Stortinget vil ha mer storfekjøtt. Kommunene vil ha flere hytter. Det skaper konflikt i den norske fjellheimen.

«Neimen, i svarte! Har dem ikke noe bedre å gjøre enn å fly rundt her midt på dagen?»

Det var faren til sauebonde Pål Kjorstad som lurte på dette en gang på 1970-tallet, da han så en mann i joggedress. Bygdas første turgåer ble observert like ved potetåkeren der far og sønn jobbet. «Hvem er det som har tid til sånt?» undret faren.

Det er mange turgåere siden. I dag har Norge over 440.000 hytter, og flere skal det bli. Flaks at vi har så store fjell og vidder å ta av. Det er bare ett problem. Eller mer presist: 2,2 millioner problemer: sauer, geiter, hester og kyr som slippes til seters for å gjøre seg fete. I utmarka hopper de på biler, biter seg gjennom gjerder og bæsjer på hyttetrapper. De siste årene har kampen om plassen ført til flere rettssaker mellom bønder og hytteeiere.

Omtaler Kvamsfjellet som «Lille Gaza»

Nei, uff. De to sauebøndene Pål Kjorstad og Johnny Mathisen tar en kaffe på Rustugusetra. Kroppene er godt lent bakover i stolene, begge har armene i kryss. Det blir alltid styr med hyttefolk i beitesesongen fra mai til september. De synes det er «kjett». Mathisen er beitelagsleder for 15 bønder med sauer og kyr på Kvamsfjellet i Gudbrandsdalen, like ved Rondane nasjonalpark.

Utenfor kafévinduet er det seterbygg med torvtak i høstfarger, utsikt over et lite fiskevann og en stor parkeringsplass. Helst vil ingen av dem hausse opp sommerens samling av tekstmeldinger, brev og oppringninger fra hytteeiere. Mathisen peker utover landskapet og sukker.

– Det er snart ikke en flekk igjen uten en hytte. De er bygget midt i beiteområdet vårt. Det er klart det er utfordrende.