Hver dag smugles minst 2000 våpen over grensen fra USA til Mexico

De ender opp hos narkotikabander. Den dødelige lasten muliggjør blodbadet som har preget landet de siste 14 årene. Journalist Mariana van Zeller har dekket kartellkrigene tett i over ti år.

17. oktober 2019 var nok en solfylt dag i Culiacán i hjertet av Mexico. Offisielt er byens økonomi bygget på landbruk, men det er ingen hemmelighet at Culiacáns viktigste industri er narkotika. Sinaloa-kartellet, som skryter av at de er Mexicos mektigste forbryterbande, har base her. Drap er en dagligdags affære, men volden som utspant seg akkurat denne dagen, skulle vekke oppsikt langt utenfor Mexicos grenser.

Klokken hadde så vidt passert tre på ettermiddagen da bevæpnede soldater brøt seg inn i et hus og arresterte Ovidio Guzmán, en av kartellets viktigste lederskikkelser. Faren hans, den beryktede narkotikabossen Joaquín «El Chapo» Guzmán, led samme skjebne noen år tidligere. Det endte med utlevering til USA og livstidsdom for drap og en rekke narkotikaforbrytelser. Fengslingen av El Chapo var en enorm fjær i hatten for amerikanske og mexicanske myndigheter. For Sinaloa-kartellet ble den et signal til konkurrentene om at de var svekket. I tiden etter arrestasjonen gikk drapstallene i området i været.

Da Ovidio Guzmán ble arrestert, mobiliserte kartellet på rekordtid: Hundrevis av leiesoldater omringet byen og skjøt mot sivile og politi. Kjøretøy ble satt i brann, og åtte agenter fra mexicanske sikkerhetsstyrker ble tatt som gisler. Beleiringen ble kortvarig. Bare noen timer senere ble Guzmán løslatt. Ordren kom fra høyeste hold.

– Jeg valgte å avslutte denne operasjonen for å ivareta sikkerheten til byens befolkning, sa president López Obrador, ifølge The Guardian.

Knefallet skapte overskrifter over hele verden. Nå var det bevist at kartellene er mektigere enn mexicanske myndigheter, politi og militærstyrker. Hvordan kunne det skje?