Musefest til 200.000 kroner
Det var tid for karantene etter åtte dagers opphold i et land der revolusjonen var viktigere enn pandemien. Det var for risikabelt å dra hjem. Kamerat Bobben hadde stilt hytta til disposisjon, fylt opp kjøleskapet og pumpet opp det trådløse nettverket. De neste ti dagene skulle tilbringes med jobb fra skogen.
Alt startet bra. Etter fire dager i ro gikk turen til Oslo og koronatest. Normal kjøring. Etter to dager kom svaret: negativ test. Jippi – et aldri så lite mirakel, tenkte jeg og feiret med en luftetur i bil. På vei mot det lokale senteret dukket plutselig en mus opp på frontruten – i fart.
Wow. Hvor falt du ned fra? Full stopp. Kult bilde!
Før jeg rakk å ta grep, var blindpassasjeren søkk vekk. Sjekking under både bil og panser ga null uttelling. Alt var tilsynelatende som før, også etter ny undersøkelse få kilometer senere. Det var all grunn til å tro at den lille i beste fall hadde fått et nytt hjem i grøften langs riksveien.
Flere korte bilturer de neste dagene tydet på noe slikt. Ingen mus var å se, og ingen alarmklokker, hverken i hodet eller på dashbordet, slo inn før de ti skogsdagene var over.
– Det er noe galt med bilbeltene.
Les hele saken med abonnement
