A-magasinet

Den første tiden var fryd og gammen. Nå har hun oppdaget temperamentet hans.

Hun er bekymret fordi de jevnlig havner i vonde krangler. Er det mulig å unngå det? Ja, mener psykolog Frode Thuen.

  • Frode Thuen
    Professor, Høgskulen på Vestlandet
  • Åge Peterson
    Illustratør

Samboeren min og jeg har levd sammen i litt over ett år. Den første tiden var det bare fryd og gammen, men etter hvert ble jeg oppmerksom på at han har noen litt utfordrende sider. Han har sterke meninger om en del spørsmål og et solid temperament.

Av og til skrur han seg veldig opp når vi diskuterer eller krangler. Noen ganger blir han skikkelig usaklig og direkte ufin og frekk. Når jeg til slutt «tar igjen», blir han kjempeopprørt og skjønner ikke hva jeg mener. Han avviser fullstendig at han er sint eller sur. Han er bare engasjert, mens jeg er konfliktsky. Påstår han. Det er altså ikke han som blir usaklig, ifølge ham, men jeg som ikke tåler uenighet og diskusjon.

Vi er nok begge litt sta, og ingen av oss er villig til å gi seg. Derfor kommer vi ikke noen vei når han først kommer inn i det sporet. Og det skjer dessverre litt for ofte. Kanskje en gang i måneden i snitt, den tiden vi har bodd sammen. Da kan det ta flere dager med dårlig stemning, før ting normaliserer seg igjen.

Skjønner ikke hvorfor det skjer

Det rare er at jeg ikke helt kan se hva det er som gjør at han skrur seg sånn opp. Han får bare plutselig vann på mølla, og da er han i gang. Mens jeg ikke skjønner noe – hvordan endte vi her? Når jeg i etterkant av disse episodene har prøvd å se tilbake, virker det som om vi må ha snakket forbi hverandre. For det har ikke vært noe å sette fingeren på, som skulle tilsi at vi endte opp i en kjempekrangel.

Les hele saken med abonnement

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!