Kreftekspert: «Obama legger lista høyt»

«USA skal finne kuren mot kreft», sier Barack Obama. Kreftspesialist Sigbjørn Smeland mener vi er vitne til en revolusjon innen kreftforskningen som er en nobelpris verdig.

- Kreft skyldes i bunn og grunn en endring i DNA, og ved å kunne se hva som har gått galt i DNA-et til en pasient, vil man i større grad kunne skreddersy medisin til den enkelte. Og få bedre effekt og redusere sannsynligheten for bivirkninger, sier klinikkleder Sigbjørn Smeland ved Oslo universitetssykehus.

— Natt til onsdag holdt president Barack Obama sin siste tale om rikets tilstand, der han sa at USA skal finne kuren mot kreft. Hva var din første reaksjon?

— At verdens mektigste person setter kreft på dagsordenen veier tungt og gir enorm støtte til kreftforskningen. Når han gjør dette, må vi regne med at han har godt informerte rådgivere som er orientert om fremskrittene i forskningen. Hans visjon om at kreft skal fjernes skaper forventninger om både mer ressurser til forskning, forebygging, og at vi får resultater av denne. Han legger lista høyt.

- Hvor sannsynlig er det å løse kreftgåten?

— Jeg tror ikke vi skal ta ham helt på ordet og tro at vi kan kurere kreft helt, men at det er muligheter for stor fremgang, er det ingen tvil om. Målet må være at færre får kreft og at færre dør av kreft. Men behandling er ikke den eneste nøkkelen her, vel så viktig er forebyggingen.

- Hva må vi bli flinkere til?

— Grovt sett går det an å forebygge 50 prosent av krefttilfellene. Å stumpe røyken er det viktigste, som vi har lykkes godt med i Norge. Antall daglige røykere er under en tredjedel av nivået for 25 år siden, og det vil i årene fremover gjenspeile seg i færre krefttilfeller forbundet med røyking. Men antall tilfeller av føflekkreft øker, Norge ligger på verdenstoppen. Vi må være mer forsiktig med soleksponering, og unngå å bli solbrente, særlig i ung alder.

- Flere får kreft enn noensinne, går det da riktig vei?

— Rundt 30.000 nordmenn får årlig en kreftdiagnose, en mer enn fordobling siden 80-tallet. Men dette er først og fremst et resultat av at vi er blitt flere, og at vi lever lenger. Dødeligheten av hjertesykdommer er betydelig redusert, og det bidrar til at levealderen øker. Gjennomsnittsalderen for dem som får en kreftdiagnose er 70 år. Prostata- og tykktarmskreft er blant dem som øker mest, og det er blant eldre. Samtidig har vi fått mer effektive screeningverktøy som gjør at vi oppdager flere krefttilfeller enn før. Også de «ufarlige» tilfellene som ikke utvikler seg til kreftsykdom med spredning.

Mange misforstår etter medieoppslag, mener forsker:

Les også

- Kuren mot kreft finnes ikke

— Hvor ser vi de største fremskrittene i behandlingen?

— Innenfor det som kalles immunterapi. Kort fortalt innebærer det behandling av immunforsvaret til personen med kreft, og ikke kreftsvulsten i seg selv. Tanken er at medisinen får pasientens eget immunforsvar til å drepe kreftcellene. Dette er en revolusjon innen kreftforskning, og jeg ville ikke blitt overrasket hvis det blir en nobelpris ut av dette.

Les mer om immunterapi:

Les også

Når immunsystemet ditt tar opp kampen mot kreft

— Men vil det kunne hjelpe alle med kreft?

— Utfordringen ligger i at det er så mange forskjellige typer kreft, og immunforsvarets evne til å reagere på de ulike krefttypene er veldig forskjellig. Men resultatene er lovende. Et annet stort fremskritt er at man er nærmere i å forstå kreftsykdom ved å se hvordan arvestoffet er endret i kreftcellene. Kreft skyldes i bunn og grunn en endring i DNA, og ved å kunne se hva som har gått galt i DNA-et til en pasient, vil man i større grad kunne skreddersy medisin til den enkelte. Og få bedre effekt og redusere sannsynligheten for bivirkninger. Her har det skjedd en enorm teknologisk utvikling i løpet av det siste tiåret, og det som før tok måneder og år, får vi i dag gjort i løpet av en uke.

- Hvem er ledende innen kreftforskningen?

— Det er ingen tvil om at det totalt sett er de amerikanske instituttene som er i front.

- Hvilken rolle kan norske forskere spille?

— Vi har sterke kreftforskningsmiljøer, spesielt i Oslo. Vi har i nordisk sammenheng et unikt miljø ved Kreftforskningsinstituttet på Radiumhospitalet. Vi har norske forskere som er en del av de beste forskernettverkene i verden. I Norge og Norden har vi særlig god oversikt over kreftutviklingen i befolkningen, og vi kan følge den enkelte pasient gjennom hele livet, vårt Kreftregister er unikt. Det gir oss gode forutsetninger til å ligge i forkant.

- Hvor er flaskehalsene for å ta i bruk ny medisin?

— Det tar i dag for lang tid fra ny forskning foreligger, til beslutningen om at ny behandling skal innføres i Norge. Men jeg mener det er for ensidig fokus på betalingsviljen til det offentlige. Globalt bør oppmerksomheten heller rettes mot legemiddelindustrien som setter prisene for høyt, og dermed begrenser tilgangen for store pasientgrupper. På verdensbasis er det flere som dør av kreft enn av infeksjonssykdommer. Da er det viktig at nye behandlingstilbud blir tilgjengelige for de pasientene som trenger det.

- Hvis USA er i tet, kan vi se en utvikling der flere av de mest ressurssterke drar dit for å få den nyeste behandlingen?

— Jeg tror ikke det. I Norge har vi et helt annet helsesystem enn USA, som gjør at flere pasienter får tilgang til behandling uavhengig av bakgrunn. Erfaringsmessig har all effektiv behandling også blitt tilgjengelig i Norge, selv om selve utprøvningsperioden kan komme tidligere i USA.

- Hvor er vi om 15 år?

— Sjefen ved det anerkjente kreftsykehuset MD Anderson Cancer Center i Houston, Ronald DePinho, sier «gi meg to eller tre tiår, så har vi løst det». Jeg er helt sikker på at vi har gjort store fremskritt innen den tid, og at man i større grad skreddersyr behandling for den enkelte, slik at færre dør og at flere lever bedre med kreft. Og jeg håper at færre får kreft.

Flere lesetips:

Kreften som spredte seg:

Les også

"Folk klager jo over at det er for mange perfekte barn og kantareller i solnedgang på Facebook"

Per Fuggeli:

Les også

"Alle har godt av å bale litt med sitt eget faenskap før de går på apoteket."

Bli med forskerne på Radiumhospitalet:

Les også

Alle norske sykeshus bidrar, 300 pasienter deltar. Nå skal de løse en av mange kreftgåter