A-magasinet

Frode Thuen: Når ekteskapet hjemsøkes av sinneutbrudd

Mannens heftige temperament trigger hennes vonde barndomsminner.

  • Frode Thuen

(Les svaret fra Frode Thuen lengre ned i saken) Jeg er en kvinne på 36 år. I barndommen og ungdomsårene, fra jeg var ni, levde jeg 14 år i et hjem preget av alkoholisme, fysisk og psykisk vold, trusler, uforutsigbarhet og mye frykt. Som følge av dette, lærte jeg tidlig å undertrykke sinne og stenge inne raseri for at det ikke skulle ”gå galt” hjemme.

Min stefar var alkoholiker, slo min mor og utsatte mine søsken og meg for psykisk terror på sitt verste. Han leste i dagbøkene mine, snakket stygt og nedlatende om og til meg – og i perioder truet han meg på livet.

Han la aldri en hånd på meg, men jeg var alltid redd for at den dagen kunne komme, og var alltid livredd for når han skulle slå mamma igjen.

Han dro med seg min mor ned i dypet og fikk også henne en periode alkoholisert. Hun gled etter hvert fra mors— og omsorgsrollen, og var vel sikkert også redd for å handle på mine vegne, i frykt for å bli mishandlet, eller at han skulle gå løs på oss, slik han stadig truet med.

Jeg kan gå av hengslene over rot og støv hjemme, og slapper ikke av før jeg har ryddet eller vasket.

Min far var ute av bildet før dette, så jeg hadde ingen omsorgspersoner, annet enn mine større søsken. Jeg har tidligere gått i terapi for dette, og har egentlig hatt det ganske friksjonsfritt i voksen tid. Men etter at jeg ble sammen med mannen min og ble konfrontert med hans temperament, vokste dette spøkelset frem igjen.

Jeg har vært sammen med mannen min i 13 år, vært gift i 1 ½ av dem og vi har to barn på fire og ni år. Han er en fantastisk ektemann og far, men har et temperament som går svært dårlig med mitt undertrykte sinne.

Her er det viktig å nevne at min mann ikke på noen måte kan sammenliknes med min tidligere stefar. Han verken slår eller truer, men hans temperament utgjør en parallell mellom ham og min tidligere stefar, og som har en svært uheldig innvirkning på meg. Som resultat av dette, under en krangel eller en temperert konfrontasjon, velter alle gamle og vonde minner fra fortiden opp igjen. Helt ufrivillig og uten kontroll blir jeg det lille barnet igjen; livredd, og uten å klare å stå i eller ta imot det sinnet, eller den sanksjonen. Mannen min blåser det ut og er ferdig med alt på 1, 2, 3, mens jeg så vidt har begynt å gjøre et ufrivillig dypdykk i fortiden.

Det kan ta lang tid før jeg kommer meg opp fra dypet, og før jeg igjen klarer å tilnærme meg mannen min fysisk etter et slikt utbrudd. Jeg har derfor mye fortrengt og innestengt sinne i meg – et sinne som jeg er redd for skal komme til overflaten, i stor frykt for hva som gjemmer seg bak alt raseriet.

Jeg hadde nok hatt veldig godt av å få det ut, men i stedet gir dette seg uttrykk på andre måter. Enten går jeg og er irritabel på mine nærmeste, eller kan bli veldig innesluttet og trist. Jeg kan gå av hengslene over rot og støv hjemme, og slapper ikke av før jeg har ryddet eller vasket. Jeg holder mye igjen, i frykt om hva som virkelig ligger under. De gangene jeg har sluppet raseriet løs, mister jeg kontroll over alle følelser og kan bli så sint at jeg nesten besvimer. Dette skremmer meg enormt, og vi klarer sjelden å avverge det dårlige mønsteret før det er for sent.

Jeg er ved to anledninger blitt henvist til psykolog av fastlegen, men er blitt avvist begge gangene. Derfor skriver jeg til deg, i håp om å få råd om hvordan jeg skal jobbe videre med dette, og få hjelp til å skille mellom fortid og nåtid, så jeg slipper å gå rundt og rundt i samme negative spiral og aldri komme videre.

  • Har du et spørsmål om relasjoner? Skriv til Frode Thuen. (Bare henvendelser på trykk blir besvart.)

FRODE THUEN SVARER:

Du beskriver på en veldig innsiktsfull måte hva som skjer når din mann viser sitt temperament, og hvordan det får deg til å gjøre et «ufrivillig dypdykk i fortiden». En flott formulering, og sikkert veldig gjenkjennelig for mange av dem som har vokst opp under lignende omstendigheter. Mange har nok også, i likhet med deg, erfart at det kan være vanskelig å justere slike reaksjonsmønstre. Selv om man har innsikt i dem. Men helt umulig er det likevel ikke.

Dypt sinne innerst inne.

Noen ganger kan det gjøre en stor forskjell dersom man begynner å kjenne på følelsene, heller enn å undertrykke dem. Først og fremst i situasjoner som ikke er altfor overveldende. For din del vil det for eksempel være når du kjenner deg irritabel på dine nærmeste, som du skriver. Eller når du føler du kan «gå av hengslene av rot og støv hjemme». Hvis du i slike situasjoner stopper opp og aktivt prøver å utforske hva du egentlig føler – bakenfor irritasjonene eller frustrasjonene - vil du sannsynligvis kjenne på et dypt sinne.

Men kanskje vil du også fornemme en redsel eller en sårbarhet, eller en sorg. For slike grunnleggende følelser ulmer sannsynligvis i dypet av ditt indre liv, og gir næring til de litt mer overfladiske følelsene av irritasjon, uro, spenning og frustrasjon. Dette er typiske følelser som gjerne skjuler – ja, kanskje også beskytter mot, de mer grunnleggende følelsene. Poenget er å bli mer bevisst disse grunnleggende følelsene uten å bli helt overveldet av dem, og uten å kjenne et behov for å undertrykke dem. Hvis du erfarer dette gjentatte ganger, vil du kunne oppleve at de vonde følelsene og minnene som er knyttet til dem, etter hvert mister noe av sin truende karakter. Da blir det sannsynligvis også lettere for deg å romme fortiden din uten at den får fargelegge - eller skyggelegge, livet ditt her og nå.

Studer mønsteret ditt.

Kanskje kan du også ha utbytte av å delta på et sinnemestringskurs. Men slik du beskriver situasjonen din, vil jeg tro at det aller best vil være om du utforsker reaksjonsmønsteret ditt sammen med mannen din, siden hans temperament har en tendens til å aktivere dine vonde barndomsminner. Derfor vil jeg anbefale at dere prøver parterapi. Det vil dere kunne få ved å kontakte det nærmeste offentlige familievernkontoret – og det er helt gratis. Alternativt kan dere ta direkte kontakt med en privatpraktiserende psykolog eller annen terapeut som jobber med par. Jeg vil uansett anbefale at dere prøver å finne en terapeut som jobber ut fra et emosjonsfokusert perspektiv, da det sannsynligvis vil passe best i forhold til den situasjonen du beskriver. Det er etter hvert en god del terapeuter som jobber med par, som benytter en slik tilnærming. Så det burde absolutt være mulig å finne en egnet terapeut. Og lykkes dere med det, burde det også være gode muligheter for å få hjelp til å lege sårene dine fra fortiden.

Les mer om

  1. Leve sammen

Leve sammen

  1. A-MAGASINET

    Han blir tent av porno, men synes det er uetisk å se på

  2. A-MAGASINET

    Kan han med riktig eksponering av litteratur og kasjmirgensere bli en bedre utgave av seg selv?

  3. A-MAGASINET

    «Jeg har forandret meg. Skal jeg prøve å få tilbake eksen?»

  4. A-MAGASINET

    Hun er lei av at mannen aldri snakker om følelser. Psykologen tror en app kan være løsningen.

  5. A-MAGASINET

    Hun er frivillig singel og har aldri hatt det bedre. Men nå tviler hun.

  6. A-MAGASINET

    Hun vet at forholdet ikke var bra. Likevel kommer hun ikke over savnet.