Matskolen: Fastelavnsboller med vri
Litt norsk, litt japansk, litt fransk og litt libanesisk.
Silkeveiens siste etappe fra Det fjerne østen gikk over den fruktbare Bekaadalen i Libanon. I byen Baalbek står de romerske ruinene som en monument over dalens sentrale posisjon igjennom årtusenene. Her er det blitt dyrket mat i mange tusen år, og fortsatt kommer regionens beste vin herfra. Mesteparten av maten i Libanon kommer fra åkrene her, og der landbruket er rikt, reflekteres det på tallerkenen. Eller burde jeg si tallerkenene? Ifølge Bekaa-boerne selv kommer mezetradisjonen herfra.
Det regionen er mindre kjent for, er kakene. På bakeriet i byen Sahleh blir du møtt av en kjent lukt tidlig om morgenen. En lukt som minner om bestemors julebakst. Det er smør, mel, melk og julekrydder i luften, men også noe annet: Rose- og appelsinblomstvann svever på toppen sammen med anis og mastik.
Jeg var der for å kjøpe kaak bi halib – kaker av søt melk. Rett fra ovnen er de ekstra myke og gode, og de skal etter sigende aldri bli tørre. Jeg ble nok bitte litt skuffet. De minnet litt om underhevede, søte boller. Dette kan jeg gjøre bedre selv, tenkte jeg, men bestemte meg for å gi bakverket en ny sjanse. Det var noen smaker jeg ikke forsto, men samtidig likte.
- Les Henrik J. Henriksens oppskrifter lenger nede i saken.
Les hele saken med abonnement