A-magasinet

Lee Miller badet i Hitlers badekar og var modell for Picasso. Så ble hun gourmetkokk.

Lee Miller levde et spektakulært liv som krigsfotograf, modell og kunstner. Få vet at hun også var en dedikert kokk.

  • Marianne Wie

– Det forundrer meg hvordan hun var forut for sin tid med alt hun gjorde, med sin fotografering, sin livsstil og sine tekster, sier Ami Bouhassane (40), Lee Millers barnebarn.

Bouhassane står i sitt landlige kjøkken på Farley Farm i idylliske Sussex, sør i England. Bestemoren flyttet hit etter annen verdenskrig, og det var her hun utviklet sin interesse for matlaging og underholdt sine kunstnervenner.

Dette kapittelet i krigsfotografens begivenhetsrike liv er langt mindre kjent enn hennes modellkarrière, hennes kunstnervennskap, og ikke minst, hennes fotojournalistikk fra annen verdenskrig. Men nå, etter å ha samlet stoff i ti år, gir barnebarnet Ami Bouhassane ut boken Lee Miller: A Life with Food, Friends & Recipes på norske Grapefrukt forlag.

Ingrediensene i boken er anekdoter fra Lee Millers utrolige liv, fotografier fra hennes privatliv og profesjonelle karrière samt 100 av hennes publiserte og upubliserte oppskrifter.

– Det har vært skrevet lite om min farmors matprosjekter. Som oftest er det nevnt i et lite notat mot slutten av en fotoutstilling, og folk ler av hennes blomkålbryst samt andre surrealistiske retter, sier Bouhassane.

– Men det var ikke bare lek, hun var målrettet.

  • Da Sarah Cecilie så bilde av seg selv på melkekartongen, fortsto hun at hun var blitt bortført

Stoppet av menstruasjonsbind

Amerikanske Lee Miller er kvinnen som ved en tilfeldighet ble en dyrket fotomodell, som senere gjorde en eventyrlig karrière som fotograf og krigskorrespondent, og som etter krigen pakket det hele bort innerst på loftet.

Modellkarrièren hennes startet i 1927, da hun var 20 år gammel og ble reddet fra å bli overkjørt i New York av Conde Nast, mannen som sto bak magasiner som Vogue og Vanity Fair. Én måned senere prydet ansiktet hennes forsiden av Vogue, og de neste månedene poserte hun hyppig for datidens anerkjente fotografer. Men da et bilde av henne ble brukt i en annonse for menstruasjonsbind i 1928, var modellkarrièren over.

Neste kapittel i Lee Millers bohemske liv fant sted i Paris, der hun oppsøkte motefotografen, kunstneren og surrealisten Man Ray. Hun ble hans assistent, samarbeidspartner, modell og elsker.

Millers kropp er foreviget i utallige kunstverk, blant annet er det er hennes lepper Man Ray malte i «The Observatory Time – The Lovers» (1934) og hennes vennskap med Pablo Picasso førte til at han malte flere kubistiske portretter av henne, blant annet «Portrait of Lee Miller a L’Arlésienne» (1937).

Piknik i parken, Lee Miller (bakerst) og vennene Nusch Eluard, Paul Eluard, Man Ray og Ady Fidelin under en surrealistisk lunsj i Cannes i 1937. Foto: Roland Penrose. © Lee Miller Archives, England 2017. All rights reserved. leemiller.co.uk

I Hitlers badekar

Det var også i Paris hun etter hvert møtte sin ektemann, den britiske surrealistiske maleren Roland Penrose. De to flyttet til London, og da trusselen om krig lå over Europa, fikk Miller jobb som motefotograf for Vogue.

Millers venn, krigskorrespondenten og fotografen David E. Scherman, foreslo at hun skulle bli krigsfotograf. Det var midt i blinken for Miller at stillingen også ga henne tilgang til nylonstrømper, sigaretter, alkohol og fester.

I årene som fulgte arbeidet hun som fotojournalist for Vogue. Hennes hjemsøkte bilder av frigjøringen av konsentrasjonsleirene Dachau og Buchenwald i april 1945 er fotojournalistikk på sitt mest forstyrrende og brutale.

Da jobben var gjort, ble hun og Scherman innlosjert i en tom leilighet i München. Den forrige beboeren het Adolf Hitler. Bildet Scherman tok av Miller som vasker av seg asken fra leiren i førerens badekar, ble et av etterkrigstidens mest kontroversielle.

Tyske kvinner lager mat i ruinene i Nurberg i 1945. Foto: Lee Miller

– En funksjonell alkoholiker

Opplevelsene som krigskorrespondent kostet Lee Miller dyrt. Etter krigen slet hun med posttraumatisk stressyndrom, og hun utviklet store alkoholproblemer.

– Alkoholen var medisin mot all smerten hun uten tvil kjente på, sier Millers sønn Antony Penrose.

– Det meste av arbeidet under krigen var utført under påvirkning av alkohol. De hadde ingen andre måter å takle smerten på. Jeg kritiserer dem ikke, for jeg ville sikkert gjort det samme selv, sier han.

Men det var ikke bare krigen som ga Lee Miller traumer. I barndommen skal hun ha blitt voldtatt av en bekjent av familien. Familien holdt voldtekten hemmelig i frykt for at hun ikke kom til å bli gift eller få seg en god jobb. Lee Miller snakket aldri selv om opplevelsen, den ble først kjent da sønnen begynte å grave i sin mors fortid da han arbeidet med biografien The Lives of Lee Miller (1988).

– Jeg var på leting etter driveren som lå bak alt hun gjorde. Hva var det som hindret henne i å forme meningsfulle kjærlige forhold, og hva var det som gjorde henne så beskyttende ovenfor alle som var svakere enn henne selv? Hvorfor var det vanskelig for henne å vise hengivenhet? Det var da han stilte de samme spørsmålene til sin onkel, Millers bror, at han endelig fikk svaret.

Antony beskriver sin mor som en funksjonell alkoholiker. Hun var for det meste full, men viste det sjeldent.

– Hun var flink til å skjule det, men av og til under følelsesmessig press ble det mer åpenlyst.

I forordet i kokeboken hans datter nå gir ut, skriver han at Farley Farm var stille på ukedagene, men i helgene ble kjøkkenet fylt opp av kunstnervenner som lagde mat i fellesskap, hakket grønnsaker og drakk whisky.

Da Lee Miller la bort kameraet, var det på kjøkkenet hun fikk utløp for sin skapertrang. Men først nå, 40 år etter hennes død i 1977, er oppskriftene hennes samlet i en kokebok. Foto: Roland Penrose

Rundreise i Norge

For da Penrose vokste opp på 1950- og 60-tallet handlet det meste i morens liv om mat. Kameraene var lagt bort, fotografiene pakket ned. Etter hennes død i 1977 fant familien 60.000 fotografier og negativer på loftet i Farley Farm.

Lee Miller hadde startet et nytt liv etter krigen, denne gangen som gourmetkokk. Hun etablerte urte- og kjøkkenhage og deltok i utallige matlagingskonkurranser.

Hennes matinteresse hjalp henne å etablere nye vennskap, som for eksempel med Bettina McNulty. Sammen laget de reportasjer og utviklet oppskrifter. I 1965 vant Lee Miller en smørbrødkonkurranse arrangert av «The Norwegian Food Centre in London». Gevinsten var en tre ukers rundreise i Norge. Lee Miller lot mann og barn være igjen på Farley Farm og tok McNulty med på turen.

Lee Millers mat rekonstruert av venninnnen Bettina McNulty. Foto: Levent Ultanur

Etter rundreisen i Norge fant hun opp et smørbrød hun beskrev som en mulig «dagen derpå-kur» med sild, en rå eggeplomme, hakket agurk og løk, servert med en hodepinetablett og en tår med iskald sprit.

Bouhassane beskriver bestemoren som en utrolig kreativ person, som i matlaging fikk utløp for sin skapertrang:

– De tekniske duppedittene, oppskriftene og konkurransene. Hun var veldig intelligent, og matkonkurransene ga henne den utfordringen hun trengte.

Analog fotografering og matlaging har også flere likhetstrekk, mener Bouhassane:

– Det må gjøres rett, ellers får det konsekvenser. Rører du melet i kakedeigen for lenge, går det galt. Overeksponerer du filmen, blir den for lys. Det er en teknisk prosess, og det var den type ting min farmor likte.

Hver søndag fra april til oktober kan man oppleve hagen, kjøkkenet, spisestuen og Lee Millers arbeidsværelse på Farley Farm i Sussex. Foto: Marianne Wie

Å vaske opp uten vann

Lee Miller var en praktisk dame, hun hadde drevet fotostudio, reist, levd og overlevd i krigssoner samt nytt luksus av beste klasse. Hun kunne fikse elektriske problemer og plukke opp triks av alle slag. For eksempel hvordan vaske opp i ørkenen ved å pusse panner og tallerkener med sand.

– Alt blir skinnende rent og polert med en gang, skrev hun i sine notater.

Bouhassane har arbeidet med sin bestemors fotografier de siste 19 årene, men det er gjennom dagbøkene og notatene at hun føler hun virkelig har lært henne å kjenne.

– Hadde jeg hatt mulighet til å treffe henne, ville jeg sikkert blitt helt stiv og ikke visst hva jeg skulle si, men det er mange ting jeg gjerne skulle ha spurt og snakket med henne om.


Kilder: «The Art of Lee Miller» av Mark Haworth-Booth. V & A Publications. «The home of The Surrealists. Lee Miller, Roland Penrose and their circle at Farley Farm House» By Antony Penrose. Penrose Film Production LTD. Lee Miller Archives. www.leemiller.co.uk

Les mer om

  1. Krig
  2. Lee Miller
  3. Adolf Hitler
  4. Litteratur

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Der ingen skulle tro at bøker kunne bo

  2. A-MAGASINET

    Quisling nektet for kjennskap til jødeforfølgelsen. Nå kobles han direkte til plyndring av et jødisk hjem i Oslo.

  3. A-MAGASINET

    Krigshelten Ragnar Ulstein: – Friheten skal vare evig

  4. A-MAGASINET

    Åtte år gammmel postet han tanker på Twitter. Året etter ga Bao Nakashima ut sin første bok.

  5. A-MAGASINET

    En av høstens store TV-serier er tysk krim fra 1920-tallet. Hvorfor ikke bare begynne på den i bokform?

  6. A-MAGASINET

    Diktene som gir menn klump i halsen