A-magasinet

Portrettet

En voldsom forelskelse og en telefon til Frankrike sendte Ingvild Kjerkol inn i politikken

Venninnen kaller henne en løvinne. Sist uke viste hun klørne i Trøndelag Arbeiderparti.

De fleste antok at det var hun som skulle få lederjobben. Den ville blitt starten på enda et kapittel i historien om Ingvild Kjerkol, politikerdatteren som snublet inn i sitt første verv mens hun ennå var au pair. Men under valgkomiteens møte dukket det opp rykter om hennes politiske fortid. Etterpå ville ikke Arild Grande i valgkomiteen utdype. Enden på visa ble en helomvending i styret, som valgte en annen. Ingvild Kjerkol skulle likevel ikke få lede Arbeiderpartiets stortingsgruppe for transport og kommunikasjon.

Dette var i 2015.

Det er blitt sagt at «historien gjentar seg ikke, men den rimer». Og hvis den siste ukens hendelser er blitt nok et vers i balladen om Arbeiderpartiets ukultur og maktkamp, ligner de også på det som hendte for fem år siden.

Igjen var Kjerkol favoritt til en lederstilling i Arbeiderpartiet. Denne gangen som leder av Trøndelag Ap etter nye påstander om Trond Giske i siste liten. Så møttes valgkomiteen. En annen kandidat ble innstilt. Etterpå forklarte komiteens leder Arild Grande at det var hendelser i Kjerkols fortid som gjorde at han ikke kunne stille seg bak henne som ny leder.