A-magasinet

Det er forskjell på mennesker og dyr. Men i jernalderen så de ikke helt sånn på det.

Mennesker ble til dyr og dyr til mennesker i det riktig gamle Norge.

  • Halvor Hegtun
    Halvor Hegtun
    Journalist

Det er forskjell på mennesker og dyr.

Uten dette skillet hadde det vært vanskelig for oss å gå på jakt. Sende gris og sau til slakteri. Spise kjøttkaker og karbonader. Avlive katter og hunder når de begynner å skrante.

Etter kristen tradisjon ble mennesket sjef fra aller første stund. Gud bestemte på den sjette dag at mennesket skulle «råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden».

Charles Darwin påpekte senere det nære slektskapet vi har til apene. Men vår særstilling er blitt stående til denne dag. Menneskelivet er ukrenkelig. Dyrene skal stelles pent med. På linje med menneskene er de dog ikke.

Bissel med dyrehode, muligens en katt. Fra Gran på Hadeland. Ellen C. Holte, Kulturhistorisk museum

Menneskedyr og dyremennesker

Men det var tider i Norge da folk tenkte annerledes om disse tingene. Fabelaktige dyr heter en utstilling som snart åpnes på Kulturhistorisk museum i Oslo. Her vises dyredekorerte smykker, våpen, redskaper og andre gjenstander fra tidsrommet 400 til 1100.

I disse århundrene lot det ikke til at menneskene hevet seg over andre skapninger. Ofte møtte de dyrene med ærefrykt og beundring. Guder og mennesker prøvde til og med å skifte ham for å bli dyr.

Odin skapte seg om til både slange, fisk og fugl. Ravnene hans, Hugin (Tanke) og Munin (Hukommelse), fløy hver morgen ut i verden for å samle kunnskap og klokskap. I vikingtiden var berserker og ulvhedner noen særlig handlekraftige villkrigere. Berserkene var kledd i bjørnefeller, derav navnet (ber bjørn). Ulvhedner var menn i ulveham.

Les hele saken med abonnement