A-magasinet

Musikken som påvirker hjernen

Musikk påvirker oss mer direkte enn både film, litteratur og teater. Uten at vi tenker over det.

  • Kirsti Ellefsen
  • Paal Audestad

Du kan knapt gå inn i en butikk uten at det spilles musikk. Men tro ikke det er tilfeldig at det spilles én type musikk på Hennes & Mauritz og en annen på Baker Hansen. Handelsstandens spillelister er nøye planlagt. Vi tenker ikke over det — men kanskje er det nettopp musikken som gjør at vi liker oss på en bestemt kafé, eller at vi senker skuldrene og kommer i shoppingmodus i en annen?

4112788560_7d2c4b0a42_o.jpg Iwan Gabovitch / Creative Common

Musikk er bare en konstellasjon av lydbølger. Likevel får den oss til å bevege oss saktere, bruke lengre tid i butikken og sannsynligvis handle mer. Forsøk har vist at når man spilte klassisk musikk i en vinforretning, kjøpte folk dyrere viner, fordi de forbandt musikken med kvalitet. Musikkens evne til å manipulere oss, på godt og vondt, er enorm. Den menneskelige hjerne blir påvirket av musikk i mye større grad enn mange tror, og det forskes mye på hvordan musikk kan brukes både som medisin, i terapi og som virkemiddel til å få oss til å agere på ulike måter. En bestemt låt eller musikktype kan altså få hjernen vår til å sette oss i en spesiell sinnstilstand, på en måte man ikke kan gjennom språklig kommunikasjon.

Det begynner i mors mage

Hos alle pattedyr er det direkte forbindelse fra ørene til de emosjonelle sentrene i hjernen. Lyd kan altså påvirke følelsene våre direkte.

— Vi starter alle livet vårt i mors mage og er omgitt av lyd og rytmer. Dette følger oss gjennom hele livet, sier Svein Fug-lestad, høyskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og musikkterapeut innen terapiformen GIM (Guided Imagery and Music).

Han beskriver musikken som en usensurert uttrykksform, som på en enda mer direkte måte enn litteratur, film og teater kan berøre oss uten å gå veien via intellektet.

— Mennesket synes å ha en iboende evne til å verdsette musikk, og i nesten alle kulturer gjennom tidene har musikk spilt en fundamental rolle for identitetsbygging. Uavhengig av kultur, musikksmak, om vi er utøvere eller lyttere, betyr musikk mye for oss mennesker, sier Fuglestad.

Som GIM-terapeut har han brukt musikk i behandling av pasienter med lettere og tyngre psykiske lidelser. Musikken bidrar til å bearbeide traumer fra barndom og oppvekst, enten det dreier seg om vold, tap eller seksuelle overgrep.

Musikalske minner varierer

Men det er ikke sånn at vi alle reagerer på samme måte når vi hører en bestemt låt. Det finnes både individuelle og kulturelle forskjeller, knyttet til hva vi er vant til og hvilke minner musikken vekker. Noen kan sovne til heavy metal, men bli urolige av vuggesang. Når noen for eksempel synes Air av Bach er nydelig og avslappende, mens andre synes den er fryktelig trist, er det gjerne fordi sistnevnte har hørt stykket spilt i en begravelse. Musikken vekker ­derfor minner om sorg og tap.

— Musikk kan fremkalle gamle minner, både gode og dårlige. De emosjonelle sentrene i hjernen er tett knyttet til hukommelsen, så ofte kan en melodi gjenskape en følelse du har hatt i en situasjon som denne musikken var en del av, sier spesialist i nevrologi Geir Olve Skeie, som jobber som overlege ved Nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus.

Som forsker synes jeg det er spennende å se at musikk kan gi bedre livskvalitet. Et språk som kan nå forbi sperringer og fortrengninger.

Professoren har også ansvar for faget Musikk og hjernen ved Grieg-akademiet i Bergen. At musikk kan brukes innen medisin er i dag både leger, psykologer, forskere og behandlere enige om.

— Musikk kan få demente til å «våkne», og fremkalle minner som gjør dem i stand til å fungere bedre sammen med behandlere og andre. Den kan hjelpe Parkinson-pasienter til å bevege seg lettere og få opp gangtempoet. I slag- rehabilitering kan musikkassistert trening være av verdi, for eksempel i behandling av afasi og gjenopptrening av motorikk.

Trist musikk går sakte

Selv om det er individuelle forskjeller på hvordan vi reagerer på et musikkstykke, finnes det noen generelle fellestrekk.

— «Trist» musikk vil virke mer avslappende enn «glad» musikk, nettopp fordi den beveger seg sakte, har sakte puls tilsvarende en avslappet hjerterytme og har et lavt volum tilsvarende en avslappet stemme. En rockelåt, derimot, med rask puls, plutselige og harde toneanstøt, brå skift og høyt volum vil kunne vekke følelser som aggresjon og sinne - fordi den minner oss om uttrykk for sinne; høy puls, sint stemme, forklarer professor Hallgjerd Aksnes ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hun mener musikk påvirker oss på flere måter: kulturelt, sosialt, kroppslig og emosjonelt.

— Musikken åpner dører inn til oss selv og gjør at vi kan bli kjent med vårt eget følelsesregister. Som forsker synes jeg det er spennende å se at musikk kan gi bedre livskvalitet. Et språk som kan nå forbi sperringer og fortrengninger.

Man kan lære av skrekkfilm-triksene

Alle som har eksperimentert med å skru av lyden og musikken på en skrekkfilm, vet hva som skjer: Filmen virker ikke lenger så skremmende. Tenk bare på den berømte dusjscenen i Psycho . Hvor skremmende hadde den vært uten musikk og lydeffekter?

Mange filmskapere vet akkurat hva slags musikk som skal til for å få oss til å grøsse. Den er gjerne uforutsigbar og full av kontraster. Atonal musikk, tolvtonemusikk og musikk uten tydelig melodi blir ofte oppfattet som skummel fordi den ikke vekker gjenkjennelse og derfor gjerne gir en følelse av utrygghet.

Men er vår reaksjon på musikk fysisk eller psykisk? Begge deler, mener Geir Olve Skeie.

— Musikk du liker, vil ofte stimulere belønningssystemer i hjernen og frigjøre dopamin, som er nevrotransmitteren for dette. Dette vil igjen føre til at en får fysiske reaksjoner som blodtrykksfall, frysninger på ryggen og fysisk velvære - eventuelt ekstase. Skremmende musikk gir økt puls, ubehag og aktivering av fryktsenteret i hjernen, samt andre områder som er relatert til smerte.

Mozart til melkingen. Musikk kan altså provosere, engasjere og berøre. Musikk kan brukes både til å dempe smerter og få folk med søvnproblemer til å sove, og rolig musikk har vist seg å kunne gi betydelig reduksjon av stresshormoner.

Mange har kanskje hørt om den såkalte «Mozart-effekten». Den går ut på at det er visse kvaliteter ved Mozarts musikk som gir den en helt spesiell virkning på både mennesker og dyr.

Forsøk har vist at studenter som lyttet til Mozart og lignende klassisk musikk, hadde bedre eksamensresultater enn de som ikke gjorde det. Et amerikansk landbruksforsøk viste at kyr som fikk spilt Mozart under melkingen, produserte mer melk enn kyrne som ikke fikk høre musikk.

I byer der det i visse strøk har vært mye slåssing og bråk nattetid, har man gjort forsøk med å spille Mozart i gatene. Dette skal ha redusert aggresjonsnivået. Forskere strides om holdbarheten i disse forsøkene, men de fleste mener det er noe i det. Og at musikk påvirker oss på en helt spesiell måte, er det ingen tvil om.

  • Lydbølger kan også være et verktøy. Les om blinde Thomas som hører det du ser

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Ny bok: Hvorfor liker noen Mozart mens andre foretrekker ABBA?

  2. A-MAGASINET

    Holder konserter på enerom: Se hva som skjer når beboerne på Sofienberghjemmet får høre en julesang

  3. NORGE

    Barn som blir påvirket av heroin i mors mage, får adferdsproblemer og gjør det dårligere på skolen

  4. A-MAGASINET

    Hvorfor blir du «høy» av å gjøre dette? Hjerneforskerne begynner å finne svarene.

  5. A-MAGASINET

    Gleden over å komme i Michelinguiden tok slutt med et smell

  6. A-MAGASINET

    Seks år gammel ble James Rhodes tatt til side av gymlæreren. Han ble aldri den samme igjen.