Psykolog Frode Thuen: Et selvdestruktivt samliv

Hun orker ikke tanken på at han skal ta på henne eller ha sex med henne. For å tilfredsstille behovene sine innleder hun stadig nye forhold på si.

Hver uke leser jeg spalten din, og selv om jeg ikke alltid er helt enig i alt du skriver, synes jeg det er mye klokt og fornuftig i det. Påfallende ofte får jeg et nytt perspektiv, og det hjelper meg til få et mer nyansert syn på livet, kjærligheten og alt imellom. Når jeg nå skriver til deg, er det fordi jeg befinner meg i et dilemma som jeg gjerne skulle hatt noen synspunker på.

Et praktisk AS

I snart 20 år har jeg levd sammen med en mann. Vi har barn sammen, som fortsatt bor hjemme. Han er i det store og det hele en snill og god mann. Han er raus, snill og støtter meg ofte (om ikke alltid). Sex, nærhet og intimitet tok imidlertid slutt for en del år siden, og jeg greier ikke lenger å tenke tanken på at han skal ta på meg eller ha sex med meg.

Jeg sover for meg selv og har forklart våre barn at dette skyldes at han snorker høylytt. Vi lever i et praktisk AS der driften av familien er det som holder oss sammen. Og vi oppfører oss mer som er vennepar enn som kjærester.

Jeg føler meg ensom i forholdet, og jeg savner å ha en kjæreste jeg kan ha sex med, og et forhold der vi kan finne på ting sammen. Jeg har ofte hatt en følelse av at mannen min ikke har skjønt betydningen av å investere i forholdet, gjøre ting sammen. Han er heller ikke spesielt interessert i å gjøre ting sammen med meg, som han vet jeg liker.

  • Les Frode Thuens svar lenger ned:

Les hele saken med abonnement