Tørrskodd gjennom livet

Dag O. Hessen røper en lærfetisj. For fjellstøvler.

Jeg kan nok sies å ha en liten fjellstøvel-fetisj, og dette paret har gitt meg stor glede gjennom livet. Jeg har ikke tall på hvor mange myrer, steinurer og isbreer jeg har krysset med disse på beina. De fleste fjellstøvler av lær må man bruke noen turer på å gå inn, og noen gir aldri etter, men disse var perfekte fra første tur og vil nok alltid bli stående som mitt yndlingspar. Jeg overtok dem etter min far. Han likte dem ikke.

Jeg var 17 år da jeg gikk den første fjellturen som krevde skikkelige sko. Jeg og en kompis fikk det for oss at vi skulle gå fra Skåbu til Lom. Utstyret var elendig, og en avklippet cordfløyelsbukse skulle illudere nikkers. Men nye fjellsko hadde jeg. Fjellturer uten ordentlige sko er noe herk. Hvis man er våt og kald på beina, er livet miserabelt. Yndlingsstøvlene krevde kun litt godt med fett, så kunne jeg vasse tvers over elver uten å bli våt. De holdt i 15 år før de måtte gi tapt.

Les hele saken med abonnement