Barneombudet: – Varsellampene bør blinke knallrødt
20 millioner til nullvisjon for selvmord i statsbudsjettet. Få midler til forskning på selvmord. – Å få ned de høye selvmordstallene blant unge krever helt andre løft, sier Barneombudet.
– Historiene i A-magasinet skriker etter handling fra helsemyndighetene. Den hjelpen barn og unge får i dag, står ikke i forhold til det utfordringsbildet historiene viser, sier barneombud Inga Bejer Engh.
Selvmord er den fremste dødsårsaken blant unge i Norge, skrev A-magasinet fredag. Mange kommuner er ikke rustet til å tilby den hjelpen de har behov for, mener Engh.
– Med slike tall bør varsellampene blinke knallrødt. Dette krever helt andre løft en det som er lagt på bordet nå, sier hun.
– Bør bli valgkamptema
I fjor høst vedtok regjeringen en nullvisjon for selvmord da de la frem en handlingsplan for forebygging av selvmord i Norge. I statsbudsjettet ble det likevel bare foreslått å bevilge 20 millioner kroner til disse tiltakene. Halvparten av midlene er øremerket opplysningskampanjer.
Generalsekretær Terese Grøm i organisasjonen Leve er blant dem som reagerer.
– Vi trenger en bred politisk forpliktelse forankret på toppnivå. At alle partier sier: «Dette vil vi satse på», sier Grøm.
– Penger er ikke alt. Men for å få til endringer, trenger vi langt mer enn dette i neste års statsbudsjett. Selvmord bør bli et politisk tema i årets valgkamp. Vi har ikke råd til å la være.
– De 20 millionene viser bare til det som er bevilget til noen av tiltakene i handlingsplanen gjennom statsbudsjettet for 2021. Dette gjenspeiler ikke den totale innsatsen, påpeker helseminister Bent Høie (H).
Fikk ned dødstallene i trafikken
Saken i A-magasinet har skapt stort engasjement. På sosiale medier etterlyser flere at det gjøres mer for å redusere antall selvmord blant unge.
Langt flere unge dør i dag av selvmord enn av trafikkulykker og sykdom. Grøm viser til nullvisjonen for drepte i trafikken. Siden 2002 har tallene på alvorlige ulykker falt kraftig. Nylig ble det likevel bevilget 500 millioner kroner til å bedre trafikksikkerheten for barn og unge da Nasjonal transportplan ble lagt frem.
Terese Grøm
Generalsekretær i Leve
– Å få ned dødstallene i trafikken har kostet mye, men det har også skapt resultater. Grunnen er at politikerne har sagt: Vi kan ikke akseptere at så mange dør i trafikken. Den politiske signaleffekten har forplantet seg videre til folk flest, sier hun.
Mangler vilje til satsing
Grøm får støtte av forsker og psykologspesialist Fredrik Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).
– Man har vedtatt en nullvisjon. Likevel tar 650 mennesker livet sitt hvert år. Da henger ikke pengene foreslått i statsbudsjettet på greip. Regjeringen har laget en modell, men uten vilje til satsing, mener han.
Walby påpeker at det er mer enn åpenhet som må til.
– Alt kan ikke løses ved at vi snakker om selvmord. Løsningen ligger i det strukturelle, på tilgang til hjelp og innhold i hjelpetjenestene.
Fredrik Walby
Forsker og psykologspesialist
Walby har forsket på selvmord i flere år. Han mener det viktigste er å følge opp dem som er i kontakt med hjelpeapparatet, i langt større grad enn i dag. Å skaffe kunnskap om hvordan man kommer i kontakt med dem som sliter, er også avgjørende.
– Jo yngre de selvmordsnære er, desto raskere kan veien til et selvmord være. Det er derfor stort behov for flere forebyggende tiltak, særlig i skolen.
Forskeren mener det viktigste er å følge opp dem som er i kontakt med hjelpeapparatet, i langt større grad enn i dag. Å skaffe kunnskap om hvordan man kommer i kontakt med dem som sliter, er også avgjørende. Det er et stort behov for flere forebyggende tiltak, særlig i skolen, understreker han.
Barneombud Inga Bejer Engh mener alle kommuner må pålegges å ha et bedre tilbud til barn og unge.
– Å tilby et lavterskeltilbud for barn er i dag opp til kommunene selv. Det er helt frivillig. Sett i lys av de voldsomme tallene Aftenposten viser til, kan det ikke være opp til hver enkelt kommune å prioritere et slikt tilbud.
– Hva mener du er et godt lavterskeltilbud?
– Mer enn helsesykepleiere på skolen. Skal kommunene håndtere det store antallet barn og unge som sliter med lette, moderate plager, trenger vi tydelige nasjonale føringer for hva kommunene må ha på plass.
De rakk ikke å bli voksne
Ønsker ikke snakke på et kontor
A-magasinet fortalte fredag om Mathias som tok livet sitt 17 år gammel. Han var dypt deprimert og hadde vært i kontakt med Bup. Det var en så vond opplevelse at han bestemte seg for aldri å søke hjelp mer. Engh mener historien ikke er unik.
Dagens rammer for hjelp åpner ikke for den fleksibiliteten som kreves for å møte barn på en god måte, mener Barneombudet.
– Å sitte på et kontor, ansikt til ansikt med et vilt fremmed menneske, er ofte ikke et godt utgangspunkt for en 15-åring som strever med livet, påpeker Engh.
Hun viser til rapporten «Jeg skulle hatt en Bup i en koffert», som kom i fjor. Her forteller flere unge at de heller ønsket å gå tur eller spille dataspill for at det skulle bli lettere å prate.
– De vil gjøre helt andre ting enn det vi voksne gjør når vi går i terapi. Men fleksibilitet koster. Å gå tur krever ekstra ressurser.
Vil ha mer penger til forskning
For to år siden kartla Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning all forskning på psykisk helse i Norge. Da kom det frem at bare fire prosent av de samlede forskningsmidlene på psykisk helse ble brukt på temaer relatert til selvmord.
– Å bevilge mer penger til forskning på selvmord er et av de viktigste stedene å begynne, sier Terese Grøm.
– Vi trenger å vite mer om behovene for å høre til. Om utenforskap. Om hva mørke tanker egentlig er og hvor de kommer fra. Vi trenger rett og slett å vite mer om hvorfor mennesker tar livet sitt.
Høie: Gjenspeiler ikke den totale innsatsen
Helseminister Bent Høie (H) er enig med forskerne som etterlyser mer kunnskap.
– Fire prosent til forskning på selvmord er ikke godt nok. Psykisk helse utgjør en mindre del av helseforskningen enn fysisk helse, og dette må vi få gjort noe med, sier Høie.
Han påpeker at mye av regjeringens handlingsplan dreier seg om grunnlag for mer forskning.
Helseministeren mener imidlertid at det ikke er riktig å si at det bare er satt av 20 millioner kroner til forebygging av selvmord.
– Den største innsatsen vi gjør innenfor selvmordsforebygging, skjer gjennom bevilgningene til den ordinære helsetjenesten, som skolehelsetjenesten, psykisk helsetilbud og andre tilbud som hjelpetelefoner. De 20 millionene viser bare til det som er bevilget til noen av tiltakene i handlingsplanen gjennom statsbudsjettet for 2021. Dette gjenspeiler ikke den totale innsatsen, påpeker han.
– Hvor mye er satt av til selvmordsforebygging totalt?
– Det er umulig å fastslå. Vi kan for eksempel ikke tallfeste hvilke gode møter i skolehelsetjenesten som forebygger at noen tar livet sitt. Det handler om den totale innsatsen i ulike sektorer, etater og kompetansesentre.
Høie mener likevel at når resultatene ikke er bedre, er det et klart tegn på at regjeringen ikke har gjort nok.
– Det var hele bakgrunnen for handlingsplanen.
