A-magasinet

Hvor mye husker du av det du leser?

Det er ikke sikkert du skjønner like mye av det du leser på en skjerm.

  • Kjersti Nipen
    Journalist

Alle som skriver og leser på skjerm, vet at det er minst én åpenbar grunn til at det er vanskeligere enn på papir: Alle fristelsene som lokker. Plutselig sjekker vi prisen på flybilletter, så sveiper vi nettavisene, før vi må huske å gratulere en kollega med bursdagen på Facebook. Med smarttelefonene er vi alle blitt ekstreme multitaskere, som sjekker mail i heisen og svarer på tekstmeldinger mens vi krysser gaten. Det gjør noe med oppmerksomhetsevnen vår.

Earl Miller, nevrologiprofessor ved MIT, sier tilThe Guardianat vi slett ikke er så flinke til å multitaske som vi tror. Hjernen fungerer ikke slik. Isteden skifter vi lynraskt mellom forskjellige oppgaver, mens hjernen strever med å henge med i svingene. Multitaskingen gir økt produksjon av stresshormonet kortisol, samt av adrenalin, noe som kan overstimulere hjernen og føre til «mental tåke».Samtidig blir multitasking til en selvforsterkende «avhengighet». Vi søker ytre stimuli som kan utløse belønningssystemene i hjernen. Dermed belønner vi oss selv hver gang vi mister fokus fra det vi holder på med.

Skjermlesing er noe annet

Men om vi øvde opp selvdisiplinen og klarte å holde tråden, skulle man tro lesing på skjerm var like greit som på gamlemåten. Bokstaver er bokstaver, ord er ord.

Fullt så enkelt er det ikke. For det er ikke nødvendigvis det samme om du leser en tekst på skjerm eller papir. Nye forsøk viser at det kan være forskjeller i leseopplevelsene, enten man undersøker hva du forstår, hva du føler, eller om du får med deg rekkefølgen i det du leser.

En hel armada av disipliner forsøker nå å finne ut mer, fra hjerneforskere og psykologer til litteratur— og medieforskere, biologer og filosofer. Førsteamanuensis Anne Mangen vedLesesenteret ved Universitetet i Stavanger leder et nettverk med forskere fra 29 europeiske land, E-Read COST Action, som skal finne ut hva som faktisk skiller lesing på skjerm og papir. Her er noe av det empirisk forskning allerede har vist:

  • ULIK LESEFORSTÅELSE: PAPIR VS. DATASKJERM
    72 norske tiendeklassinger deltok i en leseundersøkelse. Elevene ble delt i to grupper. Den ene gruppen leste to tekster på papir, den andre gruppen leste de samme tekstene som PDF-fil på dataskjerm.

Etterpå svarte begge grupper på spørsmål om teksten.

Leseforståelsen var lavere for de som hadde lest på skjerm. I tillegg ser det ut til at elevene med svakest ordlesingsferdigheter sliter mest med å lese på skjerm.

  • ULIK KRONOLOGI: PAPIR VS. LESEBRETTET KINDLE
    50 studenter leste samme novelle. Halvparten leste på lesebrettet Kindle, halvparten på papir. Grafisk utforming var lik.

Studentene ble bedt om å plassere 14 hendelser i fortellingen i riktig rekkefølge. Kindle-leserne presterte halvparten så bra som papirleserne på testen. I tillegg gjorde papirleserne det bedre på spørsmål om når i fortellingen noe hadde skjedd, hvor lang tid noe hadde vart, og hvor lang tid det gikk mellom én hendelse og en annen i fortellingen.

  • ULIK INNLEVELSE: PAPIR VS. IPAD
    Eksperimentet tok utgangspunkt i en korttekst, Murder in the Mall , basert på en virkelig hendelse, der en ni år gammel jente ble knivdrept. Halvparten av gruppen på 145 personer fikk teksten på papir, halvparten på Ipad. Hver gruppe ble så delt i to - noen trodde det var en nyhetsfortelling de leste, andre ble fortalt at fortellingen var fiksjon.

De som leste det som en nyhetsfortelling på papir, rapporterte at de ble mer engasjert i teksten, at de følte mer med karakterene. De glemtet tid og sted og «forsvant inn» i historien.

Å lese med kroppen

Kan forskjeller i leseforståelse og -opplevelse skyldes at vi ikke bare leser med øynene? Selvsagt ser vi med øynene, men kanskje spiller også andre sanser inn i prosessen.

Gunnar Fiksdal (fra venstre),. Tim Enge, Dag Einar Kjøs, Haakon Solvik, Eirik Arnegaard, Susanne Drexler og Dane Cekov er alle på jakt etter pensum til semesterstart i samfunnsøkonomi. -Jeg har akkurat kjøpt meg nettbrett for å ha alt på ett sted, det er mest praktiske. Men jeg liker best bøker, medgir Dane Cekov. Kolstad, Tom A.

Anne Mangen er opptatt av det sansemotoriske og haptiske, altså alt som har med berøring og hvordan vi bruker hender og fingre, å gjøre. Når vi leser en papirbok, bruker vi fingrene aktivt på mange måter: Vi blar fra side til side på en annen måte enn med en skjerm, vi kan kjenne tyngden av boken og rent fysisk få en fornemmelse av hvor langt vi er kommet.

- Vi mennesker har sanser som gjerne samarbeider. Vi tar inn noe informasjon ved berøring, noe via syn og hørsel. Sansene avlaster hverandre i mange sammenhenger. Det kan være lettere å behandle informasjon når ikke alt må tas inn via øynene, sier forskere.For eksempel vil du fysisk kjenne hvor langt du er kommet i en vanlig bok, mens øynene må lese prosent— eller sidetall på en skjerm for å beregne hvor langt du er kommet i en digital tekst.

Ulike steder i hjernen

Forskning på skriving støtter teorien om at flere sanser spiller inn i hvordan hjernen behandler tekst. Det viser seg nemlig at det er andre områder i hjernen som aktiveres når vi ser bokstaver vi har lært å skrive for hånd, enn når vi ser bokstaver vi har lært å skrive på tastatur.

Mangen samarbeider med nevrofysiologen Jean-Luc Velay ved Universitetet i Marseille for å finne ut hva som foregår kroppslig og mentalt når vi bruker ulike teknologier for å lese og skrive. Velay og kolleger har gjort eksperimenter som viser at bevegelsene man lager når man skriver bokstaver for hånd, etterlater et motorisk minne i et område av hjernen som er knyttet til sansemotorikk.

Liker fortsatt papir

På Blindern sitter studentene i tussmørket, for strømmen er gått på Universitetsbiblioteket. Men fortsatt klimprer det lavt i tastaturene bortetter, fra bærbare datamaskiner som ennå har batteri til å holde det gående. Noen skriver på oppgaver. Andre sjekker mail. Og noen er innom nettavisene for tiende gang i dag.

Morten Mykland, pedagogikkstudent, sitter med PC på lesesalen på Blindern. Men helst vil han lese fag på papir Kolstad, Tom A.

Pedagogikkstudent Morten Mykland (25) sitter og skriver på en PC, selv om han helst jobber på papir.- Det er nok bare en vane. Får jeg en artikkel på PDF, printer jeg den ut om det ikke er for mange sider. Jeg synes det er vanskelig å få oversikt når jeg må skrolle i teksten. Det er lettere å notere på papir, mener han.

Forskningen gir ham rett. Studenter presterer dårligere når de tar notater på skjerm enn med penn på papir, og forskerne har antatt at det skyldtes alle distraksjonene på en PC. Men så enkelt var det ikke.

En ny amerikansk studie fra 2014 fra Princeton University og University of California viser nemlig at det er mind­re effektivt å ta notater på en laptop enn for hånd, selv når PC-en kun brukes til å notere.

- De fleste av oss skriver fortere på tastatur, og ofte noterer vi ordrett. Dermed prosesserer vi ikke nødvendigvis like grundig når vi skriver. Kanskje bearbeider vi informasjonen bedre for hånd, nettopp fordi det tar lengre tid, sier Mangen.

Det er mange lettvinte antagelser og påstander om at barn og unge i dag er «sånn og sånn»

Trenger vi håndskrift?

Nå diskuteres det hvorvidt barna i det hele tatt trenger å lære å skrive for hånd. Mangen mener det må mye mer forskning til før man tar slike avgjørelser.

-  Det er mange lettvinte antagelser og påstander om at barn og unge i dag er «sånn og sånn», og at de har utvik­let helt andre måter å lære på enn før. Vi må kunne belegge slike påstander med forskning, sier Anne Mangen.

Ennå er forskningen i startfasen, men interessen for resultatene har tatt av.

- Det er flere målgrupper som trenger å vite mer om dette, fra forlags— og bokbransjen til lesere, biblioteker, utdanningsfeltet og utdanningspolitikere. I forbindelse med digitaliseringen av nasjonale prøver, både PISA og nasjonalt, er dette blitt enormt aktuelt i løpet av kort tid.

  1. Les også

    Digital dommedag

  2. Les også

    En konsentrasjonskunstner høster sine frukter

  3. Les også

    Ja til laptoper og smarttelefoner på forelesninger!

  4. Les også

    - Digital detox kan lønne seg

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Nettbrettene utrydder håndskriften: – Det er produktplassering i høyeste grad

  2. KRONIKK

    Leseopplevelser setter varige spor. At boken er hjernens beste treningsarena, er ren bonus.

  3. FAMILIE OG OPPVEKST

    Ekspertpanelet svarer: Bør jeg oppfordre barnet mitt til å skrive for hånd? På skolen bruker de jo først og fremst Ipaden.

  4. KARRIERE

    Ti apper som gjør deg mer effektiv: – Gull verdt hvis du bruker dem riktig, sier forsker.

  5. DIGITAL

    Apper på nettbrett og mobil skal gjøre læringen til en lek. Her er ekspertenes ni anbefalinger.

  6. A-MAGASINET

    Bør det være plass til både læring og lek i barnehagen?