Klarer ikke følge opp unge med selvmordstanker

Om unge som sliter med selvmordstanker får hjelp av BUP, avhenger av hvor de i landet de bor. Helsegransker frykter at de havner i et slags ingenmannsland og ikke får hjelp.

Selvmord er den fremste dødsårsaken blant unge under 30 år, og tallene går ikke ned. A-magasinet fortalte før påske historiene til ni unge som tok sitt eget liv.

For flere av dem stoppet hjelpen opp. En gutt ville ikke prate, en annen syntes hjelpen han fikk var en vond opplevelse.

På oppfordring fra Aftenposten har Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) gått gjennom varsler og bekymringsmeldinger de har fått om selvmord blant unge pasienter de siste to årene.

Gjennomgangen viser at en fjerdedel av pasientene under 25 år som tok sitt eget liv, ble vurdert til å ha lav selvmordsrisiko.

Alle hadde en kjent psykisk lidelse og hadde mottatt helsehjelp. Det er disse tilfellene som er varslingspliktige.

Kartleggingen viser også at fire av ti unge pasienter ikke var innlagt til psykiatrisk behandling. Tre av de som var innlagt, tok livet sitt rett etter utskrivelse.

Direktør i Ukom Pål Iden er redd kompliserte organiseringer og fragmenterte helsetilbud gjør at mange unge med selvmordstanker ikke får hjelp.

• Omfattende undersøkelse: Halvparten hadde fortalt noen om selvmordstankene

Hjelpen avhenger av hvor du bor

Ukom har ansvar for å granske helse- og omsorgstjenester i Norge. I rapporten «Ungdom med uavklart tilstand» slår de fast at det er svært uklart hvem som har ansvaret for barn og unge som har det vanskelig over tid. Oppfølgingen av dem er mangelfull, og det er risiko for at de som trenger psykisk helsehjelp, ikke blir fanget opp.

Direktør Pål Iden mener systemet med å henvise barn og unge videre kan føre til at de som ikke får hjelp, havner i et «slags ingenmannsland, der all behandling kan stoppe opp». Han frykter at prosessen kan påføre dem nye skuffelser og en opplevelse av ikke å bli tatt på alvor.

– For de ungdommene som nå rammes tyngst, er god psykisk helsehjelp like viktig som intensivplasser er for dem som rammes direkte av koronaviruset, påpeker han.

Men for å få helsehjelp hos Barne-og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), må det foreligge en henvisning fra fastlege eller psykolog. Hvor mange av disse henvisningene som blir avslått, varierer imdidlertid stort og er avhengig av hvor i landet man bor. Det viser tall fra Norsk pasientregister. Noen steder avslås 8 prosent av henvisningene, andre steder over havparten:

Barneombudet: Trenger nasjonale føringer

– Vi må tenke helt nytt, mener barneombud Inga Bejer Engh.

Hun etterlyser nasjonale føringer og felles regelverk for rett til helsehjelp hos spesialisthelsetjenester.

– Barn må sikres rett til lik hjelp, uavhengig av geografi.

Barneombudet mener det særlig er tre ting som hindrer at barn og unge får god hjelp:

• Hjelpen hos BUP er i stor grad avhengig av hvor de bor.
• Det er store variasjoner i hvordan kommunene møter lette og moderate plager.
• Hjelpeapparatet i BUP er ikke fleksibelt nok.

– Dagens rammer for hjelp åpner ikke for den fleksibiliteten som kreves for å møte barn på en god måte, sier Bejer Engh.

Hun har bedt regjeringen sette ned et utvalg som ser på hvordan man kan rigge helsehjelpen til barn og unge på en bedre måte.

Slik er gangen i hjelpeapparet for unge som sliter med selvmordstanker:

Helseministeren: – Må satse mer

Helseminister Bent Høie (H) har gitt helseregionene i oppdrag å følge opp variasjonen i antall henvisninger for å sikre at det ikke er uberettiget variasjon i tilbudet.

– Vi har også iverksatt et stort arbeid i regi av Helsedirektoratet og regionene for å se på hva som er det samlede behovet for kapasitet innen psykisk helse. Rett og slett fordi det er stor variasjon mellom regionene, sier han.

– Burde det finnes nasjonale føringer for hva som gjør at BUP innvilger behandling eller avslår?

– Det er derfor vi har innført pakkeforløp for psykisk helse for barn og unge som skal bidra til at vi får en riktigere, men også likere, praksis, i tråd med de faglige retningslinjene.

– Kan du si at barn og unge får et godt nok tilbud uavhengig av hvor de bor?

– Hvis jeg hadde ment at vi hadde et godt nok tilbud i dag, ville vi ikke hadde dette som en høy prioritet for videre satsing.

Helseministeren mener at dem som vurderer behovet for behandling og innleggelse, har en krevende jobb. Innleggelse er ikke alltid den beste hjelpen, påpeker han.

– For mange er det bedre å få hjelp der man kan fortsette å være med familie og venner og være på skolen.

• Les et lengre intervju med Høie om selvmord blant unge her: - Vi har ikke gjort nok