A-magasinet

Stupetårnet på Hamar: Ikke noe å le av

Oljeplattformer i Nordsjøen er én ting. Å bygge stupetårn i Mjøsa er komplisert.

  • Tekst: Halvor Hegtun

Har du hørt den siste historien om stupetårnet på Hamar?

Tørk av deg fliret. Siste nytt er ikke at budsjettet sprekker med 2000 prosent fra 1,5 til 30 millioner, eller at hele greia skal senkes i Mjøsa.

Faktum, slik det ser ut per juli 2014, er at stupetårnet skal gjøres ferdig og tas i bruk neste vår, seks år etter at bystyret bestemte seg for å bygge det. Kanskje blir det noen prøvehopp alt til høsten. Av en antatt totalkostnad på 23,5 millioner kroner, er det håp om at kommunen slipper unna med 11,5 millioner. Vi har snakket med ordfører Morten Aspeli (Ap) om saken. Han føler lettelse og et stemningsskifte i byen. Nok er liksom nok. Folk begynner å gå trett av harselasen. Stupetårnet trenger ikke lenger være stoff for "Nytt på nytt" og den typen TV-sendinger.

En by som har mye

Hamar har mye å by på fra før. Trivelige folk. Gemenslig stemning. Jernbanemuseet. Domkirkeruinene. Vikingskipet med de store skøytestevnene. Det nye kulturhuset. De stadige anløpene av dampskipet Skibladner.

Men skulle du denne sommeren få noen minutter ekstra på Hamar, for eksempel i tilknytning til et togbytte når du skal videre med Rørosbanen, er det nok likevel byens uferdige stupetårn som fortjener en titt. Det ligger der som en kunstig holme i Mjøsa, midlertidig fortøyd utenfor jernbanestasjonen og det tidligere politihuset.

Stupetårnet er i akselererende grad blitt herjet og raljert med siden 2009, mye takket være de hyppig oppjusterte budsjettanslagene, de forbløffende feilberegningene av strømforholdene i Mjøsa, de fortvilte diskusjonsrundene i formannskap og kommunestyre, den eksterne granskningsrapporten som konkluderte med mangelfull kompetanse i alle ledd, samt tilløpene til skadefryd i de andre mjøsbyene Lillehammer og Gjøvik.

For hva var det egentlig de holdt på med i stiftsstaden på østre bredd? Hvordan var det mulig, i en traust og skikkelig by i den høyteknologiske offshore-nasjonen Norge, fire tiår etter oppstart på Ekofisk og Statfjord, å surre det så formidabelt til med et stupebrett i en innsjø?

Stoppen. 2. desember i fjor: Rådmann Martin Kullid (t.v.) og ordfører Morten Aspeli opplyser på en pressekonferanse at byggingen av stupetårnet er midlertidig stoppet med umiddelbar virkning. Trond Lillebo

BunnpunktetEt bunnpunkt, i rent bokstavelig forstand, var nær nådd da det på høstparten i fjor ble seriøst diskutert om det mest fornuftige var å senke hele badeanlegget i Mjøsa. Forslaget ble avvist da beregninger viste at opphuggings— og senkearbeidet kunne falle like kostbart som en ferdigstillelse.

Tidligere i prosessen hadde spottegjøker rykket inn en illustrert salgsannonse på nettstedet finn.no, under kategorien sport og friluftsliv:

«Ubrukt, nytt stort stupetårn selges. Stupetårnet er gjennomprosjektert, underbudsjettert og nylig utredet for store beløp. Ytterligere påkostninger må påregnes.»

Blant dem som kastet seg på moroa, etter litt lesing av presseoppslag og granskningsrapport før jul, var programlederen, skribenten og næringslivsmannen Arne Hjeltnes. Om få dager utkommer hans bok "Stupetårnet" på Kagge forlag, uten at bynavnet Hamar blir nevnt.

— Jeg har skrevet en fri fantasi om hvordan alt sammen kan ha skjedd. I boken er det en entusiastisk gymlærer som først får ideen om å bygge stupebrett. Kommunen tar over. Så baller det på seg med planer og ideer til det meste kommer veldig ut av kontroll, forteller Hjeltnes.

Vi ringte til Knut Faldbakken, Hamars egen forfatter, og spurte om hvordan stupesaken hadde påvirket stemningen i byen. Han satt på verandaen sin i Spania, men mente jo noe.

— Denne fadesen er den ideelle situasjon til å fremkalle det velkjente hedmarkske kaldfliret, et smil som dårlig skjuler avsenderens nedlatende motvilje. Det lover ikke godt for det sittende kommunestyret i det kommende valgåret, sa Faldbakken.

Idéen fra KrF

Drømmen om stupetårnet kom ikke fra en tilfeldig gymlærer, men i 2008 fra KrF-politikeren Geir Byberg, som senere er blitt varaordfører på Hamar. De andre partiene tente raskt på idéen. 40 000 kroner ble bevilget til en utredning. Året etter ble den lokale arkitekt Tor Kraft satt på jobben med å tegne et tårn som arkitektonisk kunne stå i dialog med det elegante, moderne klokketårnet ved Skibladnerbryggen. Kommunestyret sa ja til et anlegg som maksimalt skulle få koste 1,5 millioner kroner og ha en levetid på 30 år uten vedlikehold.

Men ganske snart måtte planleggere og politikere ta inn over seg at det ikke var noe alminnelig tårn de hadde å gjøre med, men en badeøy med tårn og trapp i en stor og lunefull innsjø. Vannstanden i Mjøsa varierer med seks meter. Det skulle, forsiktig uttrykt, få budsjettmessige konsekvenser.

I begynnelsen av 2011 var den antatte sluttprisen oppjustert til 7,4 millioner. Kommunestyret fulgte opp med et vedtak om flytte tårnet drøye 50 meter sørover, av praktisk-estetiske grunner. Heller ikke dette skulle bli gratis.

I januar 2012 var prisen anslått til 9,4 millioner, i november samme år 11,4 millioner. Til badesesongen 2013 skulle tårnet stå klart. Men så inntraff en serie av kjedelige, ingeniørfaglige hendelser og tilhørende kompliserende vurderinger: Utførende entreprenør, Sweco, gikk bort fra sine forslag om å feste stupeanlegget til mjøsbunnen med vaiere, det ble for spedt. I stedet kom en flytende løsning der badeinstallasjonen skulle få bevege seg opp og ned med tidevannet, fortøyd til tre kraftige stålpilarer.

Mismot

Det ble ingen stuping i 2013. Ikke på noen måte. I stedet bredte mismotet seg da hele tårnet slet seg fra forankringene, først i august, og så på nytt i september. I oktober ble hele konstruksjonen tatt på slep sørover til den mer beskyttede opplagsplassen der den nå ligger.

I november ble det konkludert med at det ville koste seks millioner å sikre anlegget mot å slite seg løs nok en gang. Pressekonferansen 2. desember, der det ble meddelt at stupeanlegget i verste fall kunne komme på 29 millioner kroner, var en påkjenning for ordfører, rådmann og andre berørte. 4. desember vedtok formannskapet å stoppe alt videre arbeid med stupeanlegget til saken var nærmere utredet.

Oppsving

Alt ser lysere ut nå. Entreprenøren Sweco har etter forhandlinger med kommunen tatt på seg atskillig ansvar, og gått med på å tilbakebetale 6,5 millioner kroner. I positiv retning virker også en momskompensasjon på 4,7 millioner, 700 000 i tippemidler og 500 000 i en gammel gave fra Sparebankstiftelsen, slik at Hamar kommune bare må ut halvparten av de reelle utgiftene, 11,5 millioner kroner, til stupetårnet. I måneden som gikk vedtok formannskap og kommunestyre med bredt flertall å reise tårnet og åpne det offisielt til våren.

— Det føles godt å være i mål. Det har vært en veldig krevende sak i de årene jeg har vært ordfører. Vi har hatt en kombinasjon av vedtak som ikke har vært kloke, og faglige vurderinger som ikke har vært gode nok. Men nå får vi fullført et anlegg som blir veldig fint, og som vil glede hamarsingene og mange andre fremover, sier Morten Aspeli, ordfører siden 2011.

— Har du klart å le av saken underveis?

— Jeg har tålt at folk har fleipet med det, men jeg har som ordfører vært forsiktig med å tulle med det selv. Jeg skal ta ansvaret for det som er skjedd i min tid, sier Aspeli.

Stuperne. Hvem som til våren skal stupe først av Hamars gamle superstupere, Kamilla Gamme eller Jon Grunde Vegard, er et åpent spørsmål. Kolstad, Tom A.

Frykter slarkPå Hamar bor to av landets mest meritterte stupere, Jon Grunde Vegard (56), med hele 68 NM-titler og ti nordiske mesterskap, og Kamilla Gamme (45), nummer syv i 10-meterfinalen i OL i Seoul i 1988. For A-magasinet falt det seg helt naturlig å innkalle de to til en samtale ved tårnet.

Men Hamar er ingen stor by. Høyst tilfeldig oppdaget vi by— og bygdelistens forhenværende ordfører Einar Busterud da vi sirklet etter parkeringsplass før møtet vårt med stuperne. Busterud, som søker comeback som ordfører neste høst, sa uten videre ja til å bli med på befaringen. Og sannelig slumpet vi også over turistsjefen for Hamar, Ringsaker, Stange og Løten, Tor Rullestad, som var ute og ordnet med en båt.

Stående ytterst på en flytebrygge i småbåthavnen på Tjuvholmen, sammen med stuperne, eks-ordføreren og A-magasinets utsendte, og med det uferdige stupetårnet på kloss hold, mumlet turistsjef Rullestad, en mann som jobber med Hamars omdømme:

— Dette blir glømt.

Rullestads poeng: Om noen år, når medieoppslag er blitt gamle, og folk rundt i landet har fått ledd fra seg, kommer de fleste rett og slett til å se at Hamar har fått et kjempefint stupeanlegg ved en super badeplass midt i byen.

Stuperne Grunde Vegard og Gamme har fulgt saken helt siden de for seks år siden ble tatt inn som jurymedlemmer til en konkurranse der skolebarna i byen skulle få tegne stupetårn. Kamilla Gamme synes, som andre, at det er leit med problemene som har meldt seg underveis, og at man må lære av dem.

— Men resultatet kommer til å bli bra, sier Gamme.

Grunde Vegard har for sin del lenge ment at stupeanlegget burde festes til en real, støpt såle på Mjøsas bunn, og dermed stå bunn fast. Det hadde vært lettere, billigere og bedre, mener Vegard.

— Jeg tror ikke, når Mjøsa er på sitt verste, at en flytende løsning rundt tre stålpåler holder. Det blir slark, sier landets mestvinnende stuper.

Får han rett, er det all grunn til å vente ytterligere medieomtaler fra Hamar.

— Hvem av dere skal ta første stup under åpningsseremonien neste år?

Grunde Vegard peker på Gamme. Gamme på Grunde Vegard.

— Kanskje et synkronstup?

— Det blir i så fall den første synkrone beslutningen hittil i denne saken, innskyter eks-ordfører Busterud.

Billig på Gjøvik

På vei hjem fra Hamar tok vi turen innom Gjøvik. Der, i nabobyen på Mjøsas vestside, er et helt nytt stupetårn tatt i bruk for noen uker siden. Det står anonymt plassert på Englandsodden nord for byen, ble reist på dugnad av Gamlepumpa båtforening, med materialer betalt av kommunen. Sluttsummen kom på 30 000 kroner.

Det var dårlig med folk på stranden, vi traff bare en godt voksen mann med sykkel ved stupetårnet på Gjøvik. Han hadde ingen kommentar til de aktuelle hendelser på Hamar.

halvor.hegtun@aftenposten.no

Andre siden. På Gjøvik, på den andre siden av Mjøsa, har de løst saken slik for 30 000 kroner. Kolstad, Tom A.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Hamarsinger har skrevet 2000 innlegg i debatten om hvor ny jernbanestasjon skal ligge. 11 byer på Østlandet skal gjennom samme runde.

  2. A-MAGASINET

    Hard asfalt - myke hender

  3. A-MAGASINET

    «Dessverre blir man kalt en dårlig mor dersom man er opptatt av utseendet etter fødsel»

  4. A-MAGASINET

    En sen debut

  5. A-MAGASINET

    - Jeg har smakt rabarbra for første gang. Med masse sukker. - Sukker? Det er ikke lov tror jeg

  6. A-MAGASINET

    – Latterlig kjerring, sa de