A-magasinet

Da ondskapen kom

vetle lid larsen.png
  • Vetle Lid Larssen (tekst) Lars Fiske (illustrasjon)

Det var den dagen ondskapen kom til Tvedestrand. For kiosk­eier Bråthen tegnet det til å bli nok en vanlig dag. Tvedestrand har hverken opera eller slott, men de har kiosken. Det er på kiosken det skjer. Tvedestrand er Sørlandets Kardemomme by. Når verden går under kommer man ikke til å oppdage det i Tvedestrand før dagen etter, hvis man i det hele tatt merker forskjell. Den lille, vakre sørlandsbyen ligger milevis unna historiens store plyndrerier, fra Roma i 410 til Konstantinopel i 1204. Men Tvedestrand i 2014 er en god utfordrer. Inntil dette øyeblikket har kan hende synet på røvere i Tvedestrand vært mer som i Kardemomme by: Selv røverne har et menneskelig ansikt. Et nesten økologisk syn på kriminalitet, i pakt med de beste norske strafferettstradisjoner. Røverne på Sørlandskysten røver bare det de «må og det som de behøver», kan man av og til få inntrykk av. Uten dem ville dessuten Bastian blitt arbeidsledig. Og hvem skulle ellers tante Sofie ha våte drømmer om? Trikkefører Syversen?

Er linjen mellom orden og anarki like tynn som en lakrislisse?

Men denne kvelden går, ifølge Dagbladet, døren opp og 10-12 barn mellom fire og ti år stormer inn i kiosken, i halloween-kostymer. De begynner straks å tømme kiosken for godterier, «med begge nevene». De har ikke tenkt å betale. Lakrislisser, sjokolade, marsipan forsvinner oppi bøttene. Kiosk­eier Bråthen prøver å stanse et lite barn som har hendene dypt oppi en beholder med bruspulver. Men til ingen nytte.

Hva gjør foreldrene?

Og det er dette som gjør inntrykk på kioskeier Bråthen:

De gjør ingenting.

Også de er i halloween-kostymer. De danner en halvsirkel bak barna. Når barna har stjålet godteri for 800 kroner, stormer de etter dem ut av butikken.

Kioskeier Bråthen er «paralysert».

Ikke bare er det et tyveri. Det er et tyveri uten moralsk funksjon; de røver ikke engang godterier for å gi til asylsøkerne borti gata, men for å stappe inn i de svære, grådige sørlandsgapene sine, hvor det er tre kilo chips fra før.

Interessant.

Foreldrene til tolv barn i Tvedestrand tror altså at fordi man er utkledd som Halshugget sykepleier og Heks med selvlysende vorte , så kan man gjøre som man vil.

Var det uvirkeligheten som kom til Tvedestrand? Eller var det virkeligheten? Er mennesket bak masken et dyr? Er linjen mellom orden og anarki like tynn som en lakrislisse? Er det mulig at også her, midt inne i Bokbyen ved Skagerrak, i dette lille, els­kelige hølet i verden, gjærer ondskapen?

Kioskeier Bråthen har fått noe å tenke på.

Les flere artikler fra A-magasinet:

Les også

  1. Ajm jeddi II: En ekspedisjon blir til

  2. Leve sammen: Vi går på autopilot

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!

Les mer om

  1. Spaltist Vetle Lid Larssen