A-magasinet

Dynastienes krisesenter

På denne eksklusive skolen i Sveits har over 60 av Norges rikeste arvinger gått. For å hindre at familiedynastier går til grunne.

Lausanne/London/Oslo

Utsikten fra klasserommet er slående vakker.

Nedenfor ligger Genfersjøen blikkstille. I horisonten ruver de sveitsiske alper med melis på toppen. Bak lukkede dører i Auditorium M210 sitter arvinger til flere av verdens mektigste familier på skolebenken. Grunnen til at de er her, er alt annet enn idyllisk.

De er her for å lære hvordan de skal unngå at familiedynastier forvitrer - og i verste fall går til grunne. Andre kommer for å lege sår og forsøke å reparere dype og opprivende konflikter.

Her har også godseier Mille Marie Treschow sittet. Det samme har godseier Carl Otto Løvenskiold fra Norges andre store adelsslekt.

Og selvsagt en rekke norske rederarvinger, deriblant alle 3. generasjonsarvingene i rederiet AWilhelmsen AS.

En liste A-magasinet har fått tilgang til, viser at over 60 norske arvinger har gått på denne eksklusive «arvingskolen» siden opprettelsen tidlig på 1990-tallet.

Se listen over alle arvingene nederst i saken

Fratatt arven

7. april i år: Bergensmilliardæren Trond Mohn kunngjør at han selger det tradisjonsrike industrikonsernet Fredrik Mohn til svenske Alfa— Laval for 13 milliarder kroner. Over natten er hans eneste sønn og den som var eslet til å overta, Frederik Wilhelm Mohn, skjøvet ut.

I en tekstmelding skriver sønnen:

« Det ble for vanskelig for ham å innrømme at han hadde en flink sønn. Skam deg Trond!» I dagene som kommer, eskalerer skittentøyvasken. Ifølge flere medier ber sønnen faren «tørke seg et visst sted», og kaller betalingen for «judaspenger».

Dramaet i Bergen er ikke enestående. Norske familiedynastier har gjennom alle tider vært omgitt av intriger og konflikter. Men også eventyrlig suksess. De har skapt verdier og arbeidsplasser. Bygget landet, sikret eksportinntekter - og evig rikdom. For noen.Men med rikdom og makt kommer også konfliktene. De norske rederfamiliene har vært i en klasse for seg. Og som nesten alltid er det generasjonsskiftene som skaper trøbbel. Det er nok å nevne familiene Fred. Olsen, Reksten, Ugland, Bergesen. Og Wilhelmsen.

Trøbbel i sikte

Det sies at første generasjon tjener pengene. Andre generasjon lever det gode liv, og tredje generasjon gjør slutt på det hele. Det er oppover på tresko, og nedoverbakke med lakksko.

— Ja, det er da det går til helvete, sier Anders C. Wilhelmsen, halvt i spøk, halvt i alvor.

Han og kona Kristin tar imot oss på Tjuvholmen, i kontorlokaler som oser maritim luksus. Paret har sagt seg villig til å la seg intervjue om sine erfaringer knyttet til generasjonsskifter i familiebedrifter.

Hva er suksessfaktorene? Og fallgruvene? Og hvordan har de forberedt sine barn, som om noen år får de samme og kanskje enda mer kompliserte konflikter i fanget?

• Se hvilke andre saker du kan lese fra A-magasinet her.

Ble kalt «De lykkelige brødrene»

Anders C. Wilhelmsen er tredjegenerasjonsarving til rederiet Awilhelmsen AS. Selskapet ble grunnlagt av hans bestefar i 1939, og senere overtatt av sønnene Arne og Gjert Wilhelmsen, Anders’ onkel og far.

De to brødrene bygget opp det som senere skulle bli et av verdens største cruiseselskaper, Royal Caribbean Cruises Ltd, i dag er eierandelen på 14 prosent. Brødrene sitter nå på en av Norges aller største familieformuer. «De lykkelige brødrene» ble de kalt.

Formuen er forlengst overført til deres fem livsarvinger - i form av aksjer i familiens felles eierselskap AWilhelmsen AS.

Så startet konfliktene. Uenighet om veien videre. Uenighet om risiko. Om hvem som var best skikket til å overta.

Det var splid mellom generasjonene - og mellom søskenbarna. Det var flere forsøk på å løse konfliktene mellom de to familiegrenene. I 1993 blir Anders C., søsteren og de tre fetterne sendt til verdens mest berømte arvingskole, IMD Business School i Lausanne.

Et slags dynastienes krisesenter.

Dannelseskole

— Det er som å ta lokket av en trykkoker. Mange familier har ikke snakket sammen på 20-30 år.

Professor Denise H. Kenyon-Rouvinez møter oss på sitt kontor etter dagens undervisning. Hun er programdirektør ved Family business - fakultetet ved IMD Business School i Lausanne, og har 20 års erfaring med å takle innadvendte, lukkede og traumatiserte familier.

I fløyen hvor arvingskolen holder til, er det komfortable sofagrupper, og i atriet utenfor er det anlagt en liten golfbane hvor deltagerne kan perfeksjonere sine slagferdigheter. Langs veggene står golfkøllene sirlig oppstilt.

- Diskusjonene må opp på bordet, før eller senere. Vår oppgave er å skape en ramme og et miljø for dette. Det at de deltar sammen med andre familier, og deler erfaringer, har ofte en positiv effekt. Det er mange innestengte følelser, mange misforståelser. Her er det «safe ground», sier hun.

Noen sender 40 familiemedlemmer

I dag har skolen en helt unik status blant verdens ledende familiedynastier, og blir ansett som en rimelig investering for å unngå fremtidige konflikter. Prisen for én ukes kurs er rundt 75.000 norske kroner, altså pr. arving.

Noen familier sender opptil 40 familiemedlemmer. Gjerne fra flere generasjoner. Andre tar med eksterne medlemmer, som ektefeller eller daglige ledere.

Kursleder Denise Kenyon-Rouvinez er meget påpasselig med ikke å røpe navn eller historier som kan føres tilbake til spesielle familier. Men på spørsmål om det er spesielle problemer som er felles for familiebedrifter fra Skandinavia, svarer hun:

- Utfordringene knytter seg veldig ofte til arv, og problemer familiemedlemmer har når de ønsker å forlate selskapet. Mange ønsker av ulike grunner å få ut arven og begynne med andre ting. Men mange familier har ikke likviditet til å kjøpe ut medlemmer. Det er et scenario vi blant annet ser i Norge, med en stor shippingnæring.

- Hva er det vanskeligste?

- Overføring av formue er det aller vanskeligste. Det er tabuet over alle tabuer, sier Kenyon-Rouvinez.

- Problemer knyttet til såkalte generasjonsskifter er en gjenganger. Når skal den eldre generasjonen trekke seg ut og overlate roret til neste generasjon? Hva gjør man med de talentløse arvingene? Den eldre generasjonen ser hvem som ikke holder mål, men føler likevel de må ansette dem fordi de er en del av familien. Andre har talentfulle, unge arvinger, men slipper dem ikke til. De får ingen tydelige beskjeder om hva som forventes av dem, sier hun.

Generasjonsskiftets forbannelser

- Jeg kjenner meg godt igjen i disse problemstillingene, sier Anders C. Wilhelmsen.

På kontorpulten ligger boken Family Business med små merkelapper på utvalgte sider. På side 72 har Anders markert følgende setning i gult:

«A healthy owning family with strong values, in fact, may be the greatest resource a business can have».

I margen har han notert: «Vi er ikke a healthy family!»

Boken var en del av pensum da alle tredje- generasjonsarvingene i Awilhelmsen AS ble sendt til Lausanne i 1993.

Fire fettere og én kusine: Arne Alexander(Alex), Bent Christian og Peter Preben, alle barn av Arne Wilhelmsen, og Anders C. og Margaret (Garmann), barn av Gjert Wilhelmsen.

Kurset i Lausanne var nyttig, men løste ikke konfliktene. På 2000-tallet blusset de opp igjen. Det handlet ikke om arveprinser eller tronskifte, men rett til egen arv. Anders, den eldste av arvingene, ville ha ut noe av arven og noen av verdiene frigitt.

— Jeg var 40 år, og syntes det var på tide å forvalte arven selv. Jeg og min kone mente vi var dyktige nok til å styre formuen selv, sier Anders og kikker bort på kona Kristin.

Datteren til styrelederen

De traff hverandre første gang som 18-åringer, under en familiefeiring ombord på cruiseskipet «Nordic Prince». Hun var datteren til styrelederen i RCCL, Egil Abrahamsen, og sånn sett ble hun raskt akseptert i familien. Dog ikke elsket av alle. Men paret, som begge tok økonomi- og businessutdannelse i Lund i Sverige, hadde sterke meninger om driften av familieselskapet.

- Men jeg ble tatt veldig godt imot av dine foreldre, sier Kristin.

- Jeg måtte jo gifte meg med en dame som hadde litt peiling. Jeg visste jo at jeg fikk dette toget i fanget en eller annen gang, og da måtte jeg ha en partner som var flink og kunne bidra, sier Anders, og kikker bort på kona.

- Vi er på ingen måte noen guruer, men vi har gjort oss noen erfaringer som andre kanskje kan dra nytte av. Det vi opplevde, er antagelig ikke unikt for vår familie, sier de to.

- Hva er det viktigste?

- God kommunikasjon. Tydelighet og åpenhet. Det virker så enkelt, men er fryktelig vanskelig. Kravene til åpenhet og kommunikasjon har endret seg. Min far var veldig lukket, jeg måtte alltid spørre. Fortsatt er det slik at jeg setter meg i kantinen for å få vite hva som skjer, ler Anders.

- Jeg pleier å referere til «krakken». Selve fundamentet i en familiebedrift. En krakk har tre ben: Ærlighet, åpenhet og gjensidig tillit. Men krakken velter om ett av bena svikter, sier Kristin.

- Jo flere eiere, jo viktigere blir dette, mener Anders, som forteller at familien etter kurset i Lausanne ble anbefalt å opprette et såkalt eierforum.

- Dette er ikke noe beslutningsorgan, men et sted hvor man kan diskutere ting man er opptatt av. Man spiser lunsj sammen og orienterer hverandre om stort og smått. Det binder familien sammen. Vi hadde det i mange år, men ikke nå lenger.

- Jeg mener det er den eldste generasjonen som må ha ansvaret for all kommunikasjon. Ansvaret ligger der, fordi de har respekt i alle generasjoner og er de som best kjenner bedriftens DNA, mener Kristin. Anders nikker.

- Men er det ikke din generasjon som har rotet det til? Alle snakker om din far og onkel som «de lykkelige brødrene»?

- Bildet er ikke så enkelt. Jeg opplever det annerledes. Men ting var selvsagt enklere da man bare var to. Nå er vi fem arvinger. Vi har ulike ståsteder, ulike ønsker og behov. Halve familien bor i England, det er ulike tider, geografisk avstand. Det blir vanskeligere å holde «krakken» ved like. Bedriften er også blitt mye mer kompleks over tid, hvilket også krever mye mer av eierne, sier Anders.

- Det sies at dere ikke lenger snakker sammen, kun gjennom advokater?

- Nei, nei. Vi er da siviliserte. Men det betyr ikke at vi er sammen privat. Men hvor mange kusiner og fettere er sammen privat?

A-Magasinet har vært i kontakt med den andre delen av familien, men de ønsker ikke å kommentere.

Gode råd

Kristin og Anders Wilhelmsen mener problemene startet for alvor da de ønsket å gå en annen vei enn resten av familien. De ville ha ut noen av verdiene, forvalte pengene selv og starte sin egen business. En klassisk konflikt i familiebedrifter.

- Vi tror det er viktig å ha noen midler for seg selv for å holde hovedbedriften samlet, sier Anders.

I Wilhelmsen-familien har det også vært uenighet rundt angivelige avtaler om skjevdeling, og om hvorvidt familiedynastiet er best tjent med å ha ekstern ledelse eller en fra familien. Her har Anders og Kristin hatt klare synspunkter.

- Vår klare mening er at en dyktig eier må søke dyktige medarbeidere. Plukk de beste i markedet, ikke de beste blant eierne.

Next generation

Familiedynastier er skjøre organismer. Bare et fåtall overlever i generasjoner. Oddsene blir dramatisk dårligere for hvert generasjonsskifte.

I Lausanne vet de alt om denne statistikken: Grunnleggerne klarer seg alltid. Men allerede ved første generasjonsskifte overlever kun 30 prosent av selskapene. Ved neste skifte, gjerne mellom en haug av søskenbarn, overlever bare 13 prosent. Ved neste generasjonsskifte er overlevelsesprosenten på kun 3 prosent.

Det er derfor ikke uten grunn at et av de mest populære kursene i Lausanne er det som er rettet mot de unge arvingene; «the next generation», de mellom 25 og 35 år. Nærmest som kongelige er de født inn i familier hvor det forventes at de fører arven videre.

Som hos John Fredriksen, han er i ferd med å overdra sitt shippingimperium til sine to døtre.

Allerede i 2007 overførte Johan H. Andresen 80 prosent av eierandelene i selskapet Ferd Holding til døtrene Katharina (19) og Alexandra (17). På Fritzøehus i Larvik har Mille Marie Treschows sønn, Michael (27), overtatt den daglige driften, han er 7. generasjon. Snart kommer en ny Røkke, og en ny Reitan.

Forbereder fremtiden

I Storbritannia bor brorparten av neste generasjon arvinger til AWilhelmsens rederi. Blant dem Kristin og Anders Wilhelmsens fire barn.

De har allerede mottatt 80 prosent av arven fra faren. Anders’ formue fra investerings— og eiendomsselskapet Watrium, samt familiens eierandel i AWilhelmsen på 16,82 prosent. Dette gjør barna til arvinger av en av Norges største formuer.

- Selv om verdiene står i mitt navn, føler jeg at dette er en familieformue som kun er til låns. Dette er ikke noe jeg skal bruke opp i min livstid, sier Kristina Wilhelmsen (26).

Sammen med brødrene Anders (27), Carsten (24) og Oscar (23) har søsknene sagt seg villige til å snakke med Aftenposten om hvordan det er å være unge arvinger og hva de tenker om sine fremtidige roller. Vi møtes på restaurant Bluebird i Chelsea, et populært samlingssted for velstående og pengesterke unge i vest-London.

For alle fire har London vært basen siden de var i tenårene. De siste årene har de studert økonomi, jus og business i Sveits og Storbritannia.

Mastergradene sitter tett hos de unge arvingene. Carsten har en master fra Imperial College, og broren Oscar følger i hans fotspor. Anders er i gang med en MBA fra INSEAD, og Kristina har en Master of Art, en Master of Science og er nå i gang med engelske jusstudier.

I tillegg har hun ett års masterchef-utdannelse ved anerkjente Le Cordon Bleu. Alle har de skaffet seg arbeidserfaring i internasjonale banker og advokatfirmaer.

- Vi er alle opptatt av å bygge profesjonell erfaring utenfor familiebedriften. Skal vi ha noe å bidra med, må vi være kvalifiserte, sier Anders.

Lærer av feilene

- Vi har aldri opplevd noe press om å overta eller bidra i familieselskapet. Men vi er blitt sterkt oppmuntret til å ta utdannelse, slik at vi skulle vite hva vi hadde av muligheter, og forstå hva vi eventuelt takker ja eller nei til å bli en del av, sier Oscar.

Storebror Anders synes søsknene er litt beskjedne på egne vegne.

- Det er ingen grunn til å legge skjul på at vi tar dette kjempeseriøst. Det er et stort ansvar, men er man klok og ruster seg til det vi går i møte, er det bare veldig spennende. Vi har alle ønsket å ta god utdannelse, vi sikter høyt og er nå inne i en lang forberedelsesfase, sier han.

- Det er ikke bare å ta imot en arv og tro at du automatisk er kvalifisert til å lede selskapet. For oss vil det viktigste være «hva er best for bedriften?». Vi må være minst like godt kvalifiserte som en ekstern kandidat, sier Carsten.

- Det er viktig å innse at andre kan være bedre til å drive bedriften. Det er en viktig lærdom av det vi har sett ved forrige generasjonsskifte: Det blir viktigere å finne de rette menneskene til å styre enn at vi selv skal ha posisjoner, sier Oscar.

Opprivende feider

Det siste året har dramaet i Bergen, konfliktene rundt generasjonsskiftet i Mohn-familien, fått bred omtale i norske medier. Også Wilhelmsen-arvingene har fått med seg disse nyhetene.

- Er dere redde for å komme i samme situasjon?

- Vi er ikke i noen posisjon til å kommentere den konflikten, men vi håper selvfølgelig ikke at vi kommer i en lignende situasjon. Vi er like i alder, vi er ganske likt skrudd sammen, vi har samme interesser og har det veldig gøy sammen. Det er et godt utgangspunkt, sier Kristina, og får støtte av Oscar:

- Vi er blitt oppdratt til å være et team, og føler oss som et team. Vi har aldri følt oss forskjellsbehandlet, eller at eldstemann er blitt pekt ut til å overta. Det har aldri vært konflikter eller sjalusi. Men så er vi også flinke til å snakke om ting som plager oss. God og åpen kommunikasjon har vært våre foreldres mantra.

- Hvilke råd vil dere gi til andre unge arvinger?

Det blir stille rundt bordet. Før Kristina forsiktig sier:

- Det tør jeg ikke begi meg ut på. God kommunikasjon. Ta aktiv stilling til arven. Nei, det blir for vanskelig. Spør oss om 30 år!

A-Magasinet har kontaktet familieselskapet Awilhelmsen. Selskapets sekretær bekrefter i en epost at de relevante avsnittene av denne artikkelen er videresendt til arvingene omtalt i saken. Ingen av de berørte parter har noen kommentarer til artikkelen.

• Les mer fra A-magasinet her.

Den eksklusive listen over norske deltagere:

1. Godseier Mille Marie Treschow

1. generasjonsarving og eneeier av Treschow-Fritzøe. Deltok i 1993. Hun eier og bor på Fritzøehus slott i Larvik, og er ifølge Kapitals liste Norges 5. rikeste kvinne.

— Jeg deltok på family-business-kurset på begynnelsen av 1990-tallet. Jeg var den eneste fra min familie som deltok, og foranledningen var ønsket om å få innblikk og kunnskap om hvordan andre familier ordner generasjonsskifter og stifte kontakter med andre i lignende situasjoner. Kurset var meget nyttig og lærerikt.

2. Godseier Carl Otto Løvenskiold

Fra Norges andre store adelsslekt. Løvenskiold er 13. generasjons enearving til Løvenskiold-Vækerø. Han deltok i 1993.

- Kurset var veldig verdifullt. Vi fikk se hva andre familier sliter med, samtidig som vi ble inspirert av dem som får det til. Jeg vurderer å dra tilbake med min kone og våre to sønner, som nå er i 20-årene.

3. Wilhelmsen-familien

1. generasjonsarvingene til Awilhelmsen AS, Anders C., Margaret, Alex, Bent Christian og Preben Peter Wilhelmsen deltok i 1993.

4. Klaveness- familien

1. generasjonsarving til rederiet Torvald Klaveness, Trond Harald Klaveness har deltatt tre ganger. Én av gangene med broren Tom Erik og hans to døtre, og sist i 2009 med ledelsen i selskapet.

- Vi har delt selskapet, og brukte kurset til å øke kompetansen, samt lære hvordan vi bedre kan å utnytte vår egen struktur, sier Trond Harald Klaveness.

5. Møller-familien

1. generasjonsarvingene til Møllergruppen AS, Norges største bilimportør, Morten, Harald og Anne Catrine Møller, deltok i november 2008.

-Med nær 3800 medarbeidere har vi et stort ansvar som eiere å holde sammen, og vi ønsket å lære mer om å være gode eiere. Vi fikk en veldig god verktøykasse, og har jobbet kontinuerlig med dette etterpå. (Morten Mølle

6. Kjeldsberg-familien

5.generasjonsarvingene til kaffedynastiet Kjeldsberg, Berit og Fredrik Kjeldsberg, samt to fettere, deltok i 1999. Det midt-norske selskapet har idag syv eiere. Det var faren som tok initiativ til kurset. - Vi ønsket en mer bevisstgjøring rundt det å drive familieselskapet, og unngå fellene. Vi ble anbefalt å lage en "familiegrunnlov", og den er en del av vår hovedstrategi den dag i dag. Den innebærer at vi lykkes best sammen, og at det vil gi oss best lønnsomhet. Nå vurderer vi å sende neste generasjon . Administrerende direktør Berit Kjeldsberg.

7. Mustad-familien

Hans Mustad og hans svoger, Ebbe Astrup, deltok på kurset i 1997.

Mustad AS drives i dag av 6. generasjon Mustad, og de 3 søsknene eier hvert sitt selskap: Ruth Mustad Bevreng (Mustad Eiendom), Else Astrup (Mustad Industrier) og Hans Mustad (Mustad AS).

- Vi dro dit for å lære og høste erfaringer fra andre store familieselskaper, sier Hans Mustad.

8. Aspelin Ramm -familien

Aspelin Ramm Gruppen AS eies av Knut G. Aspelin og Jonas Ramm med 50 % hver. I 2011 deltok Jonas Ramm (63) med hele sin familie seks arvinger. Ramm er rangert som Norges 47. rikeste.

- Kurset var helt fenomenalt. Jeg følte det var riktig at barna ble fortalt av andre enn meg hvilket ansvar og forpliktelser som ligger i å arve en familie-bedrift, sier Jonas Ramm.

9. Selvaag-familien

Frederik og Olav H. Selvaag, sønner og arvinger til Norges fremste «boligbygger» Ole Gunnar Selvaag, har deltatt på skolen i Sveits ved flere anledninger, senest i 2013.

- Foranledningen var gjennomføringen av generasjonsskiftet i vår bedrift. Det mest nyttige ved kurset var å møte andre og få erfaring fra andre familier som har vært gjennom tilsvarende prosesser.

- Et meget intensivt og lærerikt kurs. Vi fikk en veldig god verktøykasse, og har jobbet kontinuerlig med dette etterpå, sier Morten Møller.

10. Mollatt-familien

Hele 11 av arvingene til det tradisjonsrike Peterson & Søn (senere Peterson AS) i Moss har deltatt på kursene. Selskapet og cellulosefabrikken har røtter tilbake til 1801, og har vært i Mollatt-familiens eie til selskapet først ble solgt - og deretter slått konkurs i 2012.

Peter Christian Mollatt er 7. generasjonsarving, og bekrefter overfor Aftenposten at både hans far og onkel har deltatt på kurset i Lausanne, samt alle søsken og søskenbarn i 7. generasjon.

.... og noen til

I tillegg har nåværende konsernsjef og arving i Dyvi AS (shipping), Jan Frederik Dyvi deltatt.

Det samme har flyarving Erik G. Braathen . Dessuten Eidesvik-familien , arvinger til rederiet Eidesvik på Bømlo.

Tilbake til Aftenposten.no