Foto: Istock
A-magasinet

Dagdrøm og ideene kommer

Tom for ideer? Gjør noe kjedelig og la tankene vandre.

  • Pål Johan Karlsen

Hvor får du ideene dine fra? Det ville vært bra om du kunne svare litt raskt, for vi har dårlig tid, spør en elev som har innleveringsoppgave på skolen. Forfatteren Endre Lund Eriksen svarer tålmodig på hjemmesiden sin:

«Ideene kommer fra overalt» , forteller han.

Tenk om noen endelig avslørte kilden til de virkelig gode ideene. Vi snakker muligens om tidenes scoop: Endelig blir det fritt frem for alle å forsyne seg. Folk med merkelappen «kreativ» får det fra alle kanter. Googler du, får du over 70.000 treff bare i Norge.

«Det er kanskje det vanligste spørsmålet» , erkjenner forfatteren Tom Egeland på sin hjemmeside.

«De kommer hvor som helst fra» , svarer tegneserieskaperen Frode Øverli i VG.

«Jeg aner ikke» , sier fotograf Arild Danielsen i Fædrelandsvennen.

«Det har jeg lurt på selv» , sier kunststudent Jahnne Feldt Hansen til HaldenMagasinet.

«Fra kvinners rop og katters knurr» , skriver poeten Leif Høghaug i et dikt.

«De kommer så uforvarende» , sier forfatteren Bergljot Hobæk Haff i Dagbladet. Uten å nøle svarer tegneserieskaperen Mads Eriksen: «De sitter ofte fast mellom tenna, og dukker opp når jeg flosser hver kveld.»

Han er trolig norgesmester i «hvor kommer de fra» -spørsmålet. På et nettmøte lurer fire fans på det samme, og Eriksen svarer forskjellig hver gang. «Dem kjøper jeg billig fra sweatshops nede i Asia, sammen med joggeskoene og merkeklærne mine» , skriver han til én av dem. Alle steder og ingen steder fra — det er gjengangeren også ute i verden. Er vi vitne til en internasjonal kunstnerisk konspirasjon for å holde i hevd en godt bevart yrkeshemmelighet?

Rugemetoden

To forskere i California la merke til tre ting. For det første: Å være utstyrt med en vandrende oppmerksomhet er slett ikke bare en ulempe. Personer med ADHD gjør det spesielt bra på kreativitetstester. Og det er sunt å drømme - det var den andre tingen. Får du nok av den dyrebare REM-fasen mens du sover (den med de livligste drømmene), blir du bedre til å knytte sammen inntrykk, du blir mer kreativ.

Det er heller ikke dumt å ha en god arbeidshukommelse: Det hjelper oss å holde rede på informasjon som vi bruker her og nå (som f.eks. hva som står i denne setningen). Er det ledig kapasitet, får du overskudd til å tenke på andre ting og kan lettere synke inn i din egen verden.

I California deltok 145 studenter i et eksperiment. På to minutter skulle de finne på originale måter å bruke en helt alminnelig gjenstand på. Tidligere forskning har vist at prestasjonen på denne testen samsvarer godt med hvor kreativ man er. Deltagerne utførte testen to ganger, for eksempel med en murstein og en tannpirker. Så fulgte en pause på 12 minutter.

Det var faktisk pausen forskerne var mest opptatt av: Da ble studentene delt i fire grupper. Gruppe 1 skulle sitte stille­ og vente ved pulten, de kunne la tankene fly i 12 minutter. Gruppe 2 skulle følge nøye med på hva som skjedde på en dataskjerm, ellers greide de ikke pause-oppgaven. Gruppe 3­ ble bedt om å utføre en enklere versjon av denne øvelsen, den krevde ikke mye åndsnærværelse. Gruppe 4 fikk ikke pause. De måtte rett i gang med annen halvdel av eksperimentet, nye runder med kreativitetstesting.

Hvilken gruppe fikk størst kreativt løft?

Bare én gruppe skilte seg ut. Og det var ikke den som hadde sittet i fred med egne tanker. Mens de øvrige gruppene gjentok seg selv, opplevde de som hadde brukt pausen til et ikke spesielt oppmerksomhetskrevende gjøremål, i snitt 41 prosent fremgang. Dagdrømt hadde de også gjort, ifølge svarene på et eget spørreskjema.

Fremgangen gjaldt bare gjenstander de hadde jobbet med før. Da deltagerne fikk to nye gjenstander å bryne seg på, var gruppene igjen på lik linje. Bortsett fra de som hevdet at de dagdrømte mye til vanlig, da. De gjorde det generelt bedre, uansett.

Det var likevel mest fordelaktig å være i gruppe 3. En mulig konklusjon: Sliter du med å komme på ideer? Ikke sitt der og verk. Gi deg selv en pause og fyll den med et tørt og lite anstrengende gjøremål. Sjansen er stor for at du begynner å dagdrømme. Det smører assosiasjonsmaskineriet i hjernen. Ubevisst tar vi til å bearbeide opplevelser og dilemmaer, hevder forskerne bak California-studien, Jonathan Smallwood og Jonathan Schooler.

Tankeflukt. Dagdrømming på jobben er betydelig. Foto: Yuri Arcurs

Vandrende tankerMange romantiserer mystikken bak nyskapninger. De antar at hemmeligheten bak inspirasjon er å ikke tenke for mye på sånt. Å prøve å «tvinge» frem nyskapning, sier de, virker mot sin hensikt.

Tankene våre står sjelden lenge stille. Før eller siden får du en assosiasjon, et flyvende teppe tar deg av sted. Du oppdager brått at du har lest flere linjer av artikkelen uten å få med deg innholdet og må finne tilbake til stedet der oppmerksomheten slapp. Det er ikke så bortkastet som enkelte vil ha det til — det ser ut til å løfte kreativiteten.

I en eller annen hverdagslig situasjon glemmer du deg bort, og plutselig har du klekket gullegget. Først da du sluttet å tenke målrettet og var på ditt minst travle, kom den forløsende ideen. Arkimedes tok seg et bad, René Descartes lå i sengen mens en flue romsterte, Isaac Newton satt under et tre og så et eple dette ned, ifølge legenden. Resultat: Én oppdaget en måte å måle volum på, én revolusjonerte geometrien, én kom på sporet av tyngdekraften. For at rugemetoden skal virke, bør du ha et egg eller to å ruge på - du må lure på noe, selv om du ikke greier å sette ord på det.

Selv det å lese i telefonkatalogen kan gjøre deg mer krea­tiv. I England ble studenter rekruttert til et eksperiment.

I ett kvarter leste de en side i telefonkatalogen. De som kjedet seg under denne oppgaven, begynte å dagdrømme. De fikk også flere innfall på en kreativitetstest enn den «heldige» kontrollgruppen, som slapp å studere telefonkatalogen. Små doser kjedsomhet ser ut til å gjødsle fantasien, selv når man ikke går rundt og «ruger» på noe bestemt.

Lav status

Kjedsomhet oppleves gjerne som noe negativt, noe man helst vil unngå. Kan man ikke fysisk trekke seg bort fra en uengasjerende situasjon, reiser mange derfra mentalt. Uengasjerende oppgaver har dermed en fordel: De fostrer dagdrømming, skriver Sandi Mann og Rebekah Cadman, forskerne bak telefonkatalogstudien. At oppmerksomheten trekkes bort fra de umiddelbare ytre omgivelsene til en indre forestillingsverden, er det som karakteriserer dagdrømming.

Trangen til å dagdrømme kan være en uunngåelig følge av måten hjernen er bygget opp på, hevder Jeanette Emt og Sverre Sjölander, evolusjonsteoretikere ved Universitetet i Lund. Vi «glemmer» det umiddelbare. Til gjengjeld skimter vi et større bilde, der fortid, nåtid og fremtid smelter sammen. De involverte hjerneområdene antas å være uhyre viktige for å sette her og nå i perspektiv - og for selvdrevet tenkning og initiativ. Emt og Sjölander påpeker at det er kort vei fra å dagdrømme til å se for seg en annerledes verden. De tror det har hatt mye å si for menneskehetens utvikling.

Noen ser dagdrømmer som et tegn på at man er ufokusert, useriøs eller virkelighetsfjern. Enkelte, deriblant Sigmund Freud, hevdet at for mye dagdrømming kan føre til galskap. Men tenk om du aldri kunne unnslippe her og nå og du satt fast i trafikkork - hva ville gjort deg mest gal? Small­wood og Schooler mener at dagdrømming, ikke minst i arbeidstiden, har fått ufortjent dårlig status.

Ta en vri. Gå et annet sted, gjør noe annet - og vips kommer ideene. Foto: Istock

Farlig åndsfraværNoen kostnader har det likevel — dagdrømming er en vanlig årsak til trafikkulykker. En påfallende egenskap ved dagdrømmer er at vi først etter en stund blir klar over at vi dagdrømmer. Sjansen for at tankene vandrer, er spesielt høy når vi kjører på en rett og kjent vei med lite trafikk. Det meste går oss hus forbi. Ofte blir vi ikke oppmerksom på at vi dagdrømmer før vi blir spurt. Det er spesielt da arbeidsprestasjonen svekkes. Ikke uten grunn: Skal du ta deg inn, må du merke at det ikke er samsvar mellom det du gjør og det du tenker på.

Dagdrømming går også utover humøret, ifølge de amerikanske forskerne Daniel Gilbert og Matt Killingsworth, som analyserte folks humørsvingninger over tid. Over 5000 deltagere fra 83 land, i alderen 18 til 88 år, ble rekruttert via internett. Hver gang mobiltelefonen pep, skulle de krysse av for hva de holdt på med, hvor tankene var, og hva de følte. Til enhver tid tenkte hele 46,9 prosent av deltagerne på noe annet enn det de holdt på med. De begynte ikke nødvendigvis å dagdrømme fordi de mistrivdes. Men begynte tankene å vandre, sank humøret - selv om dagdrømmene stort sett var trivelige. Bare når man hadde sex med en annen person, var det uvanlig å dagdrømme. Mulig konklusjon: Vi trives best når vi er fullstendig oppslukt av det vi holder på med her og nå.

Vil du gi kreativiteten et løft? Gi deg selv litt modningstid og la det ubevisste maskineriet få ruge i fred. Gjør noe hverdagslig som ikke krever så mye konsentrasjon.

Vil du styrke humøret? Gjør mer av det som fullstendig oppsluker deg. Skriv ned en fem-på-topp-liste over favorittaktiviteter og sørg for at det blir regelmessig tid til hver av dem.

Pål Johan Karlsen er redaktør i Psykologisk.no, forfatter og forsker ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø.

Les også

  1. Gørr er gull

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!