Foto: KIM KYUNG-HOON/NTB Scanpix
A-magasinet

Her blir døde hunder som nye

Fra hele verden blir døde hunder fløyet til Sør-Korea og født på ny.

  • Markus Bernsen

Schäferhunden Trakr finnes i 30 eksemplarer.

For seks år siden døde den berømte ameri­kanske redningshunden Trakr, han som fant siste over­levende i New York etter 11. september.

Nå er han født på ny.

Etter sin innsats etter terrorangrepet 11. september 2001 ble Trakr kåret til den mest kloneverdige hunden i verden. Han døde i 2009, 14 år gammel. Foto: Stephen Chernin

Det høres merkelig ut, men enda merkeligere er det å se at det faktisk skjer.Jeg er på besøk i det eneste laboratoriet i verden hvor man kan få laget en kloning av sin egen hund. Gjennom en glassrute kan man se operasjonsbordet. En mann i blå sykehusuniform holder frem en hundehvalp.

— Det her er Trakr, sier mannen.

Mannen heter Hwang Woo-suk, men i Sør-Korea er han også kjent som «kongen av kloning». Hvalpen er født for tre dager siden. Den blir båret vekk, og doktor Hwang peker på en bylt på bordet.

— Nå skal vi ha den samme hunden ut én gang til, sier han.

Under teppet ligger en av tispene som blir brukt som surrogatmor. For to måneder siden fikk hun satt inn et befruktet egg i livmoren. I egget var det én celle fra den origi­nale Trakr. Cellen vokste og ble til en fosterversjon av den døde hunden. En kloning. Nummer 30 i rekken av klon­ede Trakr-hunder.

Litt skinn kommer til syne under teppet, og Hwang tar tak og begynner å snitte. Han bruker et apparat som ligner på en liten loddebolt. En sky av hvit røyk stiger opp fra mageskinnet til hunden. Så fisker han opp livmor­­- s­ekken og brenner fort hull på den også. Ut glir en slapp, våt og bitte liten hundehvalp. Hwang holder den opp mot oss på den andre siden av ruten og sier igjen:

— Si hei til Trakr!

Redningsarbeider James Symington fikk sitt ønske oppfylt: Sommeren 2009 ble de fem første klonede hvalpene etter Trakr født. Foto: Damian Dovarganes

Som en fabrikk

Selskapet Sooam Biotech har klonet mer enn 700 hunder i laboratoriet siden de åpnet i 2006. Alle kan få laget en kopi av hunden sin hvis de kan betale 100.000 dollar (ca 850.000 kr). Mange av kundene er private hundeeiere, men politifolk og yrkesmilitære bestiller også gjerne kopier av sine beste firbente kolleger.

Hunder er vanskelige dyr å klone. Eggene skal hentes ut på et helt spesielt tidspunkt, og man kan ikke ta fosteret ut av livmoren og dyrke det frem i et laboratorium sånn man gjør med griser eller kuer. Forskere fra hele verden har forsøkt hundekloning i årevis, men det er bare her i Sør-Korea de har greid å få til dette etter samlebåndsprinsippet.

— Man kan godt si at det minner litt om en fabrikk, sier David Kim, som er forsker på stedet og viser oss rundt.

Han har rutete skjorte, sort bolleklipp og en walkietalkie i hånden. Vi går inn i et avlangt rom med glassbur langs veggene. I burene er alle hundene som venter på å bli hentet av eierne sine. En lubben hund med gråsvart pels er den eneste som ikke er satt i bur.

— Han er laboratoriets maskot, forteller Kim og setter seg på huk og klapper hunden på magen.

— Han heter Tong-tong, det betyr «tjukkas» på koreansk. Tong-tong minner forskerne om at de ikke alltid er herre over naturen. Hunden kom til verden fordi en av surrogathundene fødte to kloner i stedet for én.

Klonede Snuppy har mange uttrykk, men virker slett ikke misfornøyd der han troner foran doktor Kim Min-kyu ved Seoul National University. Foto: LEE JAE-WON/NTB Scanpix

Gjemmer også matskålen.I de bakerste burene roms­terer seks-åtte hvalper rundt. De er fire uker gamle og av rasen belgisk malinois, som er en populær rase hos politiet. Om noen uker skal de kjøres til et treningssenter for hunder i Seoul og begynne på utdannelsen sin. Hvalpene ligner hverandre på en prikk, men oppfører seg forskjellig og akkurat som hunder skal. Noen ligger og sover i et hjørne, andre står på to ben og gjør.

— Vi sier alltid til kunder at de ikke får nøyaktig den samme hunden som de hadde, sier Kim.

— Det er ikke bare gener, men også graviditetens forløp og omgivelsene som påvirker hvordan hunden blir. Det er som med eneggede tvillinger, som kan vokse opp og bli veldig ulike.

Likevel ringer kunder ofte og forteller at kloningen de har fått hjem, har store likheter med originalen.

— Én fortalte at den gamle hunden alltid gjemte matskålen sin, og klonen gjorde nøyaktig det samme. En annen hund hadde en rar måte å gå på, ikke fordi den var syk, men fordi bena beveget seg på en spesiell måte i forhold til hverandre. Klonen gikk på akkurat samme måte.

Én ble fire. Ansatte ved Seoul National University viser stolt frem Snuppy og hennes fire klonede hvalper. Foto: NTB Scanpix

Prærieulver og mammuterHwangs laboratorium har gått lenger enn de fleste. David Kim viser vei inn i et mørkt laboratorium hvor forskerne sitter bøyd over mikro­skoper og kloner kuer, griser og hunder. På en skjerm kan man følge med på at de sprøyter bitte små hudceller inn i andre celler. Etter mange forsøk lyktes det de samme forskerne i 2011 å lage åtte kloninger av en prærie­ulv. De arbeider med flere truede ulvearter og en villgeit. Det største trofeet ville være om de greide å vekke en utdødd dyreart til live. Hver sommer reiser forskerne til Sibir og leter etter knokler og skinn fra mammuter. Hvis de lykkes med å finne noen få celler som lever, har de tenkt å bruke en asiatisk elefant som surrogatmor.

— En gang i fremtiden er forhåpentlig mammuten tilbake, sier Kim.

De tre genetisk identiske hundene Bona, Hope og Peace. Foto: Ahn Young-joon

Noen mener at Hwang og teamet hans allerede er gått for langt. Det sies at klonede hunder blir lettere syke og lever kortere enn vanlige hunder.— Det stemmer ikke! sier Kim.

— Sooam klonet den første hunden i 2005, og den døde først ti år senere. Helt normalt for en hund av den rasen. De hundene vi klonet i 2008 og 2009, lever stadig og har det bra.

Om noen år får de det endelige beviset for om hundene kan bli like gamle som andre hunder, og om det er noen vesentlig forskjell på originaler og kloner.

Hundekloning-ill.png

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!