A-magasinet

Knut Nærum: - Den eneste grunnen til at vi leser mer krim i påsken, er at vi har fått beskjed om det

Han elsker krim. Men står det at «hjertet hamret i brystet», legger han boken fra seg.

  • Tekst: Sigmund Haugedal Foto: Tor G. Stenersen

Salget av krimbøker skyter alltid i været til påske, samtidig som norske menn og kvinner i hus og hytte benker seg foran TV-apparatene for å følge nye og gamle krimhelter. Hva er det som er så fascinerende?

– Litteraturprofessor Hans H. Skeis ­ defini­sjon lyder: «Kriminallitteratur er en samlebetegnelse for underholdende, spenningsfylt litteratur om etterforskning og oppklaring av en forbrytelse.» Hva synes du om den?

– Den er ganske god, den, men litt smal. Det at han peker på «underholdende», kan jo lett bli tolket som lettbeint. Mange forfattere skriver bøker som ligner på krim, uten at de blir markedsført som krim, som Nikolaj Frobenius’ Mørke grener og Tore Renbergs Angrep fra alle kanter er eksempler på. Den største forskjellen på disse bøkene og vanlig krim er ikke innholdet eller stilen, men i hvilken hylle du finner bøkene.

OPT_7003243_doc6okagp3jiqg1byoxbrb_doc6ov2xw0x7klnec0g10c-BYusKX8nR1.jpg

– Tror du enkelte forfattere ser på krim som mindre høyverdig enn annen skjønnlitteratur?

– Det kan nok være at godt etablerte forfattere ikke våger å ta skrittet inn i sjangerfortellingen. De vil unngå å bli assosiert med de lettvinte løsningene og de ytre trekkene ved sjangeren. Kriminallitteratur kan noen ganger være lett, ja, til og med ganske dårlig. Men jeg tror ikke at den generelt blir sett ned på av forfattere lenger.

Dette bøkene du skal velge denne påsken:

Les også

Vi har anmeldt 13 krimromaner

– Hva med leserne?

– Det er kun et spørsmål om kvalitet. Det er to kriterier som gjelder: Er det spennende? Er det godt skrevet? De fleste har innsett at det ikke finnes dårlige sjangre, men at det finnes gode og dårlige bøker. Hvis man ser på hva som blir lånt ut på bibliotekene, er kanskje de 80 mest utlånte bøkene krim. Det må jo enten bety at de fleste ikke ser ned på krim, eller at folk leser bøker de ser ned på. Selv har jeg bare én viktig regel: Hvis det står «hjertet hamret i brystet», så er jeg ferdig. Da legger jeg bort boken.

– Hvilke elementer bør være med i en god krim?

– Hvis det er en bok du ikke klarer å legge fra deg, så er den god. Den må være spennende, rett og slett. At forfatteren legger ut noen spørsmål som du bare må ha svar på, om det så går på nattesøvnen løs. Hver gang det kommer en ny Harry Hole-roman, løper jeg ut og kjøper den og leser den i ett strekk. Jo Nesbø er den norske krimforfatteren som skriver mest spennende. Det er en grunn til at han er den mest solgte og den mest oversatte.

– Påskekrim er et særnorsk fenomen. Men er det noen forskjell på den og annen krim?

– Nei. Den eneste grunnen til at vi leser mer krim i påsken, er at vi har fått beskjed om det av forlagene og av mediene. Men det har jo en litt spesiell forhistorie.

Lørdagen før palmesøndag i 1923 rykket Gyldendal inn en annonse for boken "Bergenstoget plyndret i natt."

– Fortell!

– Det var Gyldendal, som i 1923 ønsket å selge mange eksemplarer av boken Bergenstoget plyndret i natt av Nordahl Grieg og Nils Lie, som kom på ideen om et stort mediestunt. De trykket en annonse for boken øverst på forsiden til landets største aviser. Mange lesere ble oppriktig bekymret, fordi de trodde det var en nyhet. Så allerede den gangen var det vanskelig å skille mellom redaksjonelt og sponset innhold.

– I din siste krimroman, Voodoo på vestkanten, sender liket en sms fra graven og forteller at han er blitt myrdet. Er det viktig at krim skal inneholde morsomme elementer?

– Absolutt ikke. Men mine bøker skal ha en lett og munter tone og gjerne være satiriske uten å være rasende. I den grad jeg er rasende på samfunnet, så vil jeg skjule det. Jeg valgte denne fortellermåten fordi jeg ville prøve å skrive noe som lignet på mine favoritter, som Arthur Conan Doyle, John Dickson Carr og Bernhard Borge.

Så opptatt som vi er av krim, er det bare naturlig at også melkekartongene brukes til å fortelle spennende historier i påsken:

Les også

«Dette er jo det største publikumet vi har!»

– Hvem vil du si er sjangerens pionérer?

– Det er to store: Edgar Allan Poe og Arthur Conan Doyle. Poe fant opp den moderne krimfortellingen med utgivelsen av Mordene i Rue Morgue i 1841. Doyle var den som etablerte krimsjangeren som seriefortelling. Han skrev fire romaner og 52 noveller om Sherlock Holmes. Kriminallitteraturhistorien har dessverre valgt å overse nordmannen Mauritz Hanssen, som skrev om drap og etterforskning noen måneder før Poe.

– Du liker tydeligvis de gamle, britiske heltene best?

– Det er de gamle fortellingene og de idealiserte detektivene, som Sherlock Holmes, Miss Marple og Father Brown, jeg oftest vender tilbake til. Og Poirot, da. Han er en artig skikkelse. Man trives i disse menneskenes selskap fordi en vet at de har evnen som skal til for å løse gåten. Jeg liker stemningen og at forfatterne har en sporty innstilling til mysteriet, som skal kunne løses på en fair play-måte.

– Hva med dagens helter?

– Dagens etterforskere har gjerne private problemer og er kanskje mer troverdige som mennesker. Vi har vanskeligere for å godta overmennesker i vår tid. Vi kan godta detektiver med overmenneskelige evner, men da må de også ha en tydelig svakhet, som for eksempel Saga Norén i Broen. Poirot er jo bare en hjerne på to bein.

Moderne krim. Knut Nærum vender stadig tilbake til de gode, gamle fortellingene, men han er også opptatt av den nye psykologiske krimsjangeren. - Det er stadig færre detektiver som kryper rundt i blomsterbedet på jakt etter fysiske spor.

– Kan krim bli litt for formelbasert?

– Krim må langt på vei være formelbasert fordi det er sjangerlitteratur. Alt blir til klisjeer til slutt og stivner litt i formen. I dag er den forsofne privatdetektiven med dametekke og whisky i skrivebordsskuffen forlengst blitt en klisjé, akkurat som den allvitende sporhunden fra Victoria-tiden var det før.

Aftenpostens rettskommentator har fulgt kriminalsaker fra første benk i snart 50 år. Her forteller han om sitt kriminelle liv:

Les også

Inge D. Hanssen: – Veldig mange av oss kan bli drapsmenn

– Er det blitt for mye fokus på brutal vold?

– Det kommer an på hva du vil krimsjangeren skal være. Hvis du vil at det skal være fortellinger om kriminalitet slik den faktisk er, så er det ingen grunn til å holde igjen. Mange krimforfattere har vært opptatt av å dra virkeligheten inn i sjangeren, enten det er menneskesmugling, narkotikahandel eller andre ting vi kjenner fra nyhetene. Hvis man skal skildre voldelige miljøer, må man også skildre volden.

– Hva er det mest originale du har lest?

– Jeg har lest en bok som finner sted i en fantasy-verden hvor det også eksisterer magi. Det foregår i London, i et alternativt univers, hvor trollmenn fra hele verden kommer for å delta på en kongress. Så blir en av dem funnet død på hotellrommet. Boken heter Too Many Magicians og har en spennende blanding av magiske og fysiske regler.

Lysten på mer krim og spenning? Les disse fra Aslak Nore og Asbjørn Slettemark:

Strålende periodedrama:

Les også

Mafia i den evige stad

Ny tv-serie:

Les også

På tide å bli kjent med dette krimparet fra Texas

Ny krimsjanger:

Les også

  1. Ekteskapets hemmeligheter

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!

Les mer om

  1. Påskekrim