A-magasinet

Selvmord blant unge: – Vi klarer ikke å nå frem og oppdage dem i tide

Tre av fire unge som tar livet sitt, er gutter. Hjelpeapparatet mangler et språk de forstår, sier forsker.

Professor i psykiatri Lars Mehlum sier selvmord er et stort og undervurdert samfunnsproblem. Foto: Morten Uglum

  • Anette Aasheim
    Journalist
  • Ingunn Røren
    Journalist

– Vi vet ikke nok om problemene unge sliter med. Vi klarer ikke å nå frem og oppdage dem i tide, fastslår professor Lars Mehlum. Han leder Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Selvmord er i dag den fremste dødsårsaken blant unge under 30 år, og tallene går ikke ned. Det bekymrer flere forskere vi har snakket med. A-magasinet fortalte fredag historiene til ni unge som har tatt sitt eget liv. I en undersøkelse vi har gjort blant 171 etterlatte, kom det frem at flere slet med mobbing eller håpløshet.

Flere sa også at de grudde seg til hverdagen. En hadde mistet troen på at han kunne utrette noe som helst.

– Ungdom har langt mindre erfaring med problemer enn voksne. Mange vet ikke at det finnes hjelp å få, sier Mehlum.

Klarte det med korona

Artikkelen i A-magasinet har skapt stort engasjement. På sosiale medier etterlyser flere mer åpenhet. Det snakkes for lite om selvmord, mener mange. «Hvorfor er ikke politikere og helsemyndigheter mer bekymret for unges psykiske helse?» og «vi kan ikke la unge mennesker dø på denne måten», er blant reaksjonene på Twitter.

– Selvmord er et stort og undervurdert samfunnsproblem i Norge, sier Mehlum. Han mener vi først og fremst mangler kunnskap, og at det ikke satses nok på forebygging blant ungdom.

– De fleste unge tar ikke livet sitt. Men en stor andel av alle dødsfallene blant unge, er selvmord. Unødvendige dødsfall, sier professoren.

Han viser til koronapandemien.

– På få måneder har man funnet en vaksine. Det er ganske imponerende. Det er blitt satset milliarder av kroner. Dette viser at om noe er viktig nok, klarer man det, mener han.

– Paradokset er at det dør flere unge av selvmord enn av koronaviruset.

Må ha fokus på guttene

Syv av de ni A-magasinet fortalte om, var gutter.

For en 17 år gammel gutt stoppet hjelpen opp da han ikke lenger ville prate. Han satt på legekontoret og bare så ned i mobilen. En annen hadde vært i kontakt med Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup). Han var dypt deprimert. Det var en så vond opplevelse at han bestemte seg for aldri å søke hjelp mer.

– Når hjelpen ikke virker, er det lett å gi opp, påpeker Mehlum.

– Hjelpen man gir, må ha dokumentert virkning. Vi kan ikke ta oss råd til å bruke metoder som ikke er kunnskapsbasert når det gjelder ungdom, sier Lars Mehlum. Foto: Morten Uglum

Han etterlyser et økt fokus på guttene og mener vi nå må prioritere å se på hva som skal til for å hjelpe dem. Selvmordsstatistikken viser at over 70 prosent av de unge som tar livet sitt, er gutter. Internasjonal forskning viser også at selvmord blant unge gutter øker. Vi vet for lite om dem, mener Mehlum.

Les også

Stor spørreundersøkelse: Halvparten hadde fortalt noen om selvmordstankene sine

– Det meste vi kan om hva som hjelper, er hentet fra studier der flertallet av deltagerne har vært jenter. Det er også flest jenter som bruker hjelpetiltakene. Dette handler om kommunikasjon. Hjelpeapparatet må ha et språk som guttene kjenner seg igjen i, sier psykiateren.

– Vi trenger å vite mer om hva som kan styrke selvfølelsen og redusere psykiske vansker hos guttene som sliter. Det er ikke sikkert virkemidlene fungerer like godt på gutter som på jenter.

Mangler mannlige terapeuter

Forskeren tror at det å vokse opp med et distansert forhold til en far, kan skape større problemer enn vi tror. Barn som sliter, har ofte et problematisk forhold til faren sin. Disse barna er mer sårbare, mener han og påpeker:

– Samtidig er det stor mangel på mannlige terapeuter i behandlingsapparatet.

Mehlum etterlyser øremerkede midler til selvmordsforebyggende tiltak og større fokus på psykisk helse i skolene.

– Vi må oppjustere psykisk helse og eksistensielle temaer. Ungdom må lære å snakke om vanskelige følelser, hvor man kan få hjelp og hva som skal til for å hjelpe en kamerat.


– Vis at du bryr deg

En tredjedel av barn og unge forteller at de har hatt selvmordstanker. Men Mehlum understreker det skal mye til for at noen velger å ta sitt eget liv.

– Da handler det ofte om en sterk og uutholdelig psykisk smerte. En manglende tro på at man kommer til å få det bedre, og at ingen kan hjelpe, sier han.

Mehlum har ett råd: Ikke tilby en tenåring et seks måneders langt behandlingsopplegg. Det vil bare skremme. Opptre heller som selger, foreslår han. Sett foten i dørsprekken og spør ganske enkelt om de har lyst til å prøve noe, kun et par ganger.

– Et halvt år er en evighet for en som nettopp har begynt på livet, som egentlig har planer om helt andre ting.

– Hva bør man gjøre hvis man er bekymret?

– Si rett ut til tenåringen din: Jeg får ikke fred for dette her før du og jeg snakker om det. Vær direkte og tydelig, men ikke bli sint. Vis at du bryr deg. Er du det minste i tvil om de sliter med selvmordstanker, så spør. Får du ikke til dette, så sørg for at de får snakke med en som får det til.


Hør podkasten om Mathias. Han døde 17 år gammel:

Les mer om

  1. De orket ikke leve
  2. Selvmord
  3. Psykisk helse
  4. Barn