A-magasinet

Kommentarfeltets vaktbikkjer

Denne måneden kommenterer 160.000 på nett. Noen jobber døgnet rundt for å renske opp i nettrollenes verk.

  • Bjørn Egil Halvorsen

"Kommentarfelt". Hva ser du? Kloakk? Gørr? Eller bare hånler du og klikker deg videre?

Lite er mer utskjelt enn den norske nettdebatten. Aviser og nettredaksjoner klør seg i hodet over hvordan de skal få opp kvaliteten.

Førstepri: Vaske kommentarfeltene rene. Møkkajobben er outsourcet til Sverige.

Kurerer gruff

Der har vi én. Og enda én. Og tre til.

Kommentarene renner inn, fra Kirkenes til Kristiansand, kanskje Kalmar, Köln og Katowice for den saks skyld, internettet er nokså grenseløst.

Susanne Adolfsen (35) er selv opprinnelig fra Mo i Rana. Nå ruller hun på musehjulet, konser så det knaker mens hun nistirrer på to PC-skjermer med rundt 15 aktive faner oppe.

Susanne Adolfsen, moderator i Interaktiv Säkerhet, holder nettdebatten ren. Anette Karlsen

Herfra, i 3. etasje i et grågult mursteinsbygg i svensk småby, 70 kilometer sør for Göteborg, overvåker hun nettdebatten i sitt fødeland. Leser, fordøyer, vurderer. For grov? For usaklig?

Delete.

Kurbad og gjørme

For midt i lille Varberg – et utpreget sommersted også kjent som Sveriges kurbad-hovedstad, med tilbud som hawaiisk massasje og tangbad – bader Adolfsen i det noen mener er digital gjørme.

Hennes arbeidsgiver, Interaktiv Säkerhet, er Skandinavias største, og trolig eneste, renseanlegg for forurenset nettdebatt. Adolfsen er profesjonell moderator og bedriftens kundekontakt mot Norge. Fra Varberg holdes debattene i tømme for NRK, VG, Aftenposten, Svenska Dagbladet, SVT og en hel haug andre skandinaviske mediehus, regionsaviser og forum.

«Moderatorna» er etterspurte. Det er alltid noen på jobb, 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

For tastaturiatet tar ikke pause, og stadig flere mediehus og nettselskaper merker at ytringsfriheten har en pris – det koster tid og ressurser å moderere på egen hånd. I 2012 omsatte selskapet i Varberg for 20 millioner kroner.

Strenge regler

Adolfsen, som egentlig er utdannet sosionom, dissekerer hver eneste setning med et kritisk blikk. Er hun usikker, leser hun innlegget høyt for en kollega, de er to og to på vakt. Er hun fortsatt i stuss, tar hun kontakt med kunden. Vil de ha det rensket vekk?

Artikler om drap, glatte veier, innvandrervekst eller årets nyttårsbarn – en vet aldri hva som hvirvles opp. Interaktiv Säkerhet opererer med strenge taushets— og sikkerhetsregler. Derfor får vi "ingen kommentar" til spørsmål om eksempler på hva som modereres vekk. Men helt generelt sier Adolfsen:

– Troll finnes overalt.

– Vil de si noe om en sak som er stengt for kommentarer, går de til et åpent sted. De finner alltid et sted å legge sine meninger, øse ut og fyre opp stemningen, sier moderatoren, og legger til:

– Det er ikke slik at vi drukner i dem. Men de som finnes, er aktive.

Men hvem er egentlig dem som holder Adolfsen & co. sysselsatt? Myten: En brunskvettende mannssjåvinist som hater kvinner, journalister, sosialister og samfunnet generelt.

Sannheten: Få vet. Men mer sammensatt.

Kverulant

– Folk er så redde for å tråkke andre på tærne.

Signe Johnsen sitter i en slags fremoverlent lotusstilling i leiligheten på Manglerud. På sofabordet ligger strikketøyet, men dagens håndarbeid skjer over tastaturet.

Johnsen er tidligere ungdomspolitiker, diskusjonsjunkie, hyperkommentator, kverulant, stabeis – og selverklært internett-troll.

Stadig er hun på jakt etter temaer på nettet hun kan kaste seg uti med spisse albuer, krast språk og fullt navn. Johnsen har rundt 1000 innlegg på samvittigheten, på VG, TV2, Aftenposten, Dagbladet – overalt. Selv anslår hun at 100 av dem er blitt slettet. De er blitt for sterk kost, uten at hun alltid skjønner hvorfor.

Det virker som man skal være så politisk korrekt som mulig Signe Johnsen

Signe Johnsen troller der andre tier, og har fått moderert bort om lag 100 innlegg. Anette Karlsen

Er folk for enige eller omtrentlige i en debatt, går hun inn og "troller". Forsøker å spore om, eller spore av, gjerne ta livet av debatten om nødvendig. En vanlig taktikk er å sende inn en "stråmann" – tillegge folk meninger de ikke har, som man selv argumenterer mot. Biter motdebattanten på, blir det fort haraball.

– Jeg liker å sette ting på spissen, stille folk til veggs, dra strikken veldig, veldig langt. Formålet er å provosere på en sånn måte at folk begynner å tenke mer over hva de skriver, sier hun.

Ble stemplet

Hennes uvørne debattstil startet for tre år siden – etter at hun selv ble hengt ut og stemplet som "lat", "dum" og "amøbe" av en motdebattant.

Selv forsøker hun å kjøre hardt på sak. Johnsen dyrker fakta, hater synsing og skrivefeil. Men personkarakteristikker unngår hun.

– Jeg forsøker i alle fall.

Forsøker. For av og til sprekker det for Manglerud-trollet. Som i Dagbladets debattfelt da en professor ikke var særlig imponert av Olav Thons melding om å gi bort milliardformuen:

"Vi har et begrep på sånne personer som deg, og ja, det kommer til å bli hardt, unødvendig og rett på person, men det passer likevel: Utakknemlige lille jævel".

Er hun en sabotør som bør knebles? Eller har hun bare krasse meninger vi bør tåle i et grovkornet nettsamfunn?

Bedre enn ryktet?

"Steng nettdebattene!" var budskapet i en kronikk i VG forrige måned. Kronikørene stemplet nettdebatter som et "mislykket medieeksperiment", og mente at omfanget trolling og herjing går på verdigheten løs.

Men Karoline Andrea Ihlebæk, forsker og lektor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo, er ikke enig.

Sammen med forskerkolleger har hun studert nettdebatten etter 22.7., blant annet gjennom en nettbasert spørreundersøkelse hos 3000 debattanter. Resultatene knas fortsatt, men visse funn kan de sette to streker under:

At flertallet av deltagerne er menn. At 44 prosent av deltagerne har høyere utdanning. Og at bare 11 prosent oppgir at de har opplevd negative konsekvenser av å ytre seg på nett.

Les forskernes kronikk om funnene her.

Ihlebæk understreker at undersøkelsen ikke er representativ, men at den likevel kan gi en pekepinn. De fleste oppgir at de deltar fordi de ønsker å ta del i den offentlige debatten og bruke sin ytringsfrihet

– At nettdebatten består av kloakk, er en myte som bør avlives. Demografien til deltagerne i nettdebatten er mye mer sammensatt enn det taperbildet som ofte blir fremmet, sier Ihlebæk.

Trolsk møte

Web-A-mag-Nettroll-lha41Ulf8R.jpg

A-magasinet har i lengre tid forsøkt å få kontakt med flere enn Johnsen som vil snakke åpent om trolling. Det har sittet langt inne.

En student (22) fra Troms hevder at han de siste seks årene har fått slettet tusenvis av innlegg på forskjellige nettsteder og -fora som følge av trolling. Han redegjør slik for seg (T = troll, A = A-magasinet):

Jeg troller som regel i saker der det er opphetede debatter, og gjerne der tabuer er knyttet til tema. Nett-troll

T: Hvis det for eksempel hadde vært en sak om at homofile blir steinet i Midtøsten. Da finner jeg først ut hvilken side som har flest tilhengere. I Norge vil jo det være siden som ikke vil at homofile skal bli steinet. Så går jeg raskt over til den andre siden. Disse har som regel svært få tilhengere, og de blir gjerne svært mislikt.

A: Og hva skjer da?

T: I denne saken hadde jeg mest sannsynlig startet med å trekke frem at det i bibelen står at homofili er en synd og at man skal steine homofile. For eksempel: "Hvis du er kristen, så mener du at du skal steine homofile. Alle kristne her er hyklere som egentlig er enig med muslimene i Midtøsten." Eller noe lignende.

A: Og hva er poenget?

T: Det ender fort opp med at en hel diskusjon blir ødelagt da alle sammen begynner med personangrep, ikke bare mot meg, men mot hverandre også. Det beste er hvis alle er enige om en sak, så kommer jeg med én enkelt kommentar, og på grunn av denne ender det opp med at alle sammen er mot hverandre. De glemmer min kommentar, slik at jeg virker uskyldig, og jeg kan lene meg tilbake og observere.

A: Hvorfor troller du?

T: Det er ikke det at jeg har veldig lite å gjøre, jeg bruker ikke spesielt mye tid på trolling. Men jeg har opplevd at folk først viser sin ordentlige side når de opplever å bli trakassert og at deres verdier blir pisset på. De som tar seg nær, er gjerne folk med lite selvkontroll, så da finner man fort ut hvem som har kontroll og ikke.

A: Og hva vinner du på det?

T: At visse folk ikke klarer å forstå at så ekstreme kommentarer burde de enten ignorere, eller forstå at bare er tull. Trolling er bare et skuespill.

A: Du mener ingenting av det du skriver?

T: Hvis man troller folk i en sak man faktisk har en sterk mening om, ender det fort opp med at man blir trollet selv. Eller at man glemmer hva man egentlig gjør der, som kun er å trolle.

A: Hvorfor vil du være anonym?

T: Jeg vil ikke bli gjenkjent.

En særegen logikk.

Eller blir vi selv trollet nå?

Ressurskrevende

Det er gjort noen forsøk på å diagnostisere nettroll. Det seneste er en psykologistudiefra Universitetet i Manitoba i Canada. Gjennom flere undersøkelser kom de frem til at personer som likte trolling, samtidig scoret høyt på negative, asosiale trekk som sadisme, psykopati og narsissisme.

Undersøkelsen viste også at andelen som svarte at de likte trolling, var relativt lav (5,6 prosent).

I sin masteroppgave ved Universitetet i Oslo undersøkte Hansine Korslien tonen i seks utvalgte nettdebatter. Sakene dreide seg om bl.a. annet samer, romfolk og Marte Krogh.

Ifølge Korslien ble kun 4 prosent av innleggene slettet som følge av hatefull retorikk, ren krangling, banning eller usakligheter. Hele 83 prosent var argumentasjonsbaserte påstander og reell diskusjon. De resterende 13 prosent var heiarop.

— Selv i kommentarfelt med vanskelige tema viser nettdebatten seg bedre enn sitt rykte, mener Korslien.

Er 4 prosent gruff eller hatprat 4 prosent for mye? Eller må vi akseptere at det følger med som trollet på lasset?

- Mer trakassering

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik vil ha nulltoleranse. Hun har flere ganger tatt til orde for en nasjonal strategi for å motvirke slike hatprat på nett.

For noen uker siden hadde bevegelsen Stopp hatprat-bevegelsenkick-off i Oslo. En rekke organisasjoner stiller seg bak.

Stopp hatprat er en del av Europarådets såkalte «No Hate Speech»-kampanje. Over hele Europa samler nå unge mennesker seg for å styrke menneskerettigheter og si nei til hat på nett.

Ørstavik hyller dette initiativet.

– Det "lovlige" hatpratet kan være like ødeleggende som det ulovlige. Hvis vi ikke gjør noe, avler det ytterligere hatprat, mer trakassering, mer diskriminering og i verste fall hatefulle handlinger, sier hun.

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik vil ha nulltoleranse for hatprat på nett. Kyrre Lien, NTB Scanpix

– Vi skal tåle harde debatter på nett, men bare der man går på ballen, ikke mannen. Mange viktige stemmer knebles og skremmes vekk fra debatten på grunn av krenkelser og hatprat,

Skal bli renere

I mellomtiden gjør redaksjonene sitt for å vaske kommentarfeltene renere. I høst stengte Aftenposten dørenfor anonyme brukere. På nyåret fulgte Bergens Tidende etter. Flere er mer selektive i hvilke saker som kan kommenteres, mange stenger helt om natten, og bruker mer ressurser på moderering.

Denne uken engasjerte Dagbladet fem erfarne debattledere for å øke kvaliteten og oppmuntre til gode bidrag i nettdebatten.

Forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, Bernard Enjolras, er med i et omfattende prosjekt som kartlegger ytringsfrihetens status i Norge. En rapport legges frem i vår.

Tallene er ennå ikke klare, men ifølge Enjolras har sosiale medier og nettdebatter bidratt til en "enorm demokratisering".

– Er det riktig å snevre inn igjen?

– Nettdebatten har kanskje gått litt over stokk og stein, så innstramming er på plass, sier Enjolras.

– Man skal likevel være forsiktig så man ikke sensurerer stemmer som kanskje ikke formulerer seg så bra, men som likevel kan uttrykke noe viktig.

I Horten sitter en ivrig debattant som er nær ved å legge opp. Vi kan neppe kalle han et troll. I høyden en "møll". For det er selve problemet.

Ble utestengt

Var han en politiker? Ingen visste. Men sterke meninger, det hadde debattanten "Sigøynermøllen". I flere år kommenterte han som en impulsstyrt mitraljøse, det ble over 4000 innlegg både i riks— og lokalmedier. Som regel skarp, av og til på kanten.

Et eksempel fra i fjor: "What on this green earth skal til for at vi skal få slippe å se det trassige fjeset til Audun Lysbakken på trykk en dag eller iblant ...?"

Og ett til: ""Halckbanor" betyr "glattkjøringsbaner". Mye kortere og mer sexy sagt på svensk ... din humlepung!"

Stein N. Johansen, alias "Sigøynermøllen" mener pseudonym i nettdebatt har en selvstendig verdi. Jesper Nordahl Finsveen

Men som oftest velfunderte argumenter i diskusjoner om alt fra politikk til fotball. Men i fjor høst – før Aftenposten gikk over til å kreve fullt navn – ble han brått stengt ute. Brukernavnet ble ansett som upassende. Selv om Johansen selv hevder at "Sigøynermøllen" er en fri oversettelse av "Gypsy Moth".

Johansen har et langt liv innen shipping bak seg. "Gypsy Moth" er et skadedyr som spiser løvskog, som har skapt problemer innen internasjonal skipsfart.

Vil ha pseudonym

– Det er et helt uskyldig navn. Jeg synes det var veldig strengt å stenge meg ute, sier Johansen, som ikke ønsker å delta i debatter under fullt navn. Han mener at anonymitet, eller pseudonym, har en selvstendig verdi. Det gjør debatten rikere, ytringsmotet og -friheten større, mener han. Johansen trekker en parallell til det "fysiske" liv.

– På folkemøter kan man reise seg og holde et innlegg uten å måtte si hva du heter eller hvem du er.

Når flere og flere går over til å kreve fullt navn, er ikke rommet for "Sigøynermøllen" like stort lenger. Og med det synker motivasjonen. Han synes allerede han ser endringer.

– Jeg tror ikke vi har fått en nettdebatt som har bedret seg. Snarere er den blitt trangere, mer ufri og rett ut lite attraktiv eller inspirerende – ofte helt uten noen dynamisk atmosfære. Den er blitt dødere, sier Sigøynermølllen.

Brutalt på nett

Uansett vil nok moderatorene i Sverige ha til salt i grøten i fremtiden. Skarpe kanter er nettets natur. Når avstanden mellom oss øker, øker også brutaliteten i kommunikasjonen, påpeker psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg.

– Selv om man for eksempel bruker Facebook-innlogging, sitter man trygt i sin egen stue og trenger ikke forholde seg til de umiddelbare reaksjonene man ville fått ansikt til ansikt. Ansiktsuttrykk og følelsesmessige reaksjoner er viktige elementer i menneskelig kommunikasjon. Fjerner man dette, minker empatien mellom personene og misforståelsene skyter i været, sier Hesselberg.

– Det er et særs dårlig utgangspunkt for en sivilisert diskusjon.

Twitter: @bjehalv

Relevante artikler

  1. SID

    Nå må dere ta hatet på alvor, Solveig Horne | Fatema Al-Musawi og Elena Teigen

  2. KRONIKK

    «Natur-Judas!» «Lås deg inn på mentalsykehus!» «Innavla!» Klimadebatten trenger hjelp.

  3. KOMMENTAR

    Knut Olav Åmås: «Folk må rett og slett skjerpe seg»

  4. KRONIKK

    Anonymitet på Twitter – mot flokken på Facebook | Petter Bae Brandtzæg

  5. LANGRENN

    Idrettsstjernene går til krig mot netthets: - Skal jage dem til skogs

  6. KRONIKK

    Selv om prisen ikke er å bli utsatt for systematisk tortur eller drap, så er det en påkjenning