR-rådgiver i Geelmuyden.Kiese. En kollega av ham på den tiden kalte seg Master of disaster.

— Det var ikke langt unna sannheten. Han var flink til å holde hodet kaldt når det stormet, sier Kvalnes.

Han mener eksterne rådgivere kan gjøre god nytte under kriser. Dempe panikken. Tenke klart. Få struktur i kao­set. Men å bykse inn med fullt kriseteam og ta over styringen totalt er han skeptisk til.

— Jeg har mer tro på en funksjon som sparringpartner. Noen bedrifter kan få ny giv og energi av å stå i en krise.

Filosof Einar Øverenget oppfordrer til sunn skepsis overfor alle som vil ta over dine utfordringer.

- Vi bør kunne kreve en form for dokumentasjon som viser at det de gjør, faktisk fungerer. Det er det vi forlanger innen vitenskapen. Hvis det ikke er etterprøvbart, er det håndspåleggelse, sier han.

— Men det kan føles godt, det også.

Twitter: @bjehalv