Å legge seg i en sovepose midt i en snøkledd gammelskog er som en resept på lykke
Det er når du føler at du absolutt ikke har tid, at du skal pakke soveposen og liggeunderlaget i sekken, raske med deg skiene og dra.
Full vinter utenfor vinduet. Åpen furuskog som lokker med metertykk snø. Den som bare kunne dratt på tur, tenker jeg, men slår det fra meg. Har ikke tid, som man sier, skjønt jeg har like mye tid som alle andre. Og innerst inne vet jeg hva som er det riktige: Gjøre dårlig tid til god tid. Vanligvis holder det med en overnattingstur i nærskogen. Denne gangen må det sterkere medisin til. Jeg ordinerer en hvit resept til gammelskogen.
Nærskogen er fin å ha. Jeg har ikke tall på alle overnattingene familien og jeg har hatt i telt, snøhule eller under åpen himmel innenfor en radius av en kilometer eller to fra huset vårt. Bare du går litt vekk fra stien, har du stort sett landskapet for deg selv, uansett hvor du bor i landet.
Les hele saken med abonnement
