A-magasinet

Ideen startet hos mannen som begynte å skru fra hverandre ting i barnesengen

Laservåpen var science fiction. Nå redder de laks og skyter ned droner.

  • Tekst: Per Magnus Riseng

På Kalbakken i Oslo, i lokalene til en bedrift som har utvidet kontorene i takt med egen suksess, finnes en dødsliste. Den består av 256 små bilder på en dataskjerm. Mørke skikkelser mot lys bakgrunn, fotografert noen millisekunder før de skytes med laser. «Big Mama» kaller de listen her — et passende navn ettersom det er hunnene de helst vil drepe.

Da Esben Beck (t.h.) lanserte sin laseridé, avfeide flere den som science fiction. I dag er ideen blitt en bedriftssuksess. Her er Beck (t.h.) sammen med kollega Domagoj Maksan i Stingrays lokaler på Kalbakken. Tom A. Kolstad

Ideen bak er ny og dristig. Noen kalte det galskap, science fiction. De har måttet bite i seg ordene. Laserstrålen som våpen er ikke lenger forbeholdt fremtidsfilmer og våte nerdedrømmer. Det er montert som kanon på amerikanske krigsskip, og det finnes i mindre skala, som en mulig redning for en av Norges største næringer. Laservåpnene er her, og de fungerer som bare det. Spørsmålet er om det er nok.

Fra leketøy til revolusjon

Siden laseren ble oppfunnet for over 50 år siden, er den blitt stadig mer avansert og utbredt og er nå en bærebjelke i vår teknologiske hverdag.

Det begynte 16. mai 1960 da fysikeren Theodore Harold Maiman skapte verdens første samstemte lys der alle strålene var på samme bølgelengde. Teknologien fikk akronymet LASER (Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation). Folk var imponert. Samtidig klødde de seg i hodet. For hva skulle man bruke den nye oppfinnelsen til?

— Laseren var et veldig nytt leketøy for alle, sier professor og laserekspert John Soures.

— Det er utrolig hvor fort den ble utviklet. Det gikk bare et par år fra den første demonstrasjonen til noen ganske inngående systemer ble tatt i bruk.

Soures, som nylig selv fikk fikset synet på det ene øyet med laser, har jobbet i 40 år ved Laboratory for Laser Energetics ved University of Rochester. Et av laboratoriets mål er en gang å kunne bruke lasere for å oppnå den etterlengtede energikilden fusjon.

I tiårene etter 1960 har man tatt bedre kontroll over laserens farge og intensitet, sier Soures. Et av de tidligste bruksområdene ble byggebransjen, der laseren kunne gi en rett og presis linje over lange avstander. Laserskanning av strekkoder bidro etter hvert til mer effektive supermarkeder. Siden har laseren også effektivisert kontorarbeid (laserprinter), underholdt konsertpublikum (lasershow), avslørt fartssyndere (laserkontroll), blendet piloter og fotballspillere (laserpekere), økt presisjonen på våpen (lasersikte), beskåret materialer (laserkutting), oppdaget arkeologiske skatter (laserskanning), fjernet føflekker og reddet syn (laserkirurgi), revolusjonert musikk- og filmindustrien (CD- og DVD-plater leses av lasere).

Listen kunne fortsatt og fortsatt

Laser lakselus.jpg

På slutten av 70-tallet nådde teknologien også ut til pub­likum som våpen — på film. Først i 1977, i de episke laserslagene til Star Wars , og så to år senere, i James Bond-filmen Moonraker , hvor det var en heller vanlig dødsårsak å bli truffet av laserstråler. Sett fra 70-tallet var laservåpen science fiction. Det var noe som tilhørte fremtiden.

Og så, i 2013:

— Fremtiden er her, sa Peter Morrison til avisen The Guardian.

Morrison kom fra den amerikanske marinens laserprogram og uttalte seg etter at det amerikanske militæret hadde demonstrert en kraftig laserkanon, plassert på et krigsskip, som avfyrte laserskudd mot en flyvende drone. Da dronen ble truffet, ble den så opphetet at den tok fyr i løpet av sekunder og styrtet. Riktignok kan våpenet få problemer i regn eller tåke. Riktignok kostet prototypen mer enn 30 millioner dollar å lage. Men når hvert skudd går med lysets hastighet og koster mindre enn én dollar å avfyre - i motsetning til flere hundre tusen dollar for en missil - er det forståelig at militære ledere jubler.

— Laseren som ble brukt på mitt øye, hadde en 240 mik­rowatts stråle. Når den fokuseres på retina, kan den få blodet i årene­ til å koagulere, sier John Soures, og legger til:

- For at en laser skal kunne brukes som våpen, må strålen ha en styrke på tusenvis av watt.

Om han tror lasere vil fortsette å spille en stor rolle i fremtiden?

— Helt klart. De vil fortsette å utvikles og bli kraftigere og mer effektive, sier lasereksperten.

Lusedødaren

— Det her er sannsynligvis to som parrer seg.

Esben Beck står foran dødslisten i kontorene på Kalbakken og peker på et bilde med litt mer mørkt på enn de andre.

Ofrene er lakselus. Som er blitt skutt med laser.

Ideen startet hos nettopp Beck, en skjeggete bamse av en nordlending som begynte å skru fra hverandre ting i barnesengen, ett år gammel. (Han spiste deretter en mutter som moren tok vare på og ga ham i gave på 40-årsdagen.)

— Jeg var alltid en nerd som mekket og holdt på med mitt, sier han.

Julen 2009 leste Beck en artikkel om den akutte situasjonen i norsk oppdrettsnæring. Lakselusen herjet. Flere medi­kamenter hadde sluttet å virke. Oppdrettere ble truet med masseslakt av fisk. Blant dem som leste artikkelen, var det neppe altfor mange som tenkte det samme som Beck: Kan man ikke drepe den med laser?

Da han undersøkte, oppdaget han til sin overraskelse at ingen ennå hadde tatt patent på å skyte lakselus med laser. Han sørget for å sikre seg patentet. Selv visste han ikke stort om teknologien. Men han hadde flere år tidligere startet et firma, Beck Engineering, som hadde fire-fem ansatte og leverte tekniske løsninger til olje-, gass- og offshore-selskaper.

Gjennom en felles bekjent møtte han John Arne Breivik, en sunnmøring som selv hadde hatt familie i oppdrettsnæringen. Han tente på ideen. De fløy inn levende lus fra Vestlandet, som de festet til en laksefilet i en vanntank. Ved hjelp av en innlånt laser klarte de å skyte lusene. De gjorde flere tester. Fisken så ikke ut til å ta skade av strålene.

- Det vi oppdaget og tok målinger på, er at laksen er som en discokule. Den absorberer ikke laser-energien. Mens lusen, den suger den til seg. Det er luseblodet som absorberer veldig godt frekvensen vi bruker, sier Beck.

I 2012 startet han og Breivik firmaet Stingray Marine Solutions, med Breivik som daglig leder. De bestilte spesialbygde lasere fra Jenoptik i Tyskland, og fortsatte å jobbe frem teknologien. Men reaksjonene de ble møtt med, var ikke spesielt oppløftende, sier Beck:

— De sa at det her er science fiction, det går ikke an, det er Star Wars.

Science, ikke fiction.

Michael Niesar hørte først om Stingray og laseren i 2013. Han var på Aqua Nor i Trondheim, en viktig messe for oppdrettsnæringen, som er i sterk vekst. De siste fem årene har norske oppdrettsanlegg dob­let omsetningen. I fjor solgte de fisk og skalldyr for 43,6 milliarder kroner.

Under messen i 2013 var Niesar nettopp blitt daglig leder for Sulefisk AS i Solund. Den relativt lille familiebedriften, som produserer 4000 tonn årlig, slet med det samme luseproblemet som resten av bransjen. På messen oppdaget han standen til Stingray:

— Den første tanken jeg hadde, var at dette er fullstendig galskap. Hvordan kan et firma tenke at de kan skyte en liten organisme som lakselus under vann?

Tidligere samme år hadde Beck og Breivik nådd en ny milepæl: For første gang hadde de skutt lusen på en laks mens den svømte. Nå kunne de vise på video - ikke bare snakke om - at ideen var mulig i praksis.

— Det er ganske tøft å se på, når du nærmest får en sånn lock-on-target, som de har på kampfly, og så ser du at vi holder lusen i siktet, sier Breivik, - og så fyller den med energi slik at den koker.

Niesar ble imponert av det han fikk se. Han ble stående ved standen i flere timer. Da han omsider gikk, tenkte han: Dette kan fungere.

— Jeg fikk gåsehud, sier han.

Ikke lenge etter ble Sulefisk det første oppdrettsanlegget i verden som kjøpte inn flere laservåpen mot lakselus.

Løsningen? To år senere er Michael Niesar fortsatt entusiastisk.

— En genial idé, sier han.

Men er det nok?

Selve laseren ligger plassert i en diger, svart boks. Den senkes ned i fiskens «bur», merden, vanligvis hjem til noen titalls tusen laks. Og gjerne noen tusen lus, opptil en centimeter store. I Norge er det lov å ha en halv voksen lus pr. fisk. Ved hjelp av to kameraer analyserer en datamaskin området innenfor laserens rekkevidde. Når den regist­rerer noe som ligner lus, knipser den et bilde som sendes til hovedkvarteret i Oslo, før laseren avfyres millisekunder senere.

Lusene dør øyeblikkelig. Fisken svømmer videre.

I dag er det liten tvil om at metoden fungerer, ingen kaller det science fiction eller Star Wars. Stingray har snart solgt 50 enheter til norske oppdrettsanlegg. De har fått i havn en avtale med store Marine Harvest, utvidet bemanningen, utvidet lokalene.

Problemet er hunnene. En lusehunn kan få over 2000 barn, så når antallet lus først skyter fart, kan det eksplodere. (Da lusene herjet i Midt-Norge i sommer, hadde enkelte anlegg opp mot ni pr. fisk.) Luselaseren kan ta flere tusen i døgnet.

— Men hvis du har to millioner lakselus i merdene, så er det peanuts, sier Niesar.

— Hvis vi hadde vært helt overbevist om at den drepte så mye lus at vi ville sett en tydelig effekt når vi telte lus, ville vi kjøpt flere lasere.

I stedet bruker han flere ulike metoder for å ta knekken på lusene i sine anlegg: Luseskjørt, lukket merd, tarebelter, medikamenter. Eller rognkjeks og leppefisk, som blander seg med laksen og spiser lusen. Det er sistnevnte løsning han har størst tro på.

— Men det jeg ønsker meg, er laseren, sier han.

- Det er ingen andre metoder som kan konkurrere med den når det gjelder fiskevelferd.

John Arne Breivik og Esben Beck er også klare på at laseren alene ikke er noen endelig løsning på luseproblemet. Ikke ennå. Men den gjøre stor nytte der lusebestanden ikke er altfor stor, og den minsker bruken av medikamenter and­re steder. Lusene kan heller ikke bli resistente mot laser, like lite som mennesket kan bli resistent mot kuler.

— Og hvis det er én ting vi kan være helt sikre på, sier luselaser-gründer Esben Beck, så er det at teknologien bare blir bedre.

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Dette er våpenet som skal ta knekken på lakselusa

  2. A-MAGASINET

    Det er én ting Kaci Kullmann Five angrer på

  3. A-MAGASINET

    Nordmenn jukser mest med utseendet i Norden

  4. A-MAGASINET

    «Alle ville fått et bedre liv og et bedre samfunn hvis vi stoppet kjeften på dem som roper høyere, fortere, raskere»

  5. A-MAGASINET

    Ingrid Espelid Hovig: - Eg er jo berre eit kvardagsmenneske

  6. A-MAGASINET

    Når z-ene blir mange