– Ingenting er bedre enn en heidundrende latter. Ingenting.
Du kan snakke med Bernt Hulsker om alt. Så lenge det går an å le av det.
Håret hans strakte seg langt ned på ryggen. Fett var det også. Det falt foran øynene, og slik kunne tenåringsversjonen av Bernt Hulsker gjemme seg, da slapp han å snakke eller tiltrekke seg oppmerksomhet fra læreren. Han ville ikke bli spurt. Eller sett. Eller hørt. Men alle har dager i livet de husker bedre enn andre, og denne husker Hulsker godt: Han sto på badet til foreldrene i lille Vestnes i Møre og Romsdal.
Så sa han til ansiktet han så i speilet: «Nå må du faen meg stramme deg opp, Bernt.»
Les hele saken med abonnement