Den eneste gangen den avtroppende styrelederen i Norsk PEN virkelig trodde han skulle dø, var da han hoppet i Holmenkollen – dagen etter en fuktig fest.
Ifølge skiltet ved porten er eiendommen videoovervåket. Han har bodd her siden han var barn, flyttet ut og inn igjen flere ganger.
Her – i det brune trehuset i Dagaliveien – har livet tatt vendinger som har satt større avtrykk enn kulene som traff ham på gårdsplassen 11. oktober 1993.
Les hele saken med abonnement
Les også
22-åringen ble mye sterkere etter endringene. Dette er grunnen, ifølge ekspertene.
Min mamma sitter på månen og lyser opp mørke kvelder for barnebarn hun aldri har møtt
Du styrer om barnet lykkes – men ikke slik du tror
Oslo-ungdom lever stadig adskilt. – Jeg vil holde meg til mennesker jeg er trygg med.