A-magasinet

Aslaug Holm filmet barna sine i 450 timer – til slutt ble de lei

Moren til Lukas og Markus Buvarp Holm har fulgt etter dem med kamera i nesten et tiår. Nå har hun endelig sluttet å filme dem.

På et kjøkken på Sagene i Oslo er en 16-åring forbannet på sin mor.Fotoregissøren Aslaug Holm (50) ser sønnen Markus Buvarp Holms sinne gjennom et kamera som går. Hun har dokumentert oppveksten til sønnene Markus og Lukas fra de var fem og åtte gamle, og har filmet alt; latter, glede, tårer, usikkerhet, gryende forelskelse.

Ofte har hun tenkt: «Jeg burde aldri ha gjort dette. Ansvaret er for stort. Jeg angrer bittert», men så har hun fortsatt å følge etter dem med kamera — på skolen, fotballbanen, bandøving eller til frisøren.

På kjøkkenet denne junidagen i 2014 vet Holm at hun allerede har 450 timer, 27.000 minutter, barne- og ungdomsliv på film. Alt råmaterialet skal klippes ned til bare 101 minutter, men hun er ennå ikke fornøyd. På Wikipedia står det at Brødre ble ferdig i 2008. Den ble meldt inn til Norwegian Films allerede i 2010. Men Aslaug Holm har slitt med å avslutte.

— Jeg er lei av filmingen. Du er jo nevrotisk, sier Markus til moren mens den anspente kroppen hans signaliserer at det er over nå.

Hele familien har vært involvert i dokumentarfilmen Brødre, som allerede har fått god kritikk. Pappa, produsent og rollefigur Tore Buvarp (t.v.), Aslaug Holm i midten og brødrene Markus (nærmest) og Lukas ved kjøkkenbenken.

Nok var nok denne dagen på kjøkkenet. Markus var ferdig med ungdomsskolen, og moren hadde lovet ham at det skulle være slutten på filmen. Han ville ikke mer.Blant annet derfor har Brødre endelig premiere på norske kinoer, fredag 20. mars.

Se traileren til Brødre

— Dere mistet troen

Aslaug Holm er en av landets mest erfarne dokumentarfotografer. Hun har vært med på nesten 60 filmer. Husker du Heftig og begeistret , den prisvinnende filmen om Berlevåg mannskor? Oljeberget , som ga et annerledes innblikk i Jens Stoltenbergs liv? Eller Fotballens urkraft , om Nils Arne Eggens siste år som Rosenborg-trener med scener sportsjournalistene aldri fikk øye på? Holm var bak kamera, og er fortsatt stolt.

Hvorfor har jeg fortsatt? Fordi jeg har følt at det har vært en fortelling som har vært veldig viktig å fullføre. I bakhodet har jeg visst at den er bra og oppbyggelig

Men det er noe helt annet med Brødre . Hun kaller filmen sitt livsverk. Idéen kom en dag Lukas, som da var fem, sa noe smart som gjorde inntrykk på moren. «Tenk å filme dette, bare være til stede med kamera mens de vokser opp, mens de har hele livet foran seg», tenkte Aslaug Holm, og fikk sin ektemann og guttenes far Tore Buvarp med på tanken. For å gjøre familiedramaet komplett: Han er filmens produsent.

— Først så jeg bare alt det positive, alle mulighetene og det poetiske ved å være barn. Jeg tenkte ikke nok over balansen mellom å være mor og filmskaper. I enkelte av hverdagsscenene ville jo morsrollen bli veldig viktig, sier hun.

Her kan du se hvordan brødrene forandret seg:

For hva gjør du når minstegutten har gjort noe galt på skolen eller nekter å følge med på undervisningen? Filmer eller er mor? Eller etter at den eldste har grisetaklet lillebror på isen så tårene triller? Trøster eller sikrer opptaket?— Jeg visste at jeg måtte gå veldig langt for at dette skulle bli bra. Men det er mine egne barn det gjelder. Jeg skal beskytte dem. Det ble avgjørende å finne den empatiske måten å filme på. Jeg har ligget våken og vridd meg og følt på det store ansvaret. Hvorfor har jeg fortsatt? Fordi jeg har følt at det har vært en fortelling som har vært veldig viktig å fullføre. I bakhodet har jeg visst at den er bra og oppbyggelig. Jeg har villet favne dem, oss og livet slik at det blir et godt minne å se på senere.

- Rotet arbeidet til familielivet?

— Det ble litt intenst mot slutten, sier hun og ser på produsent-ektemannen Tore Buvarp, som også har en viktig rolle i filmen. Som far.

— Dere mistet jo troen på meg, sier hun til ham.

— Vi mistet ikke troen, svarer han.

— Jo, det gjorde dere. Alle sammen gjorde det.

Munch, Mann og Knausgård

Så ukomplisert det kan være å bruke sine egne barn, nær familie eller venner i kunsten. De er jo så tilgjengelige. Eksemplene er utallige. Det syke barnet Edvard Munch malte var hans søster Sofie som senere døde av tuberkulose. Christian Krogh laget flere portretter av sin kone Oda, med hoftefeste og et varmt smil.

Samtidig kan det gå galt.

Her er andre norske prosjekter som har vært meget personlige:

Spør bare Karl Ove Knausgård, som har uttalt at han helst skulle ha brent alle eksemplarene av Min Kamp (1-6), verket som har gjort ham verdensberømt og rik. Der utleverer han både seg selv og sine nærmeste. Flere familiemedlemmer følte seg uthengt av det Knausgård skrev, og snakket om å saksøke ham. Det skjedde aldri. Hans eks-kone Tonje Aursland uttalte at hun følte seg utnyttet og laget et dirrende oppgjør av en radiodokumentar hun kalte «Tonjes versjon».

I den digitale tidsalderen opplever nok flere barn at livet deres blir blottlagt før de blir myndige

Og: Hvordan blir det å vokse opp for barna som er omtalt i bøkene?

— De har søkt på sine egne navn på internett, og så kommer de løpende til meg og spør «pappa, hvorfor er vi på internett?». Det kan være at de plages av det når de blir tenåringer, sa forfatteren i et intervju med Paris Review i 2013.

Medierettsadvokaten Jon Wessel-Aas peker på at man ikke kan publisere opplysninger som bryter med privatlivets fred uten samtykke. Men barn, for eksempel barna til Karl Ove Knausgård eller Aslaug Holm, kan jo ikke gå til sivil sak mot sine egne foreldre.

— Med den ordningen vi har, eier foreldrene barnas rettigheter til de er ganske store. Derfor blir dette et etisk og moralsk spørsmål. I den digitale tidsalderen opplever nok flere barn at livet deres blir blottlagt før de blir myndige. Det er mammabloggere som nærmest driver minutt for minutt-dekning av barna sine. Et interessant spørsmål er om disse barna kan kreve innholdet slettet når de blir myndige, slik at for eksempel forsikringsselskapene ikke skal se hvilke sykdommer de har hatt og lignende, sier Wessel-Aas.

Det dukket opp kontroversielle kunstprosjekt lenge før den digitale tidsalder startet. I 1990 ble Sally Manns bildesamling Immediate Family stilt ut. Den amerikanske fotografen hadde fotografert sine egne barn, alle under 10 år. På flere av bildene var de nakne. Mann ble beskyldt for å seksualisere dem. En kritiker skrev: «Å selge nakenbilder av sine egne barn for å tjene penger er en utnyttelse av foreldrerollen som jeg synes er feil.» Sally Mann svarte at bildene var naturlige gjennom en mors øyne, hun var vant til å se dem «glade, triste, lekne, syke, blodige, sinte, til og med nakne.»

Brødrene hadde sagt nei

For ordens skyld: Markus og Lukas Buvarp Holm er ikke (helt) nakne i Brødre , og har også hatt en slags mulighet til å nekte hvis moren har filmet dem i situasjoner de har funnet for belastende. Men da Aftenposten får dem for seg selv i familiens loftstue på Sagene, mens foreldrene lager middag i etasjen under, er begge kritiske til prosjektet.

Å filme sine egne sønner har lært Aslaug Holm svært mye som dokumentarfilmskaper. Her er Markus (t.v.), Lukas og moren fanget i et rolig øyeblikk på Smøla.

— I starten satte hun bare frem et kamera, og så begynte vi. Jeg tror ikke at jeg hadde sagt ja hvis jeg visste og forsto hvordan dette ville bli. Ingen av oss fikk noen forståelse av hvor lang tid det ville ta. Hun sa bare «vi må gjøre dette, det er en del av en plan», og så godtok vi det, sier Markus Buvarp Holm (16). Lillebror Lukas (13) er enig:

Før kunne vi krangle om bagateller, hvem som fikk mest saft i glasset og sånt. Det gjør vi ikke lenger

— Da jeg var fem år, hadde jeg ikke noe valg. Hun har bare filmet, og vi har ikke kunnet si nei. Jeg visste ikke hva prosessen gikk ut på, og hadde helt klart sagt nei om jeg hadde visst det.

Begge liker filmen og synes det var sterkt å se den ferdig, selv om noe av innholdet er pute-TV for dem. Lukas blir flau av klippene hvor han er i trassalderen og protesterer mot alt. Markus tror at mange kan kjenne seg igjen i brødre-tematikken:

— Før kunne vi krangle om bagateller, hvem som fikk mest saft i glasset og sånt. Det gjør vi ikke lenger. Nå handler det mest om hvilket fotballag og hvilke spillere som er best. Jeg synes det er pinlig å se hvordan jeg oppførte meg. Det er vel ganske naturlig for en storebror å bruke mer makt og «power» uten å tenke seg om, men det ender ikke alltid like bra, innrømmer han.

- Håper dere at mange skal se filmen?

— Ikke for mange, sier Lukas.

— Hva mener du med for mange? spør Markus.

— «World wide» for mange.

— Det trenger du ikke å bekymre deg for, sier Markus. Han mener at foreldrene har lagt ned så mye arbeid i filmen at de fortjener at det går bra med den. Så får det heller bare være at han gjør noen teite ting i Brødre .

— Jeg har stilt de samme kravene til varsomhet og personvern når jeg har filmet mine egne barn som når jeg har filmet andre mennesker. Jeg har filmet med verdighet, og er alltid opptatt av at de jeg filmer skal kjenne seg igjen, sier Aslaug Holm.

- Hva om sønnene dine hadde sagt: «Mamma, vi vil ikke at du skal vise noen denne filmen»?

— Da hadde jeg respektert det. Det er alltid en risiko når man lager dokumentar.

Det beste i livet over

Filmen har allerede vært vist på flere festivaler, og de første kritikerne har likt den. Nordlys skriver om «magiske øyeblikk» og føler seg heldig som får være med. Natt & Dag kaller filmen «Varm og ærlig - en norsk Boyhood ».

Ellar Coltrane spilte hovedrollen i Boyhood. Filmen er særlig berømt for at den ble filmet over en elleveårsperiode fra mai 2002 til oktober 2013, mens skuespillerne ble eldre og eldre.

Aslaug Holms verk er flere ganger blitt omtalt som en norsk variant av kinosukessen Boyhood . Mens hun jobbet med sin film på Sagene i Oslo og på Smøla i Møre og Romsdal, hvor hun vokste opp, arbeidet den amerikanske regissøren Richard Linklater med noe som lignet. Han brukte de samme skuespillerne i 12 år for å fortelle om en amerikansk gutts oppvekst.— Jeg visste ingenting om den. Da jeg gikk for å se den, ble jeg overrasket over at flere av scenene hadde felles trekk. Kanskje møtes de to filmene i følelsen av at tiden går så fort. Lengselen etter de lange linjene. Hvem er vi? Hvor går vi? Hvem blir vi? sier Aslaug Holm.

Boyhood er fiksjon og hadde et manus, mens Brødre er en dokumentar og basert på ting som har skjedd. Én ting er imidlertid helt likt. Patricia Arquette, som vant Oscar for rollen som guttens mor i Boyhood , bryter sammen når begge barna er blitt så gamle at de flytter ut. I Brødre spør Aslaug Holm: - Hvorfor har jeg filmet dere i snart ti år, og hvorfor klarer jeg ikke å avslutte? Hun svarer selv: Hun er redd for at hvis hun slutter å filme så er en epoke over, og at det neste som skjer er at Markus og Lukas flytter fra henne.

Da vil de fineste årene i livet være over.

23 unge mennesker

Menneskets fascinasjon for liv som går og utvikling over tid har alltid vært sterk. I oktober i fjor skrev New York Times om fotografen Nicholas Nixon. Han har tatt ett fellesbilde av fire søstre hvert år i fire tiår. Da bildene ble stilt ut var det flere av gallerigjestene som gråt.

Det samme opplevde den Oslo-baserte fotografen Caroline Roka (42) da hun holdt en personlig utstilling i 2001.

Fotografen Caroline Roka fotograferte og intervjuet 21 venner, seg selv og kjæresten, og fikk mye mer oppmerksomhet enn hun hadde drømt om.

For 15 år siden startet hun på prosjektet 23 unge mennesker . Hun portretterte 21 venner og bekjente pluss seg selv og kjæresten (nå ektemannen) og stilte alle syv spørsmål hver. Av typen: «Hva vil du si er din status?». «Hva er du redd for, hva frykter du mest?». Deretter stilte hun ut bildene og svarene.— Jeg forutså ikke at det skulle være interessant. Først planla jeg å invitere alle på middag og vise frem det jeg hadde laget. Så tenkte jeg at det ville bli litt trangt, og vurderte å bruke bakgården. Det endte med at jeg satte sammen en stor utstilling på Galleri Brenneriet. Det kom masse folk, og jeg fikk mye medieoppmerksomhet, sier hun.

Rokas plan var å gjenta portrettfotograferingen og spørsmålene hvert femte år. Så merket hun at folk følte at mer og mer sto på spill og at arbeidet ble vanskeligere og vanskeligere. I 2005 ba to om å slippe. Fem år senere svarte en: «Det har ikke skjedd en dritt de siste fem årene, ring om fem år.» Så var det intervjuet over.

— Jeg brukte noen år på å skjønne hvor mye respekt jeg måtte gi dette prosjektet. Jeg tok for lett på det og føler ofte at jeg har satt de jeg intervjuer i en situasjon jeg ikke forutså. Jeg har selv gått på mine smeller gjennom alle disse årene og opplevd ting jeg ønsker å forbigå i stillhet. Det er vanskelig å jobbe med mennesker du er venner med. Jeg vil jo ikke tråkke dem på tærne, sier Caroline Roka som snart skal intervjue de ikke lenger fullt så unge menneskene én gang til.

Roka tror ikke hun skal stille ut bildene og svarene igjen før hun blir gammel. Men hun ønsker å fortsette med prosjektet resten av sitt liv.

Bestefar og portrettet

Dét skal ikke Aslaug Hom gjøre. Det har vært en påkjenning, men hun er glad for at hun laget Brødre . I bunn av prosjektet ligger et ønske om å fortelle familiens historie og om hvor hun kommer fra. Holm mener at bilder er et slags behov for å vise at vi har eksistert, enten det er video eller gamle portretter i sort-hvitt. En måte å fryse tiden på.

Mamma og filmskaper Aslaug Holm og sønnene Lukas (t.v.) og Markus i sitt nærområde på Sagene. Mye av handlingen i Brødre er hentet derfra.

Hun husker fortsatt hvordan bestefaren insisterte på at Aslaug, søsteren og kusinen skulle bli med ham med sjarken fra Smøla til Kristiansund på slutten av 1970-tallet for at alle fire skulle bli tatt bilde av hos en skikkelig fotograf.— Jeg var et barn, og tenkte at jeg hadde uendelig med tid. Jeg var udødelig. Men han sa: «Vi må gjøre det nå.» Vi dro på sensommeren. Bildet ble kjempefint. Et halvt år senere døde han, forteller hun.

Veggene i familien Buvarp Holms leilighet på Sagene er fulle av bilder. I trappen henger den ferske filmplakaten til Brødre . På badet tørker guttenes boksershortser på varmekablene og treningstøyet er strødd overalt. Denne kvelden skal Markus reise sammen med faren til Trondheim for å snakke om filmen på en skolevisning. Lukas og Aslaug har det samme oppdraget i Oslo. Guttene stiller opp.

- Filmer hun dere fortsatt?

Lukas: - Jeg tror ikke hun tør å ta kameraet frem nå.

Markus: - Den filmbiten har tatt seg en pause.

— Så det blir ikke noen Brødre 2 ?

Brødrenes blikk er svar godt nok.

Les også:

Aftenpostens anmeldelse av Boyhood

Knausgårds eks-kone snakker ut

Filmplakaten i trappen minner brødrene Markus (foran) og Lukas på hva moren Aslaug Holm (bak) har jobbet med siden de var små. Brødrene, hovedpersonene i den norske dokumentarfilmen Brødre, kan ses på kinoer over hele landet fra fredag 20. mars.

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!