A-magasinet

Jødiske Sally skjulte seg ved nazileir i fem år

I en hytte i Maridalen levde den tysk-jødiske familien et livsfarlig dobbeltliv.

  • Tom A. Kolstad (foto)

— Du mamma, der borte gikk bekken, det var der dere hentet vann. Og her lå hytta, akkurat her.

- Ja, den gjorde vel det.

I et skogholt nord i Oslo forsøker en mor og en datter å gjenoppfriske en flik av et stort, europeisk skjebnedrama. Ilse Ileby (85), som nå bor på Romsås sykehjem, er selv ikke jøde. Men under krigen bodde hun her i skogen med sin mor Johanna Vogel og sin tysk-jødiske stefar Sally Strauss. Familien hadde flyktet fra Hitlers Tyskland via Praha til Norge. Men nazistene kom etter.

Det er Ilses datter, Gillda, som nå spør og graver.

- Hvis det kom tyskere helt inntil hytta, hva gjorde dere da?

- Nei, det var ikke noe spesielt å gjøre da.

- Men mamma, du var jo bare en jente på 11-12 år den gangen. Du måtte passe på bestemor som lå her inne i hytta og var syk. Og Sally! Dere visste jo hva slags fare det var snakk om, særlig om høsten når tyskerne var tett innpå her og plukket bær og sopp. Var du ikke forferdelig redd?

- Jeg hadde ikke vett på dét.

Farlig nært. Den vesle hytta til Sally Strauss og Johanna Vogel lå bare en kilometer fra okkupasjonsmaktens soldater i Skar leir.

Norges holocaust772 mennesker ble deportert fra Norge fordi de var jøder. Bare 34 av dem overlevde. Nærmere 1200 klarte å ta seg over til Sverige. Noen få jøder klarte også å holde seg i skjul i Norge gjennom krigen. Blant annet fantes det eksempler på at barn ble tatt hånd om og reddet unna deportasjon. Kjent er det også at noen få hundre tyske og andre europeiske jøder hadde flyktet til det fortsatt frie Norge på slutten av 1930-tallet.

Men historien om den vesle flyktningefamilien Vogel/Strauss i Maridalen har ikke vært offentlig kjent før nå. Tomas Øvergaard, tidligere leder av Maridalens Vel, har møysommelig samlet sammen dokumentasjon fra mange hold om det som skjedde. Han synes det er «et lite mirakel» at familien gjennom fem lange år, fra april 1940 til fredsvåren 1945, aldri ble tatt av nazistene. For hytta de bodde i, en koie uten vinterisolering og innlagt vann, lå bare en kilometer unna Skar leir i Maridalen, der hundrevis av okkupasjonsmaktens soldater var forlagt. Trafikken på veien var stor. Gestapo/SS tok dessuten i bruk postfunksjonærenes feriehjem Dusgård, også den bare en kilometer unna familiens tilfluktssted.

Motstandsmann. På baksiden av et gammelt bilde har Sally Strauss skrevet om seg selv: «Partisan under krigen, 5 år i denne hytta i skogen i Norge.»

Flukt via PrahaIlse Ileby, med pikenavn Vogel, ble født i 1929 i Nürnberg i Bayern, byen som skulle bli arena for noen av nazistenes største massemønstringer. Moren hennes, Johanna, var buntmaker, faren Georg var mekaniker med eget bilverksted. Men like etter Ilses fødsel ble foreldrene skilt. Moren forelsket seg i jødiske Sally Strauss, opprinnelig en venn av eksmannen Georg.

Nürnberg var ikke et blivende sted for dem etter nazistenes maktovertagelse i 1933. Diskrimineringen av jøder begynte tidlig, forretninger ble boikottet, bøker av jødiske forfattere brent. I 1934 flyktet familien til Praha, der det fra før var et rikt miljø av tyskspråklige, også mange av jødisk ætt. Men forfølgelsen kom også hit: I oktober 1938 ble de sudettyske områdene i Tsjekkoslovakia innlemmet i Hitlers rike. I november inntraff «Krystallnatten», da trakasseringen av jøder slo åpent ut i ildspåsettelser, voldshandlinger og drap.

Igjen var det tid for å komme seg av gårde. Ilse og mor Johanna reiste med tog fra Praha til den polske østersjøbyen Gdynia, videre med båt til Stockholm, og deretter med tog til Oslo. Sally kom noen dager senere.

I Oslo fikk de nå et par rolige år. Ilses mor arbeidet i firmaet Hans Holms Pels i Akersgata, Sally etablerte seg som skredder. Ilse var ni år gammel da de kom. Hun begynte først på Smestad, senere Uranienborg skole, med kort vei fra leiligheten de hadde fått leie i Gyldenløves gate.

Til skogs

Så kom 9. april 1940. Tyskerne marsjerte på Karl Johans gate. Sally og Johanna skjønte raskt at heller ikke Gyldenløves gate var et trygt sted å være. I jobbene sine som skredder og buntmaker hadde de skaffet seg et nettverk av norske kunder og kontakter. Det var helt avgjørende for at de skulle klare seg etter krigsutbruddet, sier Tomas Øvergaard.

Hytta på Åsheia i Maridalen fikk de leie av gårdbruker Ivar Brodin på Skar. Ilse begynte på Maridalen skole. I den gamle skoleprotokollen over barnas foresatte står stefar Sally oppført med et dekknavn, Erik Vogel. Trolig visste overlærer Kristian Halsnes at det dreide seg om en jøde, men holdt tett med det. Med sine falske ID-papirer dro Sally Strauss ned til byen nesten daglig, noen ganger tok han bussen, andre ganger haiket han med landhandler Oskar Johansen som skulle av gårde og hente varer.

Ofte var han veldig sent tilbake igjen. Ungjenta Ilse var mye overlatt til seg selv og en sørgelig familiesituasjon: Mor Johanna var blitt kreftsyk, ble stadig dårligere, og døde til slutt i hytta i 1943. Begravelsen måtte ordnes gjennom illegale kanaler.

Noen av minnene dukker opp igjen når vi snakker. Om den vesle hytta som hadde en hems til å sove på. Om all snøen, det var i Maridalen at Ilse lærte seg å gå på ski. Om sommeren var det badeturer i elven. Men hukommelsen er ikke som den var. Og Ilse gjør lite for å dramatisere sine krigserfaringer.

- Jeg hadde det fint, jeg.

- Var du virkelig ikke redd?

- Nei, jeg har i grunnen aldri vært av den typen som er redd.

Lyspunkter i svart tid. Helt gjemt og isolert var flyktningjenta Ilse ikke. Hun gikk på Maridalen skole. Hun var på badeturer om sommeren og skiturer om vinteren.

Gode kommunisterLandhandlerparet på Rugda like ved, Karen Helene og Oskar Johansen, var blant familiens viktigste venner og beskyttere gjennom hele krigen. Johansen var medlem av Norges Kommunistiske Parti og med på det illegale arbeidet til Osvald-gruppen. Kona hans, Karen Helene, satte seg etter krigen ned og skrev om mye av dramatikken de opplevde:

«Allerede fra krigens begynnelse fikk vi like op i skogen i en hytte 3 flyktninger. Fru Vogel med datter, Ilse, og mannen, Strauss. Disse hadde flyktet fra Chekoslovakia, og derfra til Norge (...) Fru Vogel hadde en begynnende kreft, som stadig ble behandlet av lege, med stråler, men siden ble det bare morfin som hjalp. Disse mennesker kom vi til å følge helt til freden kom, Vogel drev litt på svartebørsen for å klare seg. Han skaffet mig en sort selskapskjole som jeg hadde megen glede av.»

Stjal ovn og kull

Noen tok svært store sjanser for å hjelpe flyktningene i den vinterkalde hytta. En mann i dalen som kjørte endel for tyskerne, hadde klart å lure med seg en ny ovn til dem fra et tysk lager. Av landhandlerkona Johansens erindringer fremgår det også at flyktningene faktisk fikk hjelp fra to av okkupasjonsmaktens soldater. Østerrikeren Joseph Kraval, leder av en hemmelig kommunistisk gruppe blant troppene i Maridalen, klarte sammen med en kamerat å smugle koks ut av leiren om natten og bære den gjennom skogen til hytta.

- Historien er jo ganske spesiell, kommenterer lokalhistorikeren Tomas Øvergaard: Først lurer man til seg en ovn fra et tysk lager og installerer den i hytta der det bor en tysk-jødisk familie i dekning. Og så sørger østerrikske soldater i Skar leir for å forsyne familien med koks!

Meldte seg ikke

I januar 1942 kom den mest graverende rubrikkannonse som noensinne er blitt innrykket i Aftenposten, en «kunngjøring fra Politidepartementet om stempling av jøders legitimasjonskort mv.»: Jøder måtte melde seg for lensmann eller politimester for å få stemp­let en J i sine legitimasjonskort. Uten en J var ID-kortene ikke lenger gyldige. Som jøder ble regnet alle med minst tre besteforeldre av jødisk herkomst. Jøder var også alle som var medlem av Det mosaiske trossamfunn.

Rubrikkannonsen var opptakten til et folkemord. Men Sally Strauss troppet ikke opp, fikk aldri noen J i sine papirer, og var heller ikke å spore opp i menigheten. Det bidro til å redde ham. Da freden kom, flyttet han sammen med stedatter Ilse til Helgesens gate på Grünerløkka. Sally gjenopptok sitt virke som skredder, i et lokale på hjørnet av Pilestredet, en virksomhet han utviklet til en liten konfeksjonsfabrikk under navnet Grændsens handelskompani. Ilse begynte i lære som syerske hos Molstad og avla svenneprøven der. Sally giftet seg med en kvinne som Ilse ikke kom overens med. Også Ilse giftet seg etter hvert, og fikk fire barn.

Tre generasjoner. Ilse Ileby ser på gamle bilder sammen med sin datter Gillda og dattersønn Balder.

Talte for forsoningSally døde i 1960. Det sto en liten nekrolog over ham i Aftenposten, signert av «venner», med opplysninger om at han hadde deltatt i illegalt arbeid. Navnet hans dukker også opp i et referat fra et møte i Studentvenstrelaget, der han tok ordet under et møte i 1955. Temaet var landssvikoppgjøret, særlig spørsmålet om hvordan man best skulle forholde seg til tidligere landssvikdømte. Noen av de dømte var i lokalet; Strauss henvendte seg direkte til dem:

«Sally Strauss fortalte at han bare var en liten jøde fra Tyskland, og kunne fortelle, men ville ikke, om mange redsler. Det må ikke være hat og hevn. Man må vise forståelse. Alle må gå inn i sitt lønnkammer, og der ikke resignere — men glemme. Taleren tilbød seg å fortelle hva jødene har gjennomgått - og sluttet: Det finnes mange unnskyldende momenter, men meget forferdelig har foregått. Allikevel hater jeg ikke. Dere har sonet. Vær ikke misfornøyde. Gjør som jeg: Klag ikke, hat ikke, men glem.»

Flere artikler fra denne ukens A-magasin

Tjener godt på strikkeglade nordmenn

Viten: Voksne som elsker Lego

Vin: Trøfler er duften av sex

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Cissi Klein kalles Norges Anne Frank. 13 år gammel ble hun arrestert og sendt til Auschwitz.

  2. A-MAGASINET

    Én tysk offiser fikk 173 nordmenn drept under krigen. Hvordan kunne han bli frikjent?

  3. A-MAGASINET

    Moren til Joshua French: – Livet hans er en lidelse

  4. A-MAGASINET

    Blåstrømper krever slutt på kvotering, fedrekvoten og sexkjøpsloven

  5. A-MAGASINET

    Synes du Magnus Carlsen er en spesiell og eksentrisk sjakkspiller? Da har du ikke lest nok om livet til Bobby Fischer

  6. A-MAGASINET

    - Jeg stiller ikke opp for manneblader. Det er ikke akkurat helt meg.