Niels Fredrik Dahl: Takk for det gamle

Det gamle året er utslitt og fortvilet og vil gjerne be om unnskyldning.

Det er dagen før dagen og det gamle året sitter på en benk i parken i skumringen, det er så vidt jeg kjenner ham igjen enda så kjent han er, han er en skygge av seg selv, jeg har aldri sett noe så gammelt og slitent, unnskyld, sier han. Jeg lurer på om han gråter. Jeg setter meg ned ved siden av ham og griper hånden hans, den er tynn og beinete, en fugleklo. Han sier noe, men jeg må legge øret helt inntil munnen hans for å høre det:

Unnskyld for krigene, sier han, og for covid, og for depresjonene, unnskyld for oppvarming, og klimaet, og havet, og målene vi ikke når, og for jordskred, jordskjelv, ensomhet, skolevegring, strømpris, matpris, nedbygging av helsetilbudet, unnskyld for renteøkning, selvskading, sykdom, selvmord, løgnene, unnskyld for økende fattigdom, ulikheter, utbrenthet, verdenskrig, endetid, sier han. Det var jo ikke dette jeg ville, det var jo ikke sånn det skulle bli.

Les hele saken med abonnement