Før* var det morsomt med SNE (* = forrige måned)
Snøen lavet ned. Byen ble fylt med glede og godhet. Så tippet det over.
- Denne artikkelen ble først gang publisert for noen år siden, men er hentet opp igjen fordi våren er utsatt. Igjen!
«Jippi», ropte den delen av ham som kjente en trang til å løpe ut, lage bobbane og fange snøfnugg med munnen. Ikke siden barndommen hadde det hvite ligget like tungt og tykt i hagen som det gjorde denne dagen. Etter hva han kunne huske.
Men det var ingen tid for lek. Han var 41 år og ikke lenger et barn. Selv om gleden ikke ble mindre av den grunn. Nei da, han følte seg våken og klar, harmonisk inni, sterk utenpå. Han hadde sett frem mot dette. Til og med ullstillongsen – dette umulige plagget som enten ble for varmt, for kløende eller trang mot huden – kjentes deilig på kroppen denne dagen. Endelig skulle han ta i et tak: Kjenne det hvite, myke havet underkaste seg kraften han la i hvert skyv, hvert skuff.
Endelig skulle han måke snø!
Les hele saken med abonnement