A-magasinet

I 30 år har filmfestivalen i Haugesund vært debattert og kritisert

«Festivalsjefen bør byttes ut». «Festivalen vil bli nedlagt innen tre år». «Amanda-prisen er latterlig». Like lenge som Filmfestivalen i Haugesund har eksistert, har debatten rast og kritikken haglet.

  • Pål Vegard Hagesæther
    Pål Vegard Hagesæther
    Journalist

Lørdag åpner Den norske filmfestivalen i Haugesund. Kanskje landets mest omdiskuterte festival? For det har alltid krydd av kritikk i vestlandsbyen – enten den har vært rettet mot selve festivalen, Amanda-prisen eller norsk film generelt.

Tidligere har Roger Moore, Pierce Brosnan og Christina Ricci gjestet Haugesund. I år kommer skuespiller Jakob Oftebro og regissørene Joachim Trier og Tommy Wirkola. Kommer noen til å klage på mangelen på internasjonale stjerner igjen?

Om det ikke er det ene, blir det det andre. I år har Amanda-juryen allerede blitt kritisert for å være inhabil. Som vår gjennomgang viser: Det er alltid halloi i Haugesund.

  • Les også: Disse filmene bør du ser på Netflix
  • Les Aftenpostens portrett med Jakob Oftebro.
John Forsythe, som spilte Blake Carrington i Dynastiet, er blant stjernene som aldri kom til Haugesund. I stedet deltok han via storskjerm. Her blir han intervjuet av Liv Ullmann.

1987: Kommer Blake?

De første årene handlet diskusjonen ofte om hvilke internasjonale stjerner som skulle komme – eller uteble. I 1987 var det stor spenning knyttet til John Forsythe, alias Blake Carrington fra Dynastiet. Kom han? Det endte med skuffelse – Blake måtte delta på Amanda-showet via satellitt fra Los Angeles. Han var for opptatt med innspillingen av en episode hvor Krystle og Blakes Denver-hjem ble okkupert av indianere. I stedet sendte han garderobedamen sin til Haugesund. Hun ble intervjuet på scenen og fikk en flaske nordsjøolje hun skulle ta med hjem til Blake.

1989: Tromsø ville overta

I 1989 vedtok hovedstyret for kirke og kultur i Tromsø freidig nok at de ville søke om å få arrangere festivalen i 1991. Det skjedde til tross for at Haugesund da var fast arrangørby. Det endte med at Tromsø grunnla sin egen festival. Senere har det vært foreslått å flytte festivalen en rekke ganger. I 2014 foreslo for eksempel Aftenpostens filmanmelder Kjetil Lismoen at Stavanger burde overta, fordi festivalen slet med økonomien. «Det er ikke skrevet i sten at den bør ligge i Haugesund», sa Lismoen.

Stein Roger Bull avbildet med Amanda-statuetten i Haugesund under filmfestivalen i 1993.

1991: Inflasjon i Amanda-priser

Det er nærmest en norsk folkesport å kritisere Amanda-prisen. – Det er gått inflasjon i å få Amanda, mente produsent og regissør Stein Roger Bull i 1991. Hans poeng var at siden det kun ble produsert fem-seks norske filmer hvert år, burde det holde å dele ut prisen hvert tredje år. «Snart har ‘alle’ en Amanda på peishyllen», sa Bull.

1996: Barnefilmregissør nektet minikonsert

I 1996 var Svein Andersens barnefilm Utbor-opprøret den eneste nye, norske filmen på festivalen. Men i forkant av premièren ble det ikke holdt en minikonsert med Kjell Samkopfs filmmusikk, slik regissøren mente han var blitt lovet. Dette skulle skape ekstra blest rundt den første barnefilmen produsert i Nord-Norge. «Festivalen glemmer at de arbeider med kunstnere som har lagt hele sjelen sin i filmen. Den hadde aldri sagt nei til Liv Ullmann eller Bille August», sa Andersen indignert.

1998: 250 kroner i støtte pr. billett

På verdenstoppen i støtteordninger, men på bunn hos publikum. Slik ble norsk film beskrevet i 1998. Filmfestivalen åpnet med debatt om hva som måtte gjøres. Der kom det frem at det kun ble solgt 550 000 billetter til norske filmer i Norge i 1997. Det betyr at for hver billett hadde det offentlige bidratt med 250 kroner i støtte.

2000: Følte seg «lost» i Haugesund

«Amanda-prisen til beste nordiske film er latterlig», mente den islandske regissøren Baltasar Kormakur i 2000, og ønsket seg like godt en ny filmpris og en ny filmfestival. «Bergen er jo en mye mer spennende by enn Haugesund, hvor jeg følte meg litt «lost», sa regissøren.

Regissør Hans Petter Moland avbildet i Haugesund i 2005.

2001: Ville flytte Amanda-prisen til et utested i Oslo

I 2001 mente flere norske regissører, anført av Hans Petter Moland, at tiden hadde løpt fra Amanda-showet. «Showet bare bekrefter folks fordommer mot norsk film, som traurig, litt «liksom» og påtatt glamorøs, sa Moland, som hadde støtte fra kollegene Pål Sletaune og Knut Erik Jensen. Regissørene foreslo i stedet at prisene ble delt ut under et uhøytidelig arrangement på et utested i Oslo.

Amanda-statuettene er blitt delt ut siden 1985.

2001: Billedhuggeren misfornøyd

Det er billedhuggeren Kristian Kvakland som står bak Amanda-statuetten. I 2001 hadde han funnet ut at statuettene som ble delt ut, var av for dårlig kvalitet. De var for raskt støpt og det var ikke gjort skikkelig etterarbeid på dem, uttalte han til Aftenposten. Ifølge festivalledelsen ble kvaliteten umiddelbart forbedret, slik at kunstneren ble fornøyd. Kvakland døde i 2011.

Aftenpostens filmanmelder Per Haddal (i midten) var fast gjest i Haugesund gjennom mange år. Her fra 2014, avbildet sammen med Eskil Vogt, Liv Ullmann og Erik Poppe.

2005: For mange festivaler

Slå sammen alle de norske filmfestivalene til én, mente Aftenpostens filmanmelder Per Haddal. Han hadde sett fremveksten av festivaler i Trondheim, Bergen, Tromsø og flere andre, og mente det ble for mange. «Haugesund arrangerer den norske filmfestivalen, men mangler den selvsagte tyngde», skrev Haddal, og kalte den en bransjefestival som bare pakket ut det beste blant filmene som allerede var skaffet til landet. Haddal avsluttet med et åpent spørsmål om hvor den ene festivalen burde ligge.

Kommentator Ingunn Økland

2011: – Festivalsjefen bør skiftes ut

Aftenposten-kommentator Ingunn Økland var ikke nådig i sin analyse av filmfestivalen før den braket løs i 2011. «Det er tid for en åpen og ærlig debatt om Filmfestivalen i Haugesund. Kanskje er det bare mulig dersom øverste leder skiftes ut» skrev Økland. Hun kalte programprofilen springende, mente de prestisjefylte premièrene var få, og kalte betydningsfulle internasjonale gjester en sjeldenhet. Øklands hovedpoeng var at lojalitet til festivalsjef Gunnar Johan Løvvik hindret fri debatt.

Jan Eggum på den røde løperen i Haugesund i 2012, sammen med skuespiller Hege Schøyen.

2012: En musiker som juryformann

Artisten Jan Eggum har vært fast inventar på filmfestivalen gjennom alle år, og dette året ble han valgt til å lede Amandajuryen. Det fikk NRK-programleder Vegard Larsen til å reagere. Han stilte seg uforstående til nominasjonene og langet ut mot Eggum: «Dette er det man får når man velger å sette en musiker til juryleder i en filmjury, sa han.

2016: Spådde festivaldød innen tre år

De store distributørene vegrer seg for å ha premierer på sine største filmer i Haugesund, mente bransjebladredaktør Geir Kamsvåg i Cinema. Både han og filmprodusent og distributør Egil Ødegård mente Haugesund for lengst hadde utspilt sin rolle, og at festivalen kunne være død om tre år. De viste til at flere andre festivaler står klare til å overta Haugesunds rolle. Styreleder Guttorm Petterson avviste kritikken: – Festivalen vil bestå, og den vil forbli i Haugesund, sa han. Og har foreløpig hatt rett i det.

2017: Er Amandajuryen inhabile?

Kritikken har ikke stilnet i 2017. Nylig stilte Dagsavisen spørsmål ved habiliteten til Erlend Loe, leder av Amandajuryen. De pekte på at Loe er takket i rulleteksten til Kim Hiorthøis film The Rules For Everything, som er nominert til en rekke priser. Festivalsjef Tonje Hardersen mente vennskap ikke betyr at man er inhabil. Dagsavisens kulturredaktør Mode Steinkjer kalte i en kommentar saken «et varsko om at nå må jurysammensetningen og organiseringen av Amanda-prisen vurderes en gang for alle».

Kilder: Aftenpostens arkiv, Dagsavisen.

Festivalsjef Gunnar Johan Løvvik i 1996 (til høyre), der han diskuterer programmet sammen med journalistene Pål Bang-Hansen (f.v.), Martin Nordvik og Per Haddal.

Festivalsjefen gjennom 30 år: Debatt hører med

Gunnar Johan Løvvik var festivalsjef fra 1984 til 2014. Nå skriver han bok om sine opplevelser. Løvvik sier at det har vært skrevet tusenvis av artikler om festivalen opp gjennom årene, og at det er naturlig at debatt, kritikk og kontroverser er en del av det.

– Vi har selvfølgelig lånt øre til også de kritiske innspillene, og korrigert kursen deretter. Uten dem hadde vi ikke klart å utvikle festivalen fra et lokalt bransjetreff til en etablert, internasjonal filmfestival. I dag står den fjellstøtt i Haugesund, mener Løvvik.

Han peker på at det har vært utskiftninger i den øvrige ledelsen, noe som har sørget for kontinuerlig fornyelse. I tillegg har debatt om norsk film og kino vært en sentral del av festivalens innhold, og noe de har ønsket.

Løvvik ønsker spesielt å kommentere kritikken av Jan Eggum som juryleder.

– Eggum ble oppnevnt nettopp på grunn av sine solide filmkunnskaper. Å avfeie ham fordi han var musiker, er etter min oppfatning usaklig.

Løvvik sier at han også er overbevist om at Amanda-prisen hører hjemme på TV, selv om det har vært foreslått andre løsninger.

– Den fortjener et stort publikum, og er altfor verdifull til å gjemmes bort.

Les mer om

  1. Haugesund
  2. Festival
  3. Film
  4. Filmfestivalen i Haugesund
  5. Jan Eggum
  6. Kino