A-magasinet

Jon Sudbø

Jon Sudbø ble avslørt som juksemaker. Men han har selv avslørt hvordan forskningen kan lure en hel verden.

  • Ingrid Synnøve Torp
  • Anne Hafstad
  • Tekst: Lars Kluge
Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen.

"Jeg måtte trippelsjekke dataene fordi jeg ikke kunne tro det stemte. Men de holder vann." Jon Sudbø, 3.mai 2005.

7. april 2005

blir Elin Beck (40) skremt av nyhetene. Medisiner hun har brukt i årevis mot smertene leddgikten påfører henne, kan føre til hjerte— og karsykdommer og tidlig død. Dagen etter stiller hun opp i Aftenposten og uttaler at hun bare kommer til å bruke disse medisinene når hun har ekstreme smerter.Elin Beck snakker på vegne av tusenvis av smertepasienter over hele verden. Mange er redde og slutter å ta helt vanlige smertestillende tabletter som Ibux, selv om dette er medisiner som er helt nødvendig for at de skal kunne leve et noenlunde normalt og smertefritt liv.Det går ni måneder før det avsløres at forskningen som viser de farlige bivirkningene, bare er juks. Elin Beck og tusenvis av andre har engstet seg og lagt om medisinbruken helt uten grunn.

Torsdag 5. januar 2006,

klokken 16.30, får mannen bak denne forskningen, dr. Jon Sudbø en e-post fra professor Lars Vatten ved NTNU. «Kjære Jon SudbøJeg har med stor interesse lest artikkelen som du og dine kolleger fikk publisert i Lancet i oktober 2005. Når jeg skriver, så er det for å få vite mer om materialet som studien stammer fra.»Vatten forteller Sudbø at han har kontaktet de ansvarlige for databasene Sudbø hevder han har hentet data fra. NTNU-professoren påpeker at hverken de ansvarlige for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag eller de som styrer CONOR-databasen kjenner til at Sudbø har fått data til forskningen fra dem. Heller ikke Kreftregisteret har registrert at deres data er brukt i studien. Dette ville i så fall krevd en konsesjon fra Datatilsynet. En slik konsesjon har Kreftregisteret aldri mottatt. Manglene Vatten beskriver kan ikke være tilfeldige slurvefeil. I e-posten anklages Sudbø for bevisst å ha fabrikkert hele grunnlaget for studien. Han er avslørt.

9. mars 2001

forsvarer Jon Sudbø sin doktoravhandling ved Universitetet i Oslo. Han har utarbeidet metoder for å avdekke tidlige stadier av munnhulekreft. Synlige hvite flekker på slimhinnen i munnen er et typisk forstadium, viser Sudbøs data. Dette er banebrytende grunnforskning der Sudbø også undersøker om DNA fra celler i pasientens munnhule kan si noe om hvordan sykdommen vil utvikle seg videre. Ingen reagerer på at han manglet godkjenning fra både Datatilsynet og Regional etisk forskningskomité for Sør-Norge. Slike godkjenninger er nødvendige for både å benytte og opprette pasientregistre. Det er heller ingen som merker at to bilder som skal være fra vevet til to forskjellige pasienter, i virkeligheten stammer fra samme pasient. Nærmere ettersyn viser at det faktisk er snakk om det samme bildet. Det er bare brukt i to ulike forstørrelser.Undersøkelsen er oppsiktsvekkende. Få uker etter at han har disputert, får Sudbø publisert en artikkel basert på avhandlingen i det meget anerkjente tidsskriftet New England Journal of Medicine (NEJM). Til en slik publisering knytter det seg stor prestisje. Ingen oppdager de to identiske bildene. Først etter at artikkelen har stått på trykk, er det noen som ser feilen. Da oppfattes den som et hendelig uhell. Det skjer til tross for at Sudbøs nyutviklede metoder for analyse av slike bilder er blant de banebrytende nyvinningene i artikkelen hans. Sudbø blir spurt om hvorfor han har presentert to identiske bilder, og svarer at han bare gjorde en feil da han satte inn bildene. Ingen alarmklokker ringer. Det er heller ingen som tar kontakt med NEJM og sørger for at feilen blir rettet.Det er ikke ofte norske forskere slipper til i de mest betydningsfulle forskningstidsskriftene. Men i 2004 er Sudbø igjen på trykk i New England Journal of Medicine. Studien som nå gjengis, bygger videre på artikkelen fra 2001. Denne gangen har Sudbø studert dødeligheten til de samme pasientene. Konklusjonen baserer seg angivelig på data hentet fra Dødsårsaksregisteret. Men Sudbø har ikke hentet ut opplysninger fra dette registeret, ikke har han konsesjon til det heller.

70 millioner kroner.

I mars 2004 melder norsk presse at Jon Sudbø har fått 70 millioner kroner av det amerikanske National Cancer Institute for å forske på forstadier av kreft i munn, svelg og hals. Han forteller selv til Aftenposten hvordan han fikk drømmeoppdraget: «Vi har brukt ca. 40 årsverk for å få frem dette prosjektet og måtte gjennom en inkvisisjon som varte en hel dag. Dette er en fjær i hatten for Radiumhospitalet og en stor internasjonal anerkjennelse. Opprinnelig var 300 forskningsprosjekter inne i konkurransen, og to fikk støtte. Vi er det ene.»Sudbø forteller i intervjuet om perioder med voldsomt engasjementet der arbeidet blir altoppslukende og at forskningen gir ham samme kick som paragliding og dykking. «Jeg er nok en spenningssøkende og nysgjerrig person. I forskningen er det morsomt når man snubler over noe man ikke forventet, og kommer over spennende resultater.» Nå har det vist seg i ettertid at Sudbø nok ikke fikk 70 millioner, men skulle være en del av et hovedsakelig amerikansk forskningsprosjekt ledet av kreftforsk-ningsinstituttet MD Anderson i USA. Det er det samlede prosjektet som har fått de 70 millionene. Sudbøs prosjekt fikk 2,5 millioner.

Rystende resultater.

Det er 16. februar 2005 i Washington. I lokalene til mektige FDA, de amerikanske legemiddelmyndighetene, legges det frem nye forskningsdata som ryster forsamlingen. Dataene viser at helt vanlige smertedempende medisiner som Ibux og Naproxen (NSAID-medikamenter) øker risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer. Ingen finner grunn til å tvile på resultatene Sudbø og medforfatterne kommer med, selv om disse medisinene lenge er blitt brukt til å forebygge nettopp slike sykdommer. Noen undrer seg over at forskerne går ut med resultatene før studien er publisert, noe som er uvanlig, men så er konsekvensene av studien også unormalt alvorlige. Det dreier seg om liv og helse.Sudbø og de andre har funnet at bruk av medikamentene reduserer risikoen for kreft i munnhulen. Men dødeligheten går likevel ikke ned. Studien viser at antallet dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer øker, like mye som antallet kreftdødsfall går ned.Nok en gang har Sudbø fabrikkert data, og ettersom studien ikke innebærer annet praktisk arbeid enn å tolke disse dataene, kan Sudbø være alene om å gjøre grunnarbeidet. Analysene og diskusjonene som medforfatterne skal ha bidratt til, kan være helt korrekt utført.

7. april 2005

advarer FDA mot bruk av de tradisjonelle smertestillende medikamentene. Europeiske helsemyndigheter er mer tilbakeholdne. Noen advarsel blir ikke sendt ut. De mener ett forskningsfunn er ikke er nok til å advare mot så innarbeidede medisiner. Men også norske myndigheter er rystet. Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk karakteriserer opplysningene som svært overraskende og meget alvorlig fordi dette er medisiner som har vært alment brukt i opp mot 30 år. Saken får høyeste prioritet hos Legemiddelverket.«Amerikanske myndigheter må ha fått nye data om bivirkninger også ved bruk av de gamle og veletablerte medisinene i denne gruppen.» Sier den norske avdelingsoverlegen. Åpenbart uvitende om at det er en norsk kreftforsker som står bak.Han mener det må vurderes om denne typen medisiner fortsatt kan være reseptfrie, men understreker at saken er så alvorlig at det vil bli et stort europeisk samarbeid om hvordan den skal håndteres. Det er ikke bare i Statens legemiddelverk overraskelsen er stor. Jon Sudbø uttaler selv til Adresseavisen 3. mai: «Jeg måtte trippelsjekke dataene fordi jeg ikke kunne tro det stemte. Men de holder vann.»Også broren, fysikeren Asle Sudbø ved NTNU, har merket seg hvilket enormt inntrykk funnene gjør. Han har hjulpet til med de statistiske analysene. «Disse resultatene griper direkte inn i folks hverdag, og det var en aha-opplevelse da jeg så hvordan legekollegene reagerte,» sier han. Jon Sudbø går også langt når han trekker konklusjonene av sine egne fabrikkerte resultater: «Mange dødsfall kunne ha vært unngått hvis vi hadde undersøkt pasientene for hjerte- og karsykdommer. Men ingen tenkte på det, fordi risikoen ikke var kjent. Dataene vi presenterer tyder på at man bør være forsiktig med bruk av slike preparater. Man bør tenke seg om før man bruker medikamentene over lang tid. Smertestillende i ny og ne er sannsynligvis helt ufarlig,» sier Jon Sudbø.

Skremt.

Men størst inntrykk gjør de falske funnene på mennesker med kroniske lidelser: Elin Beck (40) har leddgikt. Hun blir veldig skremt av nyheten om at medisiner hun har brukt i årevis, kan gi hjerte- og karsykdommer. Hun har hatt leddgikt siden hun var 21 år gammel, og har forsøkt det meste av medisiner for å dempe smertene sykdommen gir. «Jeg må ha ekstremt sterke smerter før jeg nå tar de medisinene det advares mot. Men hva skal vi som pasienter gjøre? For mange er disse medisinene helt nødvendig for å leve et noenlunde smertefritt liv,» uttalte hun til Aftenposten.Det koker rundt Sudbø og hans forskning. I denne sammenhengen blir det nærmest en parentes at han igjen kommer på trykk i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift.

I mars 2005

er det Journal of Clinical Oncology som publiserer en artikkel av den nå internasjonalt kjente norske kreftforskeren. Sudbø vil avdekke om det er mulig å forutsi hvem som får kreft i munnhulen blant en gruppe storrøykere. For å se om de slutter å røyke mens undersøkelsen pågår, tar han angivelig blodprøver av samtlige for å måle kotininnivået i blodet. Kotinin avslører om du røyker eller ikke. Men Sudbø tar bare blodprøver av noen av dem som deltar i undersøkelsen. For de øvrige fabrikkerer han resultatene. Igjen har Sudbø fått på trykk en artikkel i et internasjonalt anerkjent forskningstidsskrift. Nok en gang er konklusjonen verdiløs på grunn av fusk.Men det er det foreløpig bare Sudbø selv som vet, hvis vi skal tro hans forklaring om at ingen av hans medforfattere har vært med på jukset.

I oktober 2005

kommer Sudbøs artikkel i Lancet. Større anerkjennelse kan knapt en forsker innen medisin få. Men flere stiller spørsmål ved Lancet-artikkelen både før og etter publisering. Visepresidenten i The American Cancer Society, Michael Thun, er en av dem som kontrollerer rapporten før den går i trykken. Han mener flere ting må utbedres, og er i dialog med både The Lancet-redaksjonen og Jon Sudbø. Thun påpeker at en del detaljer ikke er mulige for andre å etterprøve. I tillegg har studien et noe uvanlig oppsett. Utvalget er blant annet lite representativt for befolkningen, dermed blir konklusjonene kraftig overdrevet, mener han. Sudbø justerer deler av artikkelen, men hevder metodene er tilpasset undersøkelsene. Thun blir bedt om å skrive en leder til artikkelen, men han mener den trenger flere utbedringer. Lancet er under tidspress, og til slutt blir det til at Thun trekker seg og Sudbøs artikkel går i trykken uten leder. Selv om Thun ikke anbefaler trykking, har to andre eksterne kontrollører gått god for artikkelen. Thun er aldri inne på tanken om at Sudbø fusker. Publiseringen er en stor begivenhet for norsk forskning. Spørsmålet er om noen av Sudbøs norske forskerkolleger leser artikkelen særlig godt. Med tusenvis av artikler årlig, er det sjelden rapporter blir lest fra perm til perm. Mange nøyer seg med sammendraget, særlig når konklusjonene allerede er kjent.

Det er 24. oktober 2005.

Gjennom en av Radiumhospitalets lyse korridorer kommer Jon Sudbø strenende i hvit legefrakk. Informasjonsmedarbeideren har forespeilet en svært anerkjent, dyktig forsker. Og i tillegg veldig kjekk!Lancet-artikkelen har nettopp stått på trykk. Sudbø forklarer bakgrunnen for funnene: Det ser ut til at vanlige smertestillende bidrar til en ubalanse i blodårene mellom stoffer som fremmer og stoffer som hindrer utviklingen av blodpropper. Tablettene øker dermed risikoen for å utvikle blodpropp, lungeemboli og hjerteinfarkt.Sudbø forklarer hvordan studien ble gjennomført, hvor mange mennesker den omfattet og hva de fant. Forklaringene viser at norske helseregistre er imponerende detaljerte. Dr. Sudbø viser frem bilder. Grusomme skader forårsaket av munnkreft. Ødelagte ansikter, halve kjever som mangler. Han hever stemmen merkbart.Rundt 250 mennesker får munnkreft i Norge hvert år. Jeg vet at dette er et lite tall, men konsekvensene kan være groteske.Dette er hjertesaken hans. Sudbø er både lege og tannlege.Mange tilfeller av munnkreft blir oppdaget altfor sent. Det er så enkelt å se forstadiene. Noen av bildene viser tunger med hvite flekker langs sidene. Sudbø peker og forklarer, han ber om å få komme med en oppfordring. Hvis du kan skrive at dette er noe tannleger burde være oppmerksomme på, hadde det vært kjempefint. Det er så mange som ikke er klar over det. Intervjuet blir en artikkel i A-magasinet 28. oktober 2005. Flere lesere ringer inn bekymringsmeldinger i forbindelse med bruk av smertestillende medisiner.

Romjulen 2005.

Hjemme i tomannsboligen hun deler med lillebror og statsminister Jens Stoltenberg på Nordberg i Oslo, setter divisjonsdirektør Camilla Stoltenberg ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt seg til for å lese en artikkel i Lancet fra 15. oktober 2005. Stoltenberg merket seg det da den norske forskeren fikk sitt arbeid presentert i prestisjetidsskriftet. Det er en sjelden begivenhet. Hun har lagt artikkelen til side for å lese den grundig. Når hun nå begynner å se nærmere på den, reagerer Stoltenberg umiddelbart på flere åpenbare feil i beskrivelsen av materialet som ligger til grunn for studien. Blant annet står det beskrevet at helseundersøkelsene i CONOR (en samling helseundersøkelser fra flere fylker i landet som nå er samlet blant annet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt), ble gjennomført i perioden 1975 til 1995. Videre hevdes det i artikkelen at det er benyttet data om NSAID-medikamentene fra et reseptregister. Hun synes dette er merkelig. Helseundersøkelsen i CONOR stammer ikke fra de tidspunktene som er oppgitt i Lancet-artikkelen, og det nasjonale reseptregisteret ble først etablert i 2004. Altså etter at alle data i den aktuelle artikkelen i Lancet skulle være samlet inn. Tilbake på jobb etter nyttår formidler Stoltenberg sine betenkeligheter videre til flere ansatte ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt som har befatning med helseundersøkelser og Reseptregisteret.Alle som nå leser artikkelen, reagerer på samme måte. Datagrunnlaget artikkelen angivelig baserer seg på, finnes ikke.

Avsløringen.

En av dem som får en henvendelse fra Nasjonalt folkehelseinstitutt, er professor Lars Vatten ved NTNU i Trondheim. Vatten leser artikkelen og ser umiddelbart at dette må være juks.I en e-post til Jon Sudbø samme dag stiller Vatten spørsmål ved metodene han har brukt, og tar samtidig kontakt med professor Erlend Smeland ved Radiumhospitalet. Han legger frem sine mistanker for Smeland, som umiddelbart setter i gang en intern prosess ved sykehuset. Neste dag blir Vatten oppringt av Sudbø. Han hevder å ha fått dataene fra Folkehelseinstituttet, men kan ikke huske detaljer om bakgrunnsmaterialet. I samtalen med Vatten gir Sudbø uttrykk for at han forstår alvoret i beskyldningene og sier: Hvis påstandene dine er riktige, må jeg trekke artikkelen.

Tirsdag 10. januar

blir Sudbø innkalt til møte i Kreftregisteret. Vatten er til stede og gjentar sine spørsmål, men han får fortsatt ingen gode svar. Samme ettermiddag får Kreftregisteret utlevert datafilen som Sudbø har brukt til artikkelen i The Lancet. De sjekker denne mot sin egen database, men greier ikke å finne igjen personene som er registrert på filen. Det viser seg at nesten ingen i Norge har fødselsdato og diagnosedato som stemmer med dem Sudbø har brukt i sin forskning.

Fredag 13. januar.

Det er norsk forsknings ulykkeligste dag. Stein Vaaler, strategidirektør ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet, går ut med nyheten om at en forsker ved sykehuset har jukset. Det understrekes at det dreier seg om fabrikkert grunnlagsmateriale. Forskningsresultatet, som er publisert i et anerkjent internasjonalt tidsskrift, bygger på et falskt fundament.Alle nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere som på en eller annen måte berøres, blir varslet. Det samme blir Lancet. Redaktøren i tidsskriftet kaller det verdens største forskersvindel. Rikshospitalet-Radiumhospitalet nedsetter umiddelbart en eksternt ledet granskingskommisjon for å undersøke alle fakta i saken. Forskningsmiljøene lurer på hvordan medforfattere til Sudbø kan ha unngått å forstå hva som foregikk. Alle kontrollmekanismer har feilet. Men det skal komme mer.Etter de første avsløringene om at artikkelen i Lancet er basert på juks, blir det også sådd tvil om tidligere forskning Jon Sudbø har gjennomført.

Fredag 20. januar

sitter professor Jeffrey M. Drazen på sitt kontor ved Harvard Medical School i Boston og er bekymret for det som er avdekket i Oslo. Drazen er redaktør i New England Journal of Medicine (NEJM). Han føler seg ikke trygg på at de to artiklene som Jon Sudbø har hatt i NEJM i henholdsvis 2001 og 2004, er fri for fusk. Drazen velger å sende ut en bekymringsmelding til sine lesere. Det er svært sjelden at et medisinsk tidsskrift gjør dette. Nå avventer redaktøren i Boston konklusjonene fra granskingskommisjonen i Norge.Samtidig sitter redaktør Charlotte Haug i Tidsskrift for De norske lægeforening på sitt kontor i Legenes Hus i Oslo. Hun har telefonkontakt med Drazen. Haug lurer på om tre artikler Sudbø har publisert i det norske legetidsskriftet også kan være forbundet med juks. Artikkelen som sto i NEJM i 2001 er offentliggjort på norsk i en noe omskrevet versjon i tidsskriftet. Tvilen og mistanken stiger etter hvert som stadig flere forhold avdekkes rundt Sudbø og hans forskning. På Rikshospitalet-Radiumhosptialet er aktiviteten også høy denne fredagen. Der har man avdekket at Sudbø ikke har den formelle spesialistgodkjenning som hans stilling som overlege krever. Han mangler tre måneder av sin utdannelse. Til sykehuset har han opplyst at han har hatt de tre månedene ved hematologisk avdeling på Ullevål universitetssykehus. Her har han aldri jobbet. Han har også fortalt at han har sendt søknad om godkjennelse som spesialist til Legeforeningen. Heller ikke dette stemmer.Helsedirektør Lars E. Hanssen mener sykehuset har sviktet når de ikke kontrollerer at en lege som ansettes i en overlegestilling, ikke har den formelle kompetansen som kreves.

Mandag 23. januar.

Sudbø uttaler seg for første gang via sin advokat Erling O. Lyngtveit. Forskeren legger seg helt flat når det gjelder tre artikler. Han innrømmer juks i The New England Journal of Medicine i april 2004, og i Journal of Clinical Oncology fra mars 2005, i tillegg til i Lancet-artikkelen i oktober 2005. Samtidig er han veldig klar på at jukset er begrenset til disse tre artiklene. Han innrømmer altså ikke juks i forbindelse med artikkelen i 2001 som er en del av doktoravhandlingen hans. En artikkel flere har satt spørsmålstegn ved, og som redaktøren av tidsskriftet nå advarer mot. De to identiske bildene skal fortsatt bare være et hendelig uhell. Sudbø er også helt klar på at han har vært alene om jukset. Ingen av de svært mange medforfatterne vet noe. Det gjelder også både hans samboer og hans tvillingbror, blir det understreket. Ære og berømmelse er motivet, ikke penger, bedyrer Sudbø gjennom sin advokat.

Onsdag 25. januar.

Sudbø har innrømmet juks i tre forskningsartikler og at han har trikset seg til spesialistkompetanse. Men han tviholder på at det ikke er noe juks med doktoravhandlingen fra 2001, en artikkel mange nå stiller spørsmål ved. Viser det seg at han har jukset her, mister han etter alt å dømme doktorgraden sin. Kreftregisteret har tidligere benektet at Sudbø har fått data til denne artikkelen. I så fall må de være fabrikkert og avhandlingen dermed juks. Men nå er ikke registerets leder Frøydis Langmark like sikker lenger.Granskingskommisjonen under ledelse av den svenske professoren Anders Ekbom har lange dager. Leddgiktrammede Elin Beck har hatt mer smerter det siste året enn tidligere. Hun har ikke våget å bruke så mye Ibux som før. Når forskningen nå viser seg å være juks, legger hun om medisinbruken igjen.Jukset er hårreisende og har rammet veldig mange. Vi blir redde, sier hun.